Jonny Finstad, ordfører Vestvågøy, mener skolenedleggelse er det verste han gjør.
Den lille klokken i høyre hjørne på datamaskinen til ordfører Jonny Finstad (H) tikker ubønnhørlig mot skolestart. I år med én skole mindre enn i fjor. Finstad har lagt ned én av kommunens skoler siden forrige gang det var skolestart.
– Det å legge ned skolen var noe av det verste jeg har vært med på i denne perioden, men vi måtte ta økonomiske hensyn, og dessuten var elevtallet fallende slik at den pedagogiske kvaliteten stod i fare, sier Finstad til NRK.
Han er ikke alene.
Skoler forsvinner én masse
Tall NRK har hentet inn fra Utdanningsdirektoratet viser nemlig at det har blitt lagt ned skoler i hopetall de siste årene. Ifølge oversikten har norske lokalpolitikere lagt ned 181 skoler siden skolestart og forrige kommunevalg i 2007.
- Les:
Nedleggelsene har funnet sted i alle av landets fylker bortsett fra Oslo. Flest nedleggelser har det imidlertid blitt i Nordland med 22 nedleggelser. På de neste to plassene kommer Oppland (18), Troms (17) og Hordaland (17).
Det at nedleggelsene skjer i mange kommuner og over hele landet er imidlertid liten trøst for dem som må ta avgjørelsen.
– Tårene trillet nesten
– Det er ikke bare det verste du må gjøre som politiker, men også det verste man kan gjøre mot et lokalsamfunn.
Ordfører Mona Bratteaule Nicolaysen (Sp) sitter på et rådhus noen nasjonalparker og 1 225 kilometer sør for rådhuset til Finstad.
Til tross for at det tar 17 timer å kjøre mellom rådhusene i Vestvågøy og Gausdal, er følelsene og problemene de samme.
– Vi lå an til å få en skole med åtte eller ni elever, og selv rektor sa at det ikke var mulig å få et godt nok faglig miljø der. Men de som bodde der ville beholde skolen. Jeg var på et møte da det var snakk om å legge den ned. Det var 100 i salen, og tårene trillet nesten hos de fremmøtte, sier Nicolaysen.
100 fremmøtte for å redde en skole med ni elever. Ordføreren vet ikke engang selv hvor alle sammen kom fra.
– Men en slik skole betyr jo så mye. Folk lurer på hvordan det blir med 17. mai-feiringen når skolen forsvinner. For ikke å snakke om at skolen er et møtested slike steder. Vi ga hele bygningsmassen til folkene der oppe. Dessuten solgte vi rektorboligen og ga dem pengene for at de kunne opprettholde stedet som en møteplass med svømmebasseng og alt. Men det er de verste sakene man kan gå inn. Saker der du ser at folk blir oppriktig lei seg, sier hun før hun fortsetter:
– Men det er nå kommunestyrets lodd å ta den avgjørelsen. Det gjorde vi, men det var en tøff tid.
