Normal

Kun menn mot makta

Ingen kvinnelige ordførerkandidater i de samiske kommunene Kautokeino og Tysfjord.

Kommunestyret i tysfjord

30 år med likestillingskamp til tross: Gapet mellom andel kvinner i kommunestyrene på grasrota og andel kvinner som er ordførere er omtrent like stort i dag som i 1975. Her et arkivbilde fra kommunestyremøte i Tysfjord.

Foto: Sander Andersen / NRK

Kautokeino og Tysfjord har bare mannlige ordførerkandidater til årets kommunevalg.


På landsbasis er det 72,1 prosent menn og 27,9 kvinner på førsteplass i kommunevalget.

– Gjør ikke jobben sin

Forskningsleder Ingrid Guldvik

– Mens kjønnsbalansen har bedret seg, er vi fremdeles ikke i nærheten av en kjønnsmaktbalanse, det vil si en rimelig fordeling av kvinner og menn som ordførere, varaordførere, gruppeledere og ledere av kommunale utvalg, mener Sigrid Guldvik.

Foto: Privat

Førsteamanuensis på høgskolen på Lillehammer, Ingrid Guldvik, har forsket lenge på kjønnskvotering i lokalpolitikken. Hun har også ledet aksjonsforskningsprosjektet "Selvsagt - kvinner i politiske maktposisjoner". Målet med prosjektet er å få 40 prosent kvinner i kommunalpolitiske maktposisjoner i 2012 .

Hun mener den skjevefordelingen i kommunepolitikken, vitner om at de ulike partiene ikke gjør jobben sin godt nok:

– Det høres ganske spesielt ut at det er 100 prosent mannlige kandidater.

– Det betyr jo kanskje at partiene ikke gjør jobbe sin, for å si det slik. De har jo vært veldig oppfordret til å få frem kvinner i førsteposisjoner, og det er jo de politiske partiene som har ansvaret for å rekruttere til listene.

– Påvirker hverdagslivet til folk

Guldvik mener lokalpoltikken og landet trenger flere kvinner i ledende posisjoner, da kvinner har andre erfaringer enn menn, og tilfører nye perspektiver:

Det er jo viktig å ha ulike typer mennesker i lederposisjoner. Lokalpolitikken er jo noe av det viktigste vi driver med, for det påvirker jo hverdagslivet til folk.

– Er du i en lederposisjon, så kan du jo sette dagsorden. Du har oversikt over saker, du kan prioritere saker utfra det du og partiet er opptatt av. Det er veldig viktig at kvinner er i slike posisjoner og kan fremme sine interesser, og kan komme med sine erfaringer og perspektiver.

Hør saken på samisk her:

– Ikke heldig

Klemet Erland Hætta

Ordfører Klemet Erland Hætta går for en ny periode i ordførerstolen.

Foto: Sigve Nedredal / NRK

Sittende ordfører i Kautokeino, Klemet Erland Hætta, synes ikke det er heldig at alla ordførerkandidatene i Kautokeino er menn. Selv stiller han igjen til valg som ordførerkandidat for Samefolkets parti:

– Når man ser på likestillingen, så er ikke dette heldig. Man skulle gjerne sett at det var kvinnelig ordførerkandidater også.

– Hva vil du og ditt parti gjøre for å bedre situasjonen?

– I samefolkets parti, kommer vi til å jobbe mye med dette innenfor partiet. Finne arbeidsmåter, strategier og tiltak, slik at vi får flere kvinner til å engasjere seg, sier Klemet Erland Hætta til NRK.

Kvinnene i Kautokeino på lønnstoppen

Som et lite paradoks til den totale mannsdominasjonen i kommunepolitikken i Kautokeino, kan man se på lønnsstatistikken fra skatteetatens tidligere tall.

Tallene for 2009 viser at kvinnene i Kautokeino troner på lønnstoppen. Gjennomsnittskvinnen i Kautokeino, tjener over ti prosent mer enn gjennomsnittsmannen i kommunen.