– Partiene uvesentlige i kommunene

Det er mandag kveld og regnet lager store dammer på parkeringsplassen utenfor Skaunhallen i Buvika i Skaun kommune i Sør-Trøndelag.

Mens ungdommer spiller fotball på to store gressbaner utenfor, sitter representanter for Buviklista inne i et alt for stort møterom med neonlys og planlegger valgkampen.

Vil jobbe politisk utenfor partiene

Personene rundt bordet er folk som vil gjøre en innsats for Skaun kommune uten å tilhøre et politisk parti. For på Buviklista stiller ildsjeler som privatpersoner, ifølge dem selv.

• Usikker på hva du skal stemme? Prøv NRKs valgomat her.

Ordførerkandidat Bjørn Hammer skulle gjerne sett at flere er partipolitisk uavhengige i kommunene.

(artikkelen fortsetter under bildet)

– Det ville vært bedre å ha et gitt antall navn med folk som var villige til å gjøre en jobb til beste for kommunen i stedet for partiene. Så kan velgerne gi sin stemme til dem de har størst tro på, sier Hammer til NRK.no.

– Trenger ikke en A eller H over hodet

For Hammer mener det ikke går an å drive partipolitikk i små kommuner.

– Det handler om å ha et næringsliv, en skole og et helsevesen som fungerer. Vi som bor i kommunen vet hvordan vi vil ha det og hvor skoen trykker. Da blir det rart å stå og si at man tilhører det og det partiet. Ofte må man finne andre løsninger lokalt enn det partiet står for sentralt.

Hammer har i flere år irritert seg over rikspolitikere som styrer kommunevalget. Han mener de forstyrrer mer enn de bidrar, nettopp fordi virkeligheten er en annen i kommunene enn på riksplan.

– Man trenger ikke en A eller H over hodet, det viktigste er at du har hodet på rett plass.

(artikkelen fortsetter under kartet)

Partiene firer ofte på prinsippene

Inne i et kontor i en lang korridor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU i Trondheim sitter professor og valgforsker Toril Aalberg.

Hun skjønner hva Hammer mener, for små kommuner har ofte mindre spillerom.

– De fleste partiene åpner for å fire på prinsippene for å finne gode lokale løsninger, både når det gjelder politisk samarbeid og konkret politikk. Til og med en SV-ordfører kan gå med på privatisering hvis grendeskolen står i fare for å bli lagt ned.

• Les også: 7 av 10 lokalpolitikere vil slå sammen kommuner

Det gjør at man i norske kommuner finner flere eksempler på at partier går inn for løsninger som ligger langt fra deres ideologiske utgangspunkt.

I tillegg samarbeider partier som man ikke skulle tro kunne bli enige om noe som helst.

– Ryddig og lett for velgerne

Aalberg mener det er en fordel at partiene eksisterer også i lokalpolitikken til tross for at partiene på kommunenivå kan gå inn for løsninger som ligger langt unna sentrale partiprogram.

– Partiene gjør det ryddig og lett for velgerne å se hvilke løsninger politikerne står for. Men Hammer har rett i at person betyr like mye som parti i de minste kommunene, sier Aalberg til NRK.no.

• Les også: –Problematisk at demente får stemme

Men dersom partiene skulle miste fotfestet i kommunene, noe Aalberg ikke tror vil skjer, kan det føre til en mer personfokusert valgsystem slik som i England og USA.

Men selv om dette ikke vil skje med det første, utvikler det seg altså stadig alternativer til partiene i norsk politikk.

(artikkelen fortsetter under grafen)

Utviklet seg på grunn av misnøye

Buviklista oppstod som følge av misnøye med de politiske partiene i Skaun for 20 år siden. Lista var også en reaksjon på det som ble oppfattet som en nedprioritering av Buvika til fordel for de to andre grendene i kommunen.

• Les også: Aps beste måling på tolv år

På samme tid utviklet det seg også en liste i nabokommunen Orkdal. Også her var det misnøye med partipolitikken.

Gunnar Hoff Lysholm gikk ut av Frp og dannet Orkdalslista sammen med blant andre en representant fra SV. De siste 12 årene har han vært ordfører i kommunen, og fikk 21 prosent av stemmene ved forrige valg.

(artikkelen forsetter under bildet)

– Personer viktigere enn partiprogram

– Folk som har gjennomslagskraft og god kontakt med velgerne er viktigere i små kommuner enn sentrale partiprogram, sier Hoff Lysholm til NRK.no.

Han mener ikke listene bør overta for de politiske partiene, men synes de er et bra supplement til partiene.

• Les også: 181 skoler lagt ned på fire år

Han skiller likevel mellom to typer bygdelister, de som jobber aktivt for alle i kommunen, og de som jobber for noen få.

– Å jobbe for noen få i en kommune kan være med på å lage konflikter og grendestrid. Det gir uro og strid for lokaldemokratiet. Alle skal ha lik behandling, uansett postnummer.

Leter etter de dyktigste personene

Orkdalslista er stadig på jakt etter flinke folk som har lyst til å gjøre en innsats for kommunen. De har slik som Buviklista ikke problemer med rekrutteringen. I år rykket de blant annet inn en annonse i lokalavisa for å finne folk.

(artikkelen fortsetter under bildet)

– Hvis vi skal vinne frem uten sentrale valgbudsjetter og folk som snakker for oss i TV-debatter, må vi finne frem til de dyktigste personene i Orkdal som både er kjent blant folk og til å stole på. Det har vi lyktes godt med, sier Hoff Lysholm til NRK.no.

• Les også: – Det må være lov med valgkamp

Som andre lister har Orkdalslista et program som de går til valg på. Når det dukker opp saker underveis, prøver de gjennom diskusjon å bli enige om en felles holdning. Men når saken skal avgjøres i kommunestyret kan det være stemmer både for og i mot.

– Det er en kjepphest for oss at vi ikke skal binde representantene. Det synes vi er dårlig politikk som skremmer folk bort fra lokaldemokratiet. Dette gjelder i alle fall i saker uten økonomiske konsekvenser, sier Hoff Lysholm.

Han tror nettopp dette kan gjøre det morsommere å være med i en liste i og med at representantene ikke er bundet av partiet og ideologi.

En bra rekrutteringskanal

Den ideologiske uavhengigheten har ført til at det sitter noen nye ansikter rundt bordet i det store møterommet med neonbelysning i Skaunhallen. Eva Overholt er 33 år og helt fersk som politiker.

– Jeg vil gjøre en innsats for lokalsamfunnet og ser på dette som en mulighet til å lære mer om politiske prosesser. Men jeg ville ikke blitt med hvis det var et parti som hadde spurt meg. Jeg er enig litt etter hvilke saker som er oppe, sier Overholt.

• Les også: Kun menn mot makta

Årets valgkamp blir fabrikksjefens aller første.

Dette viser, ifølge valgforsker Toril Aalberg ved NTNU, at bygdelistene er en bra rekrutteringskanal til politikken.

– Mange unge synes det er klamt med partipolitikk fordi de føler de må være enig i alt partiet står for. Bygdelistene har en sentral rolle ved at de engasjerer folk som ellers ville holdt seg hjemme.

Forsvinner hvis partiene gjør en god jobb

Hun tror derfor man i fremtiden også vil ha bygdelister, men ser ikke for seg en eksplosiv utvikling.

– Partifloraen fanger opp ganske mye. Noen lister er kortvarige, mens andre har lengre levetid. Slik vil det også være i fremtiden.

• Les også: Flere ulike valglister styrker lokaldemokratiet

I det store møterommet med neonlys i Skaunhallen er ordførerkandidat for Buviklista, Bjørn Hammer, i gang med å fordele oppgaver under valgkampen.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Buviklista vet ikke om dette blir siste gang velgerne kan stemme på dem.

Hvis de i løpet av perioden blir fornøyd med den jobben partiene gjør, kan det være lista forsvinner. Men foreløpig er de et alternativ til de politiske partiene for velgerne.

– Vi tar stilling til fremtiden foran hvert valg. Foreløpig er det ingenting som tyder på at vi kaster inn håndkleet. Bygdelistene har kommet for å bli. Jeg har tro på at det vil bli flere lister og økt oppslutning i fremtiden, avslutter Hammer.