NRK Meny
Normal

Satser på gjødsling av skogen

Viken Skog vil fornye norsk skogbruk med nye metoder. Gjødsling av skog skal gi enda mer tilvekst, høyere utbytte for skogeiere, og høyere miljøgevinst. Først ut er Østlandet.

Målrettet gjødsel

Helikopter er en viktig ressurs i arbeidet med å spre gjødsel over skogen.

Foto: Per Håkon Solberg / NRK

Kort tid etter overtakelsen av fabrikkene på Follum er Viken Skog i gang med et nytt prosjekt.

Med helikopter skal de gjødsle for 25 skogeiere rundt om på Østlandet.

Økt Co2-fangst

Norge har liten tradisjon for gjødsling i skogbruket, men en skal ikke gå lenger enn til Sverige der dette er en mye brukt metode.

Fordelene er mange, mener miljøsjef i Viken Skog, Ragna Karoline Aasen.

– Vi øker tilveksten på treet når vi gjødsler, og ved økt tilvekst så øker vi også treets forbruk av Co2. Også er det gunstig for skogeieren ved at man får større dimensjoner på treet innenfor rimelig tid. Da kan man hogge etter mellom 50 og 80 år, og det gir like stor tilvekst på 60 trær som man ville hatt på 160. Man har en større dimensjon og det får skogeier bedre betalt for, sier Aasen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Helikoptergjødsling

Helikopteret sprer samme type gjødsel over skogen som brukes for å gjødsle åker.

Foto: Per Håkon Solberg / NRK

Langvarig investering

En av skogeierne som har valgt å investere i prosjektet er Asle Oppen.

For ham var det viktig å tørre å satse på noe nytt som også ville være et attraktivt tilbud. På tross av at det har gått mye penger for å få skogen gjødsla, er han ikke bekymret.

Asle Oppen

Skogeier Asle Oppen.

Foto: Per Håkon Solberg / NRK

– Vi har ordninger innen skogbruk som gjør at det er gunstig å investere i skog. Vi håper bare det når ut til flere. Her på stedet kunne vi ha betjent fire til seks flere skogeiere, og gjort det mer rasjonelt. Det er viktig, sier Oppen.

Skogen hans er av hogstklasse fire, som er stadiet før det er en hogstmoden skog. Med gjødslingen håper Oppen og Viken Skog å løfte den inn i et vokstmodent stadie med bedre volum og kvalitet.

Det vil ta noen år før Oppen får hogge ned resultatet og se et utbytte, som han regner vil ligge på alt mellom 10–30 prosent.

– Det er ikke en eksakt vitenskap, det her. Men vi vet at nitrogen (vanlig gjødsel, red.) virker, men akkurat hvor mye på hvert enkelt sted er vanskelig å si. Men la oss si jeg investerer en 40–45 000 her, så kan jeg ta ut 200 000 om ti år. Og den banken skulle du likt å se som kunne fremvise samme rentabilitet, sier Oppen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

skog

Det vil ta rundt ti år etter gjødslingen før Oppen får utbyttet.

Foto: Per Håkon Solberg / NRK

Ser til Sverige

Det er ikke bare skoggjødslingen Aasen mener Norge burde lære av Sverige. Tre kan brukes til å erstatte fossilt brensel, og til og med brukes i produksjon av klær, forteller hun.

– Som med en del andre ting så ligger Sverige ganske langt foran oss i forskning og teknologi, og hva de bruker treet til. Svenskene har brukt trefeller til fyring over ganske lang tid. De har også utvikla produksjon av trefibre som brukes i klesproduksjon. De bruker mye mer midler til forskning enn det Norge har gjort.

Ragna Aasen

Miljøsjef i Viken skog, Ragna Aasen.

Foto: Privat

Dersom det satses mer på norsk skog vil det gi en høyere miljøgevinst, mener Aasen. Gjødsling av skog kan være et godt virkemiddel i Co2-fangsten, fortsetter Viken Skogs miljøsjef, som også ønsker en større satsing på trevirke fra regjeringen.

– Vi må bruke det store potensialet vi har i skogen i dag. Vi kan ta ut så mye mer, og gi midler til forskning så man får utvikla nye produkter hvor tre er en viktig innsatsfaktor, sier Aasen.