Fosterhjem reddet Stine

Den tøffe oppveksten til 18-år gamle Stine Slettås Machlar har satt dype spor. Hun er født med celebral parese og opplevde sterk omsorgssvikt i hjemmet.

– Det verste spørsmålet jeg kunne få, var hvordan jeg hadde det. Da følte jeg at jeg måtte lyve, forteller Stine Slettås Machlar til NRK.

• – Fosterbarna bør kreve erstatning
• Barn på oppsigelse

Skrikende behov

Behovet for nye fosterhjem er skrikende. Tall fra desember 2009 viser at det nå er 618 barn på landsbasis som er aktuelle for plassering i fosterhjem.

Til gjengjeld er bare 451 hjem klare til å ta imot fosterbarn.

Dårlige rammevilkår for fosterfamilier er en av grunnene til at mangelen på fosterhjem er så stor, tror Anita Ødegård Staven i fosterhjemstjenesten i BUF-etat region Midt-Norge.

– Sånn som det er i dag er det for dårlig. Godgjørelse, sykepenger og pensjonspoeng må opp på dagsorden, sier Ødegård Staven til NRK.

• 40 barn mangler hjem
• Stor mangel på fosterhjem

(Artikkelen fortsetter under tabellen.)

REGION	Barn som venter på fosterhjem	Fosterhjem klare, men ikke tatt i bruk
Øst	99	102
Midt-Norge	118	68
Sør	151	122
Nord	98	86
Vest	152	73

– Visste ikke om noe bedre

Da hun var ti år gammel ble hun hentet fra hjemmet og plassert i en barnevernsinstitusjon i påvente av å få et fosterhjem.

• Se Brennpunkt:Ingen barn

– Du er på en fremmed plass. Du vet ikke hvem de er. Jeg var ikke klar for å skjønne at de skulle jobbe med meg og hjelpe meg, sier Stine.

Barnevernet har som målsetting å finne et egnet fosterhjem innen seks uker.

Selv om man i 2009 har opplevd en bedring, venter fortsatt nesten 7 av 10 barn lenger. Stine måtte vente i tre år.

– Jeg vil ikke påstå at jeg levde de tre årene, men jeg visste ikke hva som var bedre. Uansett var det bedre enn det som hadde vært, sier Stine

Sårene gror

Etter tre års venting på institusjonen kunne Stine endelig startet livet på nytt. Fosterfamiliens omsorg for henne gjorde at sårene nå kunne begynne å heles.

– Det at noen ville ha meg og se det gode i meg har forandret meg mye som person. Jeg har blitt mer åpen og jeg ser at jeg er verd noe. sier Stine.

Etter fem år i fosterfamilien har hun blitt en del av familien og føler seg ikke som en som kommer utenifra.

– Selv om jeg ikke har noe kontakt med mine biologiske foreldre, har jeg likevel et nettverk og mine nærmeste i fosterfamilien, sier Stine.

- Ta i mot fosterbarn!

Med god hjelp fra sin nye familie, har Stine reist seg og nå vil hun inspirere andre til å ta i mot fosterbarn.

– Jeg vil fortelle om hvordan livet mitt var og hvordan det har blitt. Det har jo gått bra, tross alt. Ved å fortelle håper jeg andre får lyst til å ta i mot fosterbarn, sier Stine Slettås Machlar til NRK.