Elle (23) tegnet samehets i gågata med kritt

En forbipasserende stopper foran en av historiene Nystad har skrevet ned.

«Sto i køa på Narvesen ved Torget med kofta på, og en sa ta nu og løft opp det skjørtet» er skrevet i grønne bokstaver.

Han sukker og sier «Utrolig trist at det er sånn. Dere må bare være sterk og stå imot»

– Ikke hundre prosent trygg i gågata

Det er en solfylt lørdag i oktober. Elle Nystad går igjennom Storgata i Tromsø med ei bøtte kritt i handa.

– Da kjører vi på, sier prosjektleder for «RomsaDál – TromsøNu».

Gjennom prosjektet jobbes det for å bidra til økt stolthet rundt samisk språk, kultur og identitet.

I en video delt på prosjektets Facebook-side viser Nystad stuntet hvor hun fyller gågata med diskriminerende utsagn som samer har opplevd.

Alle utsagnene er opplevelser samer har hatt i gågata i byen i løpet av de siste fem årene. Flere av dem har skjedd i år.

– Det var trist å se så mange opplevelser og henvendelser som har samlet seg, og det var sterkt å se at det var så mange opplevelser bare i den gata i Tromsø, sier Nystad.

Historiene har hun fått gjennom sosiale medier. De som har sendt de inn har også fortalt hvor de ble utsatt for hets – og slik bestemte de seg for plassering.

– Folk stoppet opp og reagerte på at dette faktisk har skjedd og blitt sagt i gågata. Det var det vi håpte på, at folk skulle bli opplyst og nysgjerrig.

– Du føler deg ikke hundre prosent trygg når du går i gågata, for eksempel med kofta. Du føler at du hele tiden må være på vakt og forberedt på kamp, eller å bli ropt på eller joiket etter, forteller hun.

– Ba oss om å løfte kofta for å vise rumpa

I mai ble Nystad selv utsatt for samehets.

Hun og tre andre venninner hadde kledd seg i kofte og var på vei hjem fra en avslutningsfest.

Så begynt noen yngre gutter å rope «Samedamer» etter dem, fortalte hun NRK i mai.

Venninnene ignorerte først guttene.

– Etter hvert kom de nærmere og ba oss om å løfte kofta for å vise rumpa. Det var veldig ubehagelig.

Nå er denne opplevelsen skrevet ned med kritt i Storgata i Tromsø.

Målet med de skriftlige historiene langs gågata er at folk skal stå opp mot samehets, og stopper det om de er vitne til det, sier hun.

– Da jeg selv ble hetset var det bare mine egne venner som grep inn. De andre sto bare å så på og lo, visket og pekte.

Fire ganger mer hets i nord

I august la Norges Institusjon for menneskerettigheter (NIM) frem forskning om «Holdninger om samer og andre minoriteter i Norge».

Undersøkelsen viser at det forekommer samehat og fordommer mot samer.

Også andre minoriteter, som tatere, kvener/norskfinner, skogfinner og jøder opplever hatprat og fordommer.

Blant personer bosatt i Nord-Norge er andelen med et negativt inntrykk av samer og kvener/norskfinner 11 prosent, som er nesten fire ganger mer enn resten av landet.

På landsbasis har 15 prosent av befolkningen observert hatprat eller hets mot samer de siste 12 månedene.

I sørsamiske områder (Midt-Norge og de nordøstlige deler av Innlandet) øker dette til 24 prosent. I Nordland, Troms og Finnmark oppgir 33 prosent å ha observert hatprat eller hets mot samer.

Støttes av kommunen

Ordfører i Tromsø, Gunnar Wilhelmsen, mener initiativet fra Nystad og RomsaDál er veldig bra.

– Vi må få det opp og frem når det kommer den typen ytringer, som det gjør så altfor ofte gjør.

Han påpeker at Tromsø er en by med en rekke minoriteter og med 140 forskjellige nasjonaliteter.

Wilhelmsen har ikke satt seg inn i tallene, men understreker at hets ikke er greit uansett.

– Uansett om det er mer eller mindre, holder det ikke at vi opplever dette i Tromsø som skal være en raus by. Vi må være raus og ikke krenkende, sier han.

Og til de som slenger krenkende kommentarer rundt seg, har ordføreren en klar oppfordring.

– Jeg anmoder alle til å slutte med det og heller favne om alle som bor i byen, uansett om det er minoriteter eller andre nasjonaliteter, avslutter Wilhelmsen.