– Et av de største dyrevelferdsproblemene vi ser i Norge

– Dette er vi bekymret for. Vi jobber for å redusere lidelsen for flest mulig dyr, og rensefisken er blant de største dyregruppene vi har. Den brukes som et verktøy for å fjerne lusa fra laksen, og de dør som fluer, sier Susanna Lybæk som er vitenskapelig rådgiver i Dyrevernalliansen.

Tallene fra BarentsWatch som samarbeider med 10 departementer og 29 offentlige etater og forskningsinstitusjoner, viser at det ble brukt 42 millioner rensefisk i Norge i 2017.

– Vi ser at fiskene gjennomgår utrolige lidelser i merdene. Det gjelder sult, sykdom, i tillegg kan de kan bli spist av laksen. Dette er antageligvis et av de største dyrevelferdsproblemene vi ser i Norge i dag, meddeler Susanna Lybæk i Dyrevernalliansen.

– Spesielt problematisk

Rensefisk nærmer seg nå kylling i antallet individer som holdes i Norge, men disse små livene er i en særstilling, ifølge Dyrevernsalliansen.

– De bruker rensefisken kun for å fjerne lus, og vi spiser den ikke selv. Dette er veldig spesielt og problematisk, ille både for oppdrettsfisk og rensefisk, mener Lybæk.

– Et svært viktig middel

Øyvind André Haram som er informasjonssjef i Sjømat Norge bestrider at tallene kan være så høye, og mener at det kanskje kan være snakk om et forbruk på 37 millioner fisk. Men han erkjenner at det finnes en problematikk her som man er bevisst på også i oppdrettsnæringen.

– Vi ser at rensefisken gjør jobben sin. Den er et svært viktig middel i kampen mot lakselus. Derfor er det naturlig at vi bruker flere fisk, men det er ikke helt riktig det Lybæk sier. For det er flere aktører som arbeider med å bruke rensefisk som mat, og da ser de på Asia som et mulig marked, forteller Øyvind André Haram.

Tall fra produksjon av rensefisk blir presentert på mandag under konferansen som arrangeres i Trondheim. NRKs tall fra Barentswatch viser at Trøndelag er den regionen som forbruker flest fisk, Hordaland kommer som nummer to.

– Fisken skal ha det godt

De siste årene er det bygd opp flere store fabrikker som produserer rognkjeks i disse distriktene. Oppdrettsnæringen har i mange år snakket om at denne fisken også kan være en matressurs, men ennå har man ikke kommet dit.

– Det er viktig for oss at rensefisken ikke bare er et verktøy. Den skal ha det godt også. Vi kan bli mye bedre, det er det ingen tvil om. Dette har vi jobbet med veldig lenge, og det er nå satt av nærmere 30 millioner kroner i 2017 og i 2018 til tiltak slik at fisken skal ha det godt i merdene, forteller Haram.

Han forteller at flere aktører har startet med gjenfangst av rensefisk, med ruser i merdene.

– Det er også laget eget fôr til fisken, fordi vi ser at den da har det bedre. Den kan ikke bare overleve på lus. I tillegg er det kameraovervåking slik at en kan se om den har det godt, opplyser han til NRK.