Kreft kan være vanskelig å få bukt med. Selv etter endt behandling, kan sykdommen komme tilbake.
Kreft i eggstokkene er et slikt eksempel, da den ofte er aggressiv.
Nå viser ny forskning fra NTNU hvorfor noen kreftceller overlever tøffe kurer med cellegift.
Og ikke bare overlever de – behandlingen kan rett og slett føre til at disse cellene blir resistente og mer aggressive.
– Dette er et stort problem, spesielt hos pasienter der kreften blir oppdaget sent. Det sier Kaisa Lehti til NRK. Hun er professor ved Institutt for bioingeniørfag ved NTNU.
Cellegiften endrer kreftcellene
I Norge blir omtrent 500 kvinner rammet av eggstokkreft hvert eneste år. Rundt 70 prosent av disse opplever tilbakefall.
For å behandle sykdommen er det kirurgi og cellegift med platinaforbindelser som gjelder. Den kan være effektiv i starten, men ofte klarer noen av cellene å motstå giften på sikt.
Nå mener forskerne at dette skjer fordi cellegiften endrer de syke cellene og omgivelsene deres.
– Cellegiften kan forandre måten kreftcellene sender og oppfatter signaler på, forklarer Lehti.
Det viser seg at årsaken ligger i et lag med vev.
CELLEGIFT: Cellegift, også kalt cytostatika eller kjemoterapi, er medisiner som brukes for å svekke og drepe kreftcellene. Det er ofte en effektiv behandling, men av og til fungerer den ikke som den skal.
Foto: Gerry Broome / APDet handler om signaler
De mest aggressive kreftcellene er omgitt av et fibrotisk vev. Dette kalles ekstracellulær matriks eller ECM, og dannes når kroppen forsøker å reparere en skade.
Fra tidligere vet man at kjemiske og mekaniske signaler i slike vev bidrar til at kreft sprer seg.
Nå har forskerne funnet ut at bestemte signaler også kan endre cellenes evne til å motstå den platinabaserte cellegiften.
Behandlingen kan altså bidra til å endre både mikromiljøet rundt kreftcellene, samt evnen de har til å motta signaler.
Mer målrettet behandling
Kaisa Lehti sier det er helt avgjørende med ny kunnskap for å klare å hjelpe utsatte pasienter i framtiden.
– Denne oppdagelsen er lovende med tanke på å finne alternative måter å behandle kreften på. Man kan lage målrettede behandlinger som går på det fibrotiske vevet rundt svulstene, sier professoren ved NTNU.
Og det er ikke bare ved kreft i eggstokkene at dette funnet er relevant, forklarer Lehti.
– Denne dannelsen av fibrotisk vev er et kjennetegn i flere aggressive kreftformer, blant annet i leveren og i bukspyttkjertelen. Derfor kan disse funnene også være til hjelp i andre tilfeller.
Studien er publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature Communications.
