Noen hater Elise

En skulle tro at Elise lever i en problemfri tilværelse. Sammen med mamma, stepappa og lillebror bor hun i et barnevennlig nabolag på Kvaløya i Tromsø. Lite trafikkerte gater, skole, barnehage, fotballbane og mange venner i umiddelbar nærhet.

Elise har egen smarttelefon, akkurat som de fleste vennene hennes, og resten av elleveåringene i landet. Når de ikke er sammen, snakker de med hverandre via Snapchat, eller de deler bilder fra livet sitt på Instagram. Elise har over 600 følgere der. Noe hun er stolt av.

En oktoberettermiddag i 2013 er elleveåringen og familien på vei til noen venner da Elises telefon ringer. Det er nabojenta, som har fått en venneforespørsel fra en ny bruker på Instagram.

Plutselig er ikke Instagram lenger hjerter, smilende barn på fotballbanen eller ute i gata, lørdagsgodt og tacofredag for Elise.

Den nye profilen, som nå prøver å skaffe seg følgere i vennekretsen hennes, hater Elise.

– Er jeg virkelig stygg?

Instagram har en aldersgrense på 13 år. Elise er bare elleve, men hun og vennene har fikset seg kontoer likevel. Elleveåringen har fortalt det til mamma Lisa. Hun mener det er viktig å følge nøye med på det Elise gjør på mobilen. Det har hun gjort siden dattera fikk sin første mobiltelefon i førsteklassen. Lisa laster ned de samme applikasjonene som dattera, for å vite hva ungdommen holder på med, og de prater ofte om nettvett. Så lenge Lisa får se hva Elise gjør på Instagram, lar hun dattera beholde profilen. Lisa føler hun har kontroll på sitt barn, og regner med at andre foreldre har kontroll på sine barn.

– Den hatprofilen kan da ikke være så alvorlig, tenker hun.

Når de kommer hjem og får sett på profilen, viser det seg at bildene er tatt fra Elises profiler på Facebook og Instagram, men teksten til bildene er forandret.

Dagen etter må Elise på skolen, selv om hun ikke har lyst. Elevene skal vaksineres. Hvordan vil de andre reagere når hun kommer? De fleste har fått med seg det som har skjedd. Elise får klemmer og støtte. Folk hun ikke kjenner så godt fra før kommer bort for å vise at de bryr seg.

Likevel har hatprofilen gjort noe med henne.

– Er jeg virkelig stygg og slem? Hvem har gjort dette, spør hun seg selv.

De kommende dagene legges det ut flere bilder av Elise på Instagram-profilen. Tonen er den samme. Hvorfor gidder folk å være sammen med Elise? Hun er stygg og slem.

Familien tar kontakt med skolen og politiet. Lokale medier får nyss i saken, og politiet oppretter egen sak.

Starter egen etterforskning

I de fleste netthetssaker blant barn og ungdom er det noen i den nære omgangskretsen som står bak, ifølge politiet. Mens de starter sitt arbeid for å finne ut hvem som er ansvarlige for profilen, setter barna på skolen i gang sin egen etterforskning.

– Det bildet ble lagt ut da vi hadde gym. Hvem var ikke i gymtimen?

– Hvem var du sammen med da du fikk forespørsel fra hatprofilen?

Til og med Elise beskyldes for å stå bak profilen. Skolen må be elevene la politiet gjøre jobben sin i fred.

– Det verste når du ikke vet hvem som står bak hetsen er ofte at det er noen i nærmiljøet, men du vet ikke hvem. Den utryggheten er forferdelig. Spørsmål om hvor godt du kjenner vennene dine dukker opp, og du blir fort paranoid, forteller Anita Hermandsen, leder for U18-gruppa i politiet i Tromsø.

Før i tiden, før smarttelefoner og trådløst internett i hvert et hjørne, var mobbingen mer adskilt, ifølge politiadvokat Thorstein Skogvang. Ble du mobbet på skolen slapp du i alle fall unna når du kom hjem. Slik er det ikke i dag. Nå risikerer du å bli mobbet uansett hvor du er, så lenge du og mobberne har mobiltelefonen med dere.

– Saker fra sosiale medier kan være enkle å oppklare, og de kan være nærmest umulige å løse. Må vi starte teknisk etterforskning, kan vi møte på flere utfordringer, blant annet det å få ut nødvendig brukerinformasjon, forteller Skogvang.

Viktig støtte fra læreren

Elise sletter sin egen Instagram-profil og blir borte fra skolen noen dager. Hun ønsker ikke å gi den eller de som har opprettet hatprofilen mulighet til å finne flere bilder å bruke, og hun orker ikke mer prat om det hele.

– Vi er veldig opptatte av at kunnskap skaper holdninger, så vi prøver jevnlig å prate med elevene om nettvett, og ikke minst hva som kan oppleves som mobbing eller ekskludering på nett, forteller rektor på skolen, Grete Ollila.

Og når de først får en mobbesak i fanget, prøver de å håndtere det så fort som mulig.

– Vi skal ivareta barnet som rammes, på kort og lang sikt. Vi setter blant annet i gang et hjelpeapparat som kan bestå av samtalepartnere. Folk fra skolen, politiet eller psykologer, avhengig av saken. Vi prøver også å snakke med elevene og de berørte foreldrene. For ofte er det mange sider i slike saker, fortsetter rektor.

Mamma Lisa og skolen går sammen for å utarbeide en individuell oppfølgingsplan for Elise. Særlig en av lærerne blir viktig for elleveåringen.

– Han pratet ikke om det som hadde skjedd eller hvem det kunne være. Han pratet om at jeg ikke var den eneste det skjedde mot, at det har skjedd før, og han hørte på hva jeg hadde å si, forteller Elise.

For Elise er ikke alene om å ha blitt mobbet på nett. Én av fire mellom ni og 16 år har opplevd at noen er slemme med dem på nett, mobil eller spill det siste året.

Gjør noe med Elise og vennene

Selv om skolen tar sin rolle seriøst, blir vennene de viktigste støttespillerne for Elise.

– Jeg har fått masse støtte, og faktisk fått en del nye venner, forteller hun.

Politiet klarer aldri å avsløre hvem som står bak profilen, men den forsvinner når høsten 2013 nærmer seg vinter. Elise kan senke skuldrene. Dagene er ikke lenger fylt med bekymring for hva som dukker opp i neste post, eller hvem som oppdager det først. Elise slipper å se seg over skuldrene av frykt for at noen skal ta bilder av henne.

I vennegjengen har de nå blitt veldig obs på at alle som er på et bilde må godkjenne det før det publiseres i sosiale medier.

– Hva vil jeg tenke om dette bildet når jeg blir eldre, spør Elise seg før hun publiserer bilder på den lukkede Instagram-brukeren hun har opprettet. Etter hvert lager hun også en åpen Instagram-konto for å få tilbake de over 600 følgerne sine.

Høsten 2014 får Elises venner på ny en forespørsel fra en fremmed konto på Instagram.

– Hvor mange bilder kommer det nå? Når skal de gi seg? Hva skal de skrive om meg?

Tankene raser på nytt i Elises hode. Familien kontakter politiet.

Denne gangen velger politiet å komme til skolen for å snakke med elevene først, for å fortelle dem om konsekvensene med mobbing, hets og overgrep på nett. At du blant annet risikerer å få 4 500 kroner i bot for å kalle noen hore på nett, eller at saken kan ende opp i konfliktrådet, hvor du må svare for din oppførsel til offeret og dets familie.

Likevel blir ikke den nye hatkontoen fjernet.

– Herregud! Dette er noen som ikke er redde for politiet en gang, tenker mamma Lisa.

Handler det om sjalusi?

Familien begynner å spørre seg selv hva dette kan handle om.

Profilen nevner også at Elise reiser mye. At hun er bortskjemt.

– Har dette noe med oss å gjøre? Gir vi Elise for mye? Skjemmer vi henne bort, tenker Lisa.

Etter en del grubling begynner hun heller å synes synd på vedkommende. Kanskje er det noen som ikke ser hvor godt de har det selv, men heller henger seg opp i hva Elise har? Alle kommentarene plasserer Elise over mobberen, tenker Lisa.

– Du skal gå med hevet hodet, du eier denne personen. Du får masse støtte på skolen, det ergrer mobberen, sier hun til dattera si.

Alt Lisa kan gjøre er å håpe det hun sier synker inn hos Elise, og at de negative tingene ikke får plass i den nå tolv år gamle jenta.

Etter noen dager forsvinner Instagram-profilen.

Alle er lei

Etter to tilfeller må det vel være over. Nå nærmer det seg jul, og Elise får andre ting å tenke på. Andre ting å glede seg til. Bestefaren hennes spanderer London-tur på Elise i julegave. De skal reise etter nyttår.

Når det bikker 2015 plinger det igjen i mobilene til Elises venner. En ny hatprofil trenger følgere.

Elise er lei. Familien er lei. Vennen er lei. Kontoen får ingen følgere. Mamma Lisa bestemmer seg for å prøve en annen vei, og går inn på Facebook-gruppa til foreldrene i klassen.

– Nå er det tredje gang dette skjer, og jeg vet rett og slett ikke hva jeg som mor skal gjøre. Så jeg henvender meg til foreldregruppa i håp om at dere sjekker hvor mange Instagram-kontoer ungdommen deres har, og snakker om dette hjemme, skriver hun.

Det er ikke så viktig for henne å vite hvem som står bak dette, hun vil bare at det skal ta slutt.

Etter noen timer er hatkontoen borte.

Har det blitt bedre?

Tre år etter den første kontoen kom, sitter Elise i sofaen hjemme på Kvaløya. Den sprukne skjermen på fjortenåringens mobil blinker i ett sett.

Hun spiller fortsatt fotball, hun trives på skolen, og hun henger med vennene sine. Men noe har skjedd. Det tar tid før Elise tør å stole på nye venner. Hun er ikke like trygg, for eksempel i gymtimene, lenger.

– La oss si at vi har dansing og noen kommenterer at jeg danser dårlig, om så bare på kødd, så begynner jeg jo å tenke om jeg faktisk danser dårlig, sier hun.

Elise har ikke deltatt på Tine-staffeten på flere år. Hva hvis hun snubler foran alle?

– Jeg tør ikke gjøre noe dersom det ikke blir perfekt.

– Jeg har spurt meg selv flere ganger om det virkelig endte så bra. Elise er ei fin jente, hun får nye venner, men jeg ser at det fortsatt sitter i henne. Det vil vare i mange år, og det har endret henne, både på godt og vondt, sier mamma Lisa.

På Instagram lever saken fortsatt. En fjerde profil ble opprettet i november i fjor. Den har ikke klart å skaffe seg noen følgere.