NRK Meny
Normal

Advarer mot storstilt gjødsling av skog

Etter at staten ga store tilskudd har bruken av gjødsel i norsk skog tidoblet seg. Men forskere og biologer er svært skeptiske.

Gjødsling fra helikopter

Stadig flere skogeiere bruker helikopter for å gjødsle skogen.

Foto: Per Håkon Solberg / NRK

Sommeren 2016 innførte landbruksdepartementet tilskudd til bruk av helikopter for å få gjødslet mer skog i Norge. Dermed har også omfanget av det økt betraktelig. Ifølge NIBIO/forskning.no ble det i 2016 gjødslet i overkant av 84.000 dekar, fordelt på drøyt 11 millioner kroner i tilskudd.

Bare i Trøndelag håper nå skogselskapene å gjødsle 12.000 dekar skog i år, og prosjektleder Arvid Eriksen hos Allskog sier interessen for klimagjødsling fra helikopter er stigende.

– Jo, interessen har vært god den. Vi fikk gjødslet omkring 10.000 dekar i Trøndelag i fjor, og målet vårt i år er minst 12.000 dekar. Vi i Allskog håper å stå for rundt 5000 av disse, sier han.

Klimautslipp

Per Arild Aarrestad

Per Arild Aarrestad er forskningsleder ved Norsk institutt for naturforskning.

Foto: Norsk institutt for naturforskning

Landbruksdepartementet støtter altså gjødslingen av skog tilsvarende 1800 store fotballbane, men en rapport fra Norsk institutt for naturforskning ført i pennen av sju ledende forskere innenfor feltet, advarer mot tiltaket.

Forskningsleder Per Arild Aarrestad, forklarer hvorfor de har skrevet denne rapporten:

– Tilførsel av nitrogen på natur er regnet som en av de største truslene i verden mot biologisk mangfold. Norge har jo også skrevet under på internasjonale avtaler for å redusere utslippet av nitrogen til naturen.

Hos Landbruks- og matdepartementet får vi følgende svar på hvorfor de overser advarslene fra forskere og biologer:

Miljødirektoratet sin rapport «Målrettet gjødsling av skog som klimatiltak – Egnede arealer og miljøkriterier» ligger til grunn for tiltaket om gjødsling av skog. Rapporten gir en omforent, faglig anbefaling av hvilke skogarealer som egner seg for målrettet gjødsling etter en avveining mellom hensynet til klima, naturmangfold og andre miljøverdier og næring.

Vekstmiddel

– Det er jo slik at nitrogenet er et godt vekstmiddel for mange planter, men det er også mange vekster som ikke tåler dette stoffet. De kan også bli utkonkurrert av dem som vokser fort, sier Aarrestad.

Han peker på en rekke årsaker til at man bør være skeptisk, blant disse er det spesielt å merke seg at nitrogenet kan drepe soppene i jordsmonnet i skogen. De er viktig for C02-lagring.

– Veldig mye av den karbonbingen som skjer i skog, og den skjer i jordsmonnet. Dermed er det en mulighet også for at man reduserer karbonbindingen i jordsmonnet, sier forskningslederen.

Han får støtte fra den kjente biologen Dag O. Hessen.

– Soppene kan påvirkes på måter som vi i dag ikke har oversikt over, og det er ikke noen triviell effekt altså. For soppene under jorda, altså mykorrhizaen, står for en betydelig andel av karbonlagringen. Samtidig må vi jo påpeke at høyt nitrogennedfall kan påvirke sammensetningen av planter i skogen, mener han.

Kraftig gjødslet

Dag O. Hessen

Dag O. Hessen er biolog og advarer mot å bruke for mye nitrogen i skogen.

Foto: Erlend Aas / NTB scanpix

Dag O. Hessen peker på at skogen allerede er kraftig gjødslet av menneskelige utslipp. Han peker også på faren for at det utvikles lystgass som vil påvirke klimaet til det verre, og sier problematikken med avrenning til kyst faktisk kan gi dødt hav, noe som har fått mer fokus den siste tiden.

– Det viktigste er tap av biologisk mangfold, og svikt i skogens økosystem. Sånn er det alltid, altså ting som da ser bra ut fra en synsvinkel, viser seg å ha flere utilsiktede virkninger i økosystemer. Disse er tross alt ganske komplekse og man skal være veldig forsiktig her, sier Hessen.

– Her står man altså overfor det velkjente dilemmaet, tap av biologisk mangfold eller kjappe penger. For det blir lønnsomt å gjødsle, spesielt når man nå får tilskudd fra staten for å gjøre dette, sier Dag Hessen til NRK.