– Forskningen skurrer

– Hvis vi ser på designet som ligger bak og statistikken som er gjort, så er det store mangler ved det, og det er flere ting som skurrer, sier professor i toksikologi Anders Goksøyr, ved Universitetet i Bergen.

Det vakte stor oppsikt da Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) slo fast at oppdrettslaks har mindre miljøgifter enn villaksen. Nå viser det seg at det ble brukt forskjellig framgangsmåte under analysen, noe flere NRK har vært i kontakt med reagerer på.

• Bakgrunn: Mer miljøgift i villaks enn i oppdrettslaks

Hel filet av villaks og deler av oppdrettslaks

Goksøyr reagerer blant annet på at det ble brukt ulike deler av fisken i analysen.

– I villaksen er det brukt hel filet, mens i oppdrettslaksen er det brukt en del av fileten som kalles NQC, Norwegian quality cut.

Teoretisk sett kan utsnittet av oppdrettslaks inneholde mindre miljøgifter enn hele fileten av villaks. NIFES forklarer at de brukte det de hadde tilgjengelig av fisk.

– Oppdrettslaksen er en del av et årlig overvåkingsprogram hvor Mattilsynet tar prøver av oppdrettslaks, med NQC-snitt. I prosjektet på villaks hadde vi hele fisken tilgjengelig, sier leder av forskningsprosjektet, Anne-Katrine Lundebye.

– Hadde det ikke vært ønskelig å ha hele fileten på begge, slik at datagrunnlaget var helt likt?

– Jo, men det hadde vi ikke tilgjengelig her. Det er veldig dyre analyser, så når det allerede var gjort, brukte vi tallene som var tilgjengelige.

• Les også: – Irrelevant å sammenligne villaks med oppdrettslaks

Samleprøver og enkeltprøver

Goksøyr reagerer også på at det ikke er oppgitt alder på fisken i undersøkelsen, da miljøgifter lagres med tiden.

I tillegg påpeker han at det er brukt samleprøver av oppdrettslaksen, hvor de regner ut gjennomsnittet for fem og fem laks, mens på villaksen er det brukt enkeltprøver.

Lundebye forklarer at dette kommer av EU-standarder der prøver tas i samleprøver.

– Mens for å vite mer om variasjonene mellom individene, som vi hadde mulighet til i villaksstudiet, har vi analysert de enkeltvis, sier hun.

– En fjær har blitt til fem høns

NIFES er knyttet til Nærings- og fiskeridepartementet. Fiskeriminister Per Sandberg uttalte i fjor at Havforskningsinstituttet skal være et næringsvennlig institutt, og at instituttet skal dele de politiske ambisjonene om vekst i sjømatnæringen.

– Er det dette vi står overfor her?

– Jeg har ikke kontakt med fiskerministeren, og vil ikke si at dette er næringsvennlig. Vi har skrevet en artikkel basert på de funnene vi fant, sier Lundebye.

Goksøyr vil ikke kommentere det, men påpeker at man i andre tilfeller kanskje ville hatt problemer med å publisere slik forskning.

– Det er en fjær som har blitt til fem høns i beste fall. Utover det vet jeg ikke om jeg skal kommentere mer.

• Les også: Avviser at han truer uavhengig forskning