Jakten på sannheten fra Ruud Gullit

Gunnar, det er meg. Rettere sagt sportsjournalist Gunnar Grindstein. For 20 år siden satt jeg på pressetribunen på Alfheim stadion i Tromsø og gnei meg i øynene. Pressetribunen var fullstappet, på lik linje med resten av stadion. Det snødde som på et julekort, og Tromsø idrettslag, laget som sleit i bunnen av norske eliteserien, og som kom direkte fra et 0-4-tap mot allerede nedrykksklare Lyn, ledet 3–1 over Chelsea. Selveste Chelsea. Noen av de største fotballstjernene i verden.

Nede på sidelinja sto Chelseas manager, den legendariske nederlenderen Ruud Gullit, i fyr og flamme. Rastaflettene hadde han pakket inn i en svart lue. Gullit sto med ryggen mot banen og kjeftet på UEFAs representant.

Han mente det var en skandale at dommeren ikke hadde blåst av kampen.

– You can not call this football, raste han - du kan ikke kalle dette for fotball.

23. oktober er det 20 år siden snøballkrigen på Alfheim. Jeg lurer fortsatt på om Ruud Gullit tenker på den kampen. Hvorfor var han så bestemt på å avlyse den? Og har han kommet over ydmykelsen?

Det er ikke like enkelt å få nederlenderen i tale om dette i dag, skal det vise seg. Men vi må jo prøve.

I mellomtiden kan vi jo se litt tilbake å dramaet som utspilte seg i Tromsø for 20 år siden.

Bane som kumøkk

Det er onsdag formiddag og snø i lufta den 22. oktober 1997 da chartermaskinen fra selskapet British Midland lander i snøbyger på Tromsø Lufthavn.

Ut av flyet kommer Chelseas stjernegalleri, Gianluca Vialli, Gianfranco Zola, Mark Hughes, Roberto Di Matteo. Og sjefen sjøl; Ruud Gullit. I ankomsthallen står en skokk med unge fotballsupportere med autografblokka klar. Dette er stjerner fra verdens mest populære liga.

Men selv blaserte fotballstjerner klarte ikke la være å kaste litt snøball på hverandre.

– Vi er vant til dårlig vær også i England, så det ordner seg nok, sier waliseren Mark Hughes på spørsmål om været vil få noe å si for morgendagens kamp.

Med norsk og britisk presse på slep bærer det mer eller mindre rett opp til Alfheim stadion. Ruud Gullit og resten av følget runder det gamle klubbhuset bak nordmålet, og blir møtt av en bane dekket av snø. Under snøen ligger en plastduk. Og under plastduken ligger gressbanen. Det vil si, det som skulle vært en gressbane. Banemannskapene har gjort alt de kan for å få den spilleklar. Raket, måket, støvsugd til og med.

Åge Fossum er nestleder i styret i TIL, og anleggsansvarlig. Han viser hvor Gullit kan ta en titt under plastduken. Chelsea-sjefen bøyer seg ned, og peker ned på en overgang mellom plasten og underlaget.

– It looks like cowshit, sier Gullit og ler. Kumøkk, altså.

Før han legger til:

– Dette blir som på Wembley!

Men alle som har spilt fotball vet hvor vanskelig det er å spille skikkelig fotball på en ujevn bane som suger knottene fast i underlaget. Da viskes forskjellene mellom Tromsø og Chelsea ut. Og det er jeg sikker på at Ruud Gullit visste. Så hvordan legger du opp taktikken når du skal møte et fotballag fra Nord-Norge på det som ligner mer på et jorde enn en fotballbane?

Jeg sender en e-post til det nederlandske fotballforbundet for å få tak i Gullit. Svaret fra pressekontoret der er at jeg må kontakte Gullits agent, Perry Overeem, via e-post.

Chelsea får kjørt seg

Da kampen på Alfheim blåses i gang klokken fem over ni på kvelden den 23. oktober er snøen er ryddet og plasten tatt vekk. Det er ingen snø i lufta. Matta ser ikke så verst ut. Den er i hvert fall grønn noen steder. Ballen er rød, for sikkerhets skyld. Og Chelsea stiller i sine gule bortedrakter.

Og de stiller sterkt. Landslagsspillere og verdensstjerner fra Frankrike og Italia. Benken er ikke så verst den heller. Der sitter blant andre tidligere TIL-spiss Tore André Flo. TIL kommer fra tre strake tap i eliteserien. Etter kampen mot Chelsea venter kvalik for å berge plassen i eliteserien mot Eik fra Tønsberg.

Likevel får Chelsea kjørt seg fra start. Ole Martin Årst brenner en gigantsjanse alene med keeper etter bare noen minutter. Og ikke lenge etterpå eksploderer Alfheim. Steinar Nilsen banker inn 1–0 på frispark. Og det stopper ikke der. Før det er spilt 20 minutter kjører TIL en klasseovergang, Bjørn «Bummen» Johansen til Rune Lange til Frode Fermann. Skuddet er rapt, men bør være keepermat. Nederlandske Ed De Goy fomler ballen i mål. 2–0.

Oppe på pressetribunen sitter blant andre Mike Walters i Daily Mirror. Han har aldri hatt på seg så mye klær på en fotballkamp.

– Alle de store nasjonale avisene hadde folk der. Vi trodde knapt det vi så, sier Walters.

Litt lenger bort, blant jakke- og luekledde TIL-supportere på den gamle ståtribunen, står Chelsea-supporteren Alan McCarthy og prøver å gjøre minst mulig ut av seg.

– Det var ganske flaut å være meg akkurat da, sier han.

Da Alan går på do i pausen har gressmatta begynt å bli mer brun enn grønn. Hans kjære Chelsea ligger under 0–2 og et musikkorps entrer banen. Mens de spiller opp begynner snøen å dale ned. Når Alan McCarthy kommer ut fra toalettet kjenner han seg ikke igjen. Alt er hvitt.

Dommeren denne kvelden heter Jacek Granat, og kommer fra Polen.

– Granat har vært ute en vinterdag før. Det skal mye til for at han stopper dette, sier anleggsansvarlig Åge Fossum på direkte-TV fra indre bane.

Ruud Gullit er av en annen formening. Chelsea-manageren er ikke blid. Lagets hans ligger under 0–2 for lille Tromsø, og det snør og det snør og det snør. Han slår ut med armene og er ikke til å misforstå. Han vil ha kampen stoppet.

– Han ville ikke spille videre, minnes Åge Fossum.

Han står midt i dramaet. Noen meter unna superstjernen Gullit. Mellom dem står kampinspektøren.

– Han kom fra de dype finske skoger. Og ga meg tommelen opp. Dette skulle gjennomføres, mimrer Fossum.

Chelsea-supporteren, Alan McCarthy, hevder noe annet.

– Egentlig ville ikke Gullit avlyse kampen. Chelsea hadde et tett kampprogram og ville ikke være i Tromsø lengre enn nødvendig, sier han.

– Men Gullit ga jo veldig klart uttrykk for at noe annet under og etter kampen?

– Det er slik en primadonna oppfører seg, vet du.

Hva skjedd egentlig på linja der? Var alt bare et skuespill? Kanskje Gullit personlige agent Perry Overeem kan hjelpe meg med å få kontakt med nederlenderen for å få svar på disse spørsmålene?

Han svarer ikke på e-post. Etter å ha gått gjennom et par norske journalister jeg vet har gode internasjonale kontakter får jeg tak i nummeret til Overeem. Jeg ringer, Overeem svarer, men ber meg sende en ny e-post.

Kostegjengen berget kampen

Tilbake på Alfheim for 20-år siden er det de frivillige rundt banen som blir avgjørende. Reidar Hansen, i dag pensjonist og med over 40 år bak seg som frivillig på Alfheim, er en av dem som står klar med kost når snøværet driver inn fra sørvest i pausen.

– Det var full fart, og vi kostet jo også mens kampen pågikk. Linjene var viktigst, sier Hansen 20 år etter.

For dommeren er det avgjørende at linjene er tydelige. Snø på banen gjør ingen ting, selv om Ruud Gullit er oppgitt på sidelinja. I perioder stopper dommeren kampen for at kostegjengen skal få gjøre jobben.

Mot slutten snør det mindre og mindre. Det går mot 2–0. Klokka passere 85 minutter. Så scorer Gianluca Vialli for de engelske gjestene. Ole Martin Årst svarer umiddelbart for hjemmelaget, 3-1!

– TIL kunne ha ledet 6-1, kommer det fra NRK-kommentator Kjell Kristian Rike på direkten.

Det er nå det klikker for Ruud Gullit. Han freser mot UEFAs representant på linja, men bak ryggen hans viser Gianluca Vialli igjen balansekunst og finesse. En kjapp tunnel, og ei skuddfinte. Plutselig er han alene med TIL-keeper Tor Andre Grenersen. Italieneren gjør ingen feil, og løper mot Chelsea-supporterne på tribunen. De kastet skjorta da snøen kom, og nå kaster de alle hemninger.

Det hele ender 3–2.

Skuffelse i garderoben

I TIL-garderoben er det blandede følelser. Ja, bunnlaget fra Norge har slått selveste Chelsea i en europacupkamp. Men mange er mer irritert over de to sene baklengsmålene. Blant dem er TIL-trener Håkan Sandberg.

– Slik kampen så ut, kunne vi vunnet både 3–0 og 4-0, sier Sandberg i dag.

Også Steinar Nilsen, som etter kampene mot Chelsea ble solgt til AC Milan, var ikke mer enn som passe fornøyd.

– Etter væromslaget ble vi dårligere. Og det var flere enn Sandberg som var litt forbannet.

Nilsen husker også dramaet på sidelinja.

– Gullit var sutrete. Og opptatt av feil ting under kampen.

Men vil Gullit noen gang svare på hvorfor han var så sur, og om han fortsatt er det?

– Bare glem det

I dag er Ruud Gullit assistenttrener for Nederland, som ikke klarte å kvalifisere seg til VM-sluttspillet i Russland neste sommer.

Det nederlandske fotballforbundet kunne ikke hjelpe, journalisten Valentin Driessen mente det var håp, men heller ikke han hare klart å hjelpe meg. Mitt siste håp er Gullits agent Perry Overeem.

Han ber meg sende spørsmålene mine på e-post, men svaret uteblir. Så jeg må mase litt.

– Har du fått sendt spørsmålene videre til Ruud Gullit, spør jeg på en e-post.

Svaret er kontant:

– Yes, but no reply so better forget it. Bare glem det.

Det kom aldri noe svar fra Gullit. Kanskje han fortsatt er oppgitt over snøhelvetet på 69 grader nord.