Nordmenn har kjøpt slanke­medisiner for over 420 millioner i år

Historia til medisinene som blir brukt av Hollywood-kjendiser og helt vanlige nordmenn starta på en lab i Danmark for rundt 35 år sia.

Mens «Dirty Dancing» gikk på kino oppdaga forskere hormonet GLP-1 som blir laga naturlig i tarmen vår.

I det Erlend Loe ga ut «Naiv Super» i 1996 blei det også oppdaga at GLP-1 er med på å styre sultfølelsen vår.

Først blei en kunstig versjon av hormonet brukt i behandling av diabetes. Etter hvert så forskerne også at pasientene gikk ned i vekt.

Men det er først de siste par åra at det virkelig har tatt av. Folk har begynt å bruke diabetesmedisinen Ozempic til slanking, og nye medisiner med større effekt på vekta har blitt godkjent i Norge.

Resultatet er at medisiner for å gå ned i vekt nå er på topplista over medisinsalg i Norge.

Prislappen så langt i år? 427 millioner kroner. Den blir betalt av pasientene sjøl. For staten vil ikke legge ut for slankemedisinene.

Ekstrajobber for å få råd

I Brumunddal, litt nord for Hamar, bor Mona Kverneland Langerud. Hun har brukt medisinen Wegovy i to måneder.

– Jeg følte meg ganske desperat, og tenkte at du må prøve noe fordi det gikk utover hverdagen min.

Aleinemora med to barn studerer til å bli sosionom. Men samtidig som hun har pendla til Høgskolen i Lillehammer har vekta gått opp.

– Jeg klarte ikke å bøye meg skikkelig for å ta på meg skoa. Det er flaut, forteller hun.

Først forsøkte hun og fastlegen å skaffe henne en annen slankemedisin, dekka av staten. Men fordi hun ikke har noen sjukdommer i tillegg til overvekta fikk hun nei.

– Da jeg fikk avslaget, gikk jeg i kjelleren og tenkte «jeg må vel få diabetes og leddproblematikk før jeg kan få noen hjelp».

Til slutt foreslo legen at han kunne skrive ut Wegovy til henne. Men da måtte hun betale sjøl.

Prislappen er i utgangspunktet 36.000 kroner i året.

– Jeg er student og alenemor. Jeg har nesten ikke tid, men jeg fikk meg et vikariat i sommer, så jeg har jobba. Og jeg tar på meg tilkallingsvikariater for å ha nok penger til at alt skal gå rundt.

Vil spare penger på lavere doser

Etter åtte uker på medisinen har Mona merka en klar forskjell. Hun har gått ned flere kilo i vekt, og det har blitt lettere å få på seg skoa.

Nå lurer hun på om hun kan rasjonere ut medisinen sin.

Ifølge planen skal hun etter hvert over på ei høyere dose av medisinen. Men det vil koste mer.

– Så har jeg sendt ei melding til legen i dag med spørsmål om kan jeg holde meg på ett milligram, fordi det er faktisk 1000 kroner billigere i måneden enn å øke opp til den anbefalte vedlikeholdsdosen.

Kostnad og effekt

Grunnen til at Mona Kverneland Langerud må betale sjøl er at Legemiddelverket har bestemt at effekten av medisinen Wegovy, som er utvikla for slanking, ikke er effektiv nok i forhold til hvor dyr den er.

Det gjorde at også «søstermedisinen» Saxenda mista plassen sin på blå resept, som er lista over medisiner som staten tar regninga for.

Men det er venta at Legemiddelverket vil revurdere beslutninga fra i vinter etter at en ny studie blir publisert.

Det hjelper lite å bare ta medisinene. I tillegg må man spise sunt. Og effekten av medisinen varer i utgangspunktet bare så lenge man tar den.

Det betyr at kostnaden på rundt 36.000 kroner i året er noe folk må regne med å betale i mange år framover.

I tillegg til Wegovy og Saxenda er det altså mange som får diabetesmedisinen Ozempic for å gå ned i vekt. Ozempic gis ut på blå resept til de som har diabetes. Men en stor del av salget i Norge er på hvit resept, altså at pasientene tar regninga sjøl. Dette trur Legemiddelverket blir brukt til slanking.

Barnefamilier har ikke råd

Hvert år blir rundt 1000 personer henvist til fedmepoliklinikken på St. Olavs hospital i Trondheim. Pasientene her har sjukdommen fedme.

– Folk har et desperat ønske om å ikke ha fedme. Man har prøvd alt når man kommer hit, forteller overlege Rønnaug Ødegård.

Hun jobber til daglig med barn og unge opp til 18 år, og ender ofte opp med å gi forskjellig behandling ut fra hva ungdommene og familiene har råd til.

Det intense ønsket om å få hjelp til å bli friskere gjør at viljen til å betale for medisinene er helt enorm, sier Ødegård.

– Til og med folk som mottar uføretrygd kan i noen tilfeller finne ut at man klarer å få til å prioritere og bruke de appetittregulerende medisinene som er aktuelle.

Men barnelegen synes det er fælt å se på at pasienter ikke har råd til behandlinga som forskning viser har veldig god effekt mot fedme.

– Det finnes ikke noen annen sjukdom i barnemedisinen som stiller i den kategorien, at foreldre ikke har råd til å betale behandlinga.

Både hun og foreldrene veit at alvorlig fedme gjør det mindre sannsynlig at ungdommene kommer til å gjennomføre videregående. De har også redusert sjanse for å delta i arbeidslivet.

– Så det å få ei god behandling for alvorlig fedme så tidlig som mulig er helt avgjørende for å oppnå god helse. Det veit foreldrene når de kommer hit.