Anne Jannice Krogstad har bodd i fosterhjem i Steinkjer sammen med broren sin siden hun var ett år. Til høsten drar hun til Stavanger for å studere barnevern, men hun vet at hun alltid kan komme hjem igjen.
– Jeg har vokst opp her og har all tilknytningen min her. Selv om jeg flytter til en annen plass kan jeg komme tilbake og ha familie, venner og rommet mitt her. Hvis det er noe jeg lurer på eller er bekymret for kan jeg bare ringe hjem, forteller hun.
- Les også: Fosterhjem reddet Stine
Men ikke alle er like heldige som Anne. Noen fosterforeldre ser på oppgaven som en jobb fram til fosterbarnet er myndig, og unge som bor på institusjon må klare seg selv etter de har fylt 18 år.
- Les også: Tjener milioner på barnevern
Havnet på psykiatrisk avdeling
Sandra Sicilie Hansen er barnehjemsbarn og har ikke hatt et trygt fosterhjem å vokse opp i. Hun fikk beskjed fra barnevernet om å klare seg selv som 19 åring.
– Da jeg var litt over 18 år flyttet jeg i egen leilighet. Jeg fikk ettervern, men det avsluttet de på 19 års dagen min, forteller hun.
Følelsen av å stå helt alene uten nettverk og noen å forholde seg til ble for voldsom. Sandra droppet ut av skolen og ble lagt inn på psykiatrisk avdeling. I dag er hun 23 år og fortsatt avhengig av psykiatrisk hjelp.
– Selvfølgelig skal man klare seg selv når man er voksen, men hvor mange familier er det som kaster ut ungene sine på 18 års dagen og kutter de helt av? For barnevernsbarn er det nesten sånn, mener hun.
- Se dokumentaren: Ingens barn
– Loven fungerer ikke
I dag jobber Sandra i Landsforeningen for fosterhjemsbarn. Hun mener at loven om ettervern for fosterhjemsbarn ikke fungerer.
I 2009 ble loven endret for å styrke omsorgen til ungdom i barnevernet. Nå har de krav på ettervern fra barnevernet inntil de er 23 år. Likevel er det mange som blir overlatt til seg selv når de er 18 år.
– Barnevernstjenesten må følge loven og ikke finne masse smutthull for å unngå å bruke penger på en ungdom, sier hun.
- Les: Barn på oppsigelse
- Les: Stor mangel på fosterhjem
Vil ha oppfølging lenger
Norsk Fosterhjemsforening er glad for at loven om ettervern ble innført i 2009, men synes ikke den fungerer optimalt.
– Vi synes man burde gi ungdommmene oppfølging til de er ferdige med utdanning ut over 23-årsgrensen. De har opplevd mye og trenger et fast hjem mer enn mange andre, sier generalsekretær Tove M. S. Wahlstrøm i Norsk Fosterhjemsforening til NRK.no.
– Uklare regler
Det er ungdommene selv som bestemmer om de vil ha ettervern. Wahlstrøm er bekymret for de som ikke velger å benytte seg av ordningen.
– Det er jo de som ofte trenger det mest, men mange er lei av barnevernet og vil bare ut av det. Jeg er redd for at systemet ikke fanger opp disse, sier hun.
Wahlstrøm synes reglene er uklare for hva som skjer når fosterbarnet har fylt 18 år.
– Loven forvaltes forskjellige i hver kommune, og mange fosterforeldre vet ikke hvilken rolle de skal ha. Det gjør ungdommene usikre. Det bør bli klarere og mer fleksible regler når det gjelder ettervern.
Ber kommunene skjerpe seg
Nå ber fylkesmannen i Sør-Trøndelag kommunene være grundigere i undersøkelsene før de avskriver barnevernsungdom.
– Det er ikke uten grunn at barnevernsloven ble skjerpet inn. Det var nettopp fordi at det var en del ungdommer som glapp i det de fylte 18 år og slik skal det ikke være, sier underdirektør Jostein Krutvik til NRK.no.
Det er fosterfaren til Anne Jannice enig i.
– Det er klart at vi ikke kan kaste dem ut når de er 18 år, det er jo da de virkelig trenger oppfølging i forhold til å starte sitt eget liv, sier John Anders Lillemark.
I dag bor 8526 barn og unge i fosterhjem i Norge. 828 av dem bor i Trøndelag, ifølge Bufetat. Regjeringen har sagt at de skal styrke det kommunale barnevernet i år.
