Støyen fra F-35 har nådd retten – over 200 grunneiere er i sak mot staten

– Hovedargumentet er støyforverringa. Det var jo støy på Ørlandet tidligere også, men den er blitt vesentlig verre.

Det sier advokat Arild Paulsen fra advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig.

Mandag startet rettssaken mellom grunneiere rundt kampflybasen i Trøndelag og staten.

Rettsaken skal vare i hele fire uker, og rundt 220 grunneiere er med på massesøksmålet.

De mener eiendommene deres er blitt påført en ulempe og at husene har fått forringet verdi etter at de nye F-35-jagerflyene kom til basen.

De viser blant annet til naboloven og at man ikke skal påføre naboeiendom urimelig eller unødvendig ulempe.

– Nå er vi klare til å komme i gang og presentere saken slik vi ser den fra vår side, sier Paulsen.

Staten avviser blankt

Retten skal ta stilling til om det er grunnlag for erstatning.

Av de rundt 220 berørte grunneierne er det tatt ut ti grunneiere som skal være representative for resten, i rettssaken.

Erstatningskravet ligger på i snitt 700–800 tusen kroner per eiendom ifølge Paulsen.

– Hvert enkelt beløp er ikke så voldsomt stort, men til sammen blir det et ganske stort beløp.

Staten ved Forsvarsbygg, er ikke enig i at det er en forringelse av eiendommer og grunnlag for noen erstatning, sier prosjektleder for Forsvarsbygg kampflybase, Carl Oscar Pedersen.

– De må sannsynliggjøre at det er slik det er. Vi mener jo etter å ha gjort undersøkelser i eiendomsmarkedet at verdiene rundt basen faktisk har steget i denne perioden, sammenlignet med andre områder her.

– Så deres utgangspunkt er en blank avvisning?

– Ja, det er det, det stemmer det, sier Pedersen.

– Vi mener jo selvsagt at alle betingelser for erstatning er oppfylt, sier advokat Paulsen.

Det er regjeringsadvokaten som representerer staten i rettssaken.

Kjenner det dirrer i brystet

Unni og Helge Grande er to av dem som er med på søksmålet.

De beskriver at det dirrer i brystkassa når jagerflyene passerer.

– Vi kan ikke være ute uten å holde for ørene. Vi har lært opp barnebarna til å holde for ørene når de er på besøk, sier Unni Enge Grande.

Selv har hun lært seg å snu seg litt bort når flyene kommer.

– Det går jo rett inn i brystet når flyene går opp. Jeg syns det er litt greit å snu ryggen til så jeg ikke får det rett i brystet, sier Grande.

Ekteparet hadde tilbud om å bli kjøpt ut av Forsvarsbygg, såkalt innløsing av eiendommen.

Men de ønsket ikke å flytte fra hjemplassen.

De bor i en av de aller mest belastede støyområdene.

De mener det ikke er urimelig om staten skal være med å kompensere for ulempene de og eiendommen er påført.

Området ekteparet bor, er der hvor flyene gir gass for å komme opp i god fart.

Huset er blitt støyisolert innvendig.

– Vi valgte å bo her, og da må vi ta det som kommer etter hvert, sier Helge Grande.

Mener Gardermoen er relevant

De berørte grunneierne mener at det er relevant å vise til utbygginga av Gardermoen som hovedflyplass, og etterspillet som ble med de berørte grunneierne der.

Der lå erstatningsbeløpene på mellom 100 og 300 tusen kroner i sin tid.

Paulsen mener Gardermoendommen er vesentlig for saken på Ørlandet.

– Vi syns den er veldig viktig. Den har utrolig mange paralleller både faktisk og juridisk, så den vil være sentral som det rettslige grunnlaget for mange av spørsmålene, sier Paulsen.

Pedersen i Forsvarsbygg syns det er leit at saken har nådd rettssalen. Men vedkjenner at de så det komme.

– Vi har forstått det etter hvert. Men jeg håpte personlig at vi ikke skulle ende i rettssalen. Men nå er det sånn det er, og da står vi her.

Ny situasjon med nesten alle kampfly samlet

Ett av statens argumenter mot grunneierne på Ørlandet, er at det har vært militær base i området over lang tid.

Da bør det ligge i kortene at det vil være støy fra jagerfly.

– Ørland har vært en militær base siden 50-årene, altså de siste 70 årene. Vi ser på det som en videreføring av den virksomhet som har vært alle disse årene, sier Pedersen.

– Da vi etablerte oss var det F-16 som var jagerflytypen. Da visste vi ikke at det ble slik støy som dette, sier Unni Grande.

De som saksøker, viser til at det er historisk at Norge samler nesten all sin aktivitet på ett sted.

Med F-16 som landets jagerfly var aktiviteten spred mellom flere baser, som for eksempel Ørland og Bodø.

Norge har gått til innkjøp av 52 nye jagerfly av typen F-35.

Så langt har 37 av de nye jagerflyene kommet til Norge. Hovedbase for flystyrken er Ørlandet.

Det vil være først i 2025 at alle vil være i drift, og at innbyggerne på Ørlandet vil få kjenne på den reelle aktiviteten som skal bli med flyene.

Paulsen mener at situasjonen nå ikke handler bare om en endring i flytype, men at dette handler like mye om basepolitikk og en omstrukturering av hele Luftforsvaret.

– Det er historisk at alle kampfly i Norge samles på en base. Tidligere har de vært spredt rundt og det er ikke bare skifte fra en type fly fra en annen type. Det er en helt ny plattform for hele Luftforsvaret, sier Paulsen.