Ny medisin mot fedme skal være mer effektiv enn de vi har i dag

Salget av slankemedisin i Norge har steget voldsomt de siste årene. Og folk betaler store summer for å få hjelp til å gå ned i vekt.

Nå gir en dansk studie innblikk i det forskerne selv mener vil være en ny generasjon av medisiner mot fedme.

– Jeg anser medisinene som er tilgjengelige på markedet i dag å være den første generasjonen. Nå har vi utviklet en medisin som påvirker hjernens plastisitet. Og det ser ut til å være veldig effektivt.

Det sier Christoffer Clemmensen. Han er forsker og førsteamanuensis ved Københavns Universitet.

• Med jamne sprøytestikk renner kiloene av Tuva

I forsøk med mus har forskerne sett at den nye medisinen gir dobbel effekt sammenlignet med andre slankemedisiner på markedet.

Studien er publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature.

En trojansk hest

Den nye medisinen bygger videre på hormonet GLP-1, som blant annet brukes i slankemedisiner som Wegovy.

I den nye studien viser forskerne en annerledes måte å bruke dette hormonet på.

Det fungerer nemlig som en slags «trojansk hest» som smugler et spesifikt molekyl inn i hjernen på mus. Rett inn i hjernens eget appetittsenter, forklarer Clemmensen.

– Effekten av GLP-1 kombinert med disse molekylene er veldig sterk, sier forskeren.

Det aktuelle molekylet er tidligere brukt for å behandle kronisk depresjon og Alzheimers sykdom.

– Denne familien av molekyler kan ha en permanent effekt på hjernen. Studier har vist at selv en relativt sjelden behandling kan føre til varige endringer, sier Clemmensen.

Men hvor stort er egentlig behovet for flere slankemedisiner på markedet?

Dette er kun begynnelsen, mener den danske forskeren.

Fåtallet får hjelp via medisiner

I verden lider omtrent én milliard mennesker av overvekt og fedme. Det vil si at de har en kroppsmasseindeks over 30.

Kun 2 prosent av denne gruppen får hjelp til å takle fedmen via legemidler.

– Fedme er en heterogen sykdom med mange forskjellige biologiske årsaker. I framtiden vil det være behov for legemidler med ulike virkningsmekanismer for å hjelpe disse pasientene, sier den danske forskeren til NRK.

Videre forklarer han at dette kan være et alternativ til de som ikke reagerer godt på de eksisterende medisinene man har i dag.

I tillegg tror Clemmensen at den nye oppdagelsen også kan gagne andre.

– I denne studien har vi fokusert på fedme og vekttap, men dette er faktisk en helt ny tilnærming for å levere medisiner til spesifikke deler av hjernen på. Så jeg håper forskningen vår kan bane vei for en helt ny klasse medikamenter.

Lett å få tilbakefall

Åsne Ask Hyldmo er overlege ved Regionalt senter for fedmeforskning ved St. Olav hospital og forsker på langtidsoppfølging etter fedmekirurgi.

Hun sier utviklingen av nye medisiner er viktig, og at det betyr en ny æra i behandling av fedme som er mer tilpasset den enkelte person.

Men overlegen er tydelig på at slike medisiner alene ikke er svaret.

– Overvekt og fedme er svært utbredt og det kreves mer systematiske, forebyggende tiltak på samfunnsnivå for å stoppe utviklingen. Vi må også jobbe systematisk for å stoppe stigmatisering av personer som lever med en stor kropp.

Hyldmo sier også at for den enkelte person som lever med fedme, er det viktigste gjøre endringer av levevaner som man kan klare å etterleve over lang tid. Noen pasienter trenger medisiner i tillegg for å oppnå målet som er å bedre helsen.

– Medisinene er laget for varig bruk. Det vil si at de virker kun så lenge du tar dem, og studier viser at når man slutter å ta dem, får man tilbakefall av fedmen og vektøkning. Det er foreløpig lite langtidsdata på medikamentell behandling, sier hun til NRK.

Nye produkter kommer

Også amerikanerne bruker mye tid på å utvikle nye slankemedisiner.

Og i det siste har man også sett en del studier på stoffet tirzepatid. Dette stoffet skal også kunne redusere kroppsvekten hos personer med fedme mer enn det semaglutid er i stand til, skriver Forskning.no.

Tirzepatid påvirker ikke bare hormonet GLP1. Det påvirker i tillegg et peptid kalt GIP. Peptider, som hormoner, kan også være budbringere opp til hjernen.

Det er det amerikanske legemiddelfirmaet Eli Lilly som har patentet på tirzepatid, og det skal nå være godkjent for salg i Norge.

Hittil er det nye legemiddelet fra Danmark kun testet på mus, men håpet er at kliniske undersøkelser kan starte allerede neste år, ifølge Clemmensen.

Forskerne har heller ikke observert unormale bivirkninger.

– Inntil videre har vi kun sett bivirkninger som stemmer med det vi kjenner fra andre medisiner med GLP-1. Men vi fortsetter med flere studier rundt sikkerheten.