Hopp til innhold

Sjømannsforbundet vil at alle skal ha samme sikkerhetsutstyr som Kai Ronny

En sender i redningsvesten kan redde de som faller i havet, men det er ikke påbudt.

Kai.

AIS-senderen Kai Ronny Tangen har på seg er ikke påbudt for de som jobber på havet.

Foto: Privat

– Dersom man faller på havet i stummende mørke og dårlig vær, blir man vanskelig å finne raskt. Uten slikt utstyr er det ikke sikkert man blir funnet i det hele tatt.

Det sier Kai Ronny Tangen. Han jobber på havet, for et rederi som har AIS-sendere i redningsvestene til sine ansatte.

En AIS-sender kan gjøre det lettere å finne personer som faller i sjøen.

Dette er imidlertid ikke påbudt for fangst- og fiskebåter i Norge.

Tidligere i år fortalte fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) at han ønsker en nullvisjon for alle med havet som arbeidssted.

Sett i lys av dette, har Norsk Sjømannsforbund en klar forventning.

– Med den nullvisjon som Skjæran og regjeringen har lagt opp til, så forventer vi at det kommer et krav om påbud av slike søkere på redningsvester, sier fiskeriansvarlig i Norsk Sjømannsforbund, Ann Jorun Olsen.

– Vi er kjent med at det er rederier som har det utstyret i bruk i dag, så det er ikke noe som hemmer arbeidsoperasjonene på dekk. Det er et kostnadsspørsmål.

Hun sier at slike sendere gjør det lettere å berge livet til personer som faller i sjøen. I verste fall kan man finne personer etter at de har omkommet.

– I slike situasjoner er det viktig at personene blir funnet, slik at familie og pårørende har en grav å gå til, sier Olsen.

AIS-sender.

En AIS-sender gjør det lettere å finne personer som faller over bord, og kan kjøpes i Norge for noen tusenlapper.

Foto: Privat

En AIS-sender gjør det lettere å finne personer som faller over bord, og kan kjøpes i Norge for noen tusenlapper.

Foto: Privat

– Sikkerheten bør bli bedre på alle båter

Tangen og hans kolleger fikk vester med slike sendere etter en ulykke på en båt i et annet rederi.

– Sikkerheten til fiskere på jobb bør bli bedre på alle fiskebåter, og en slik sender er en ekstra trygghet.

Tangen trekker imidlertid frem at det ikke er noen garanti for at en slik sender vil berge alle som faller på sjøen.

– I tilfellet med krabbefiskeren hadde det kanskje ikke hjulpet med en slik sender dersom han ble med bruket til bunns. Men dersom de som faller på havet flyter opp igjen, kan man iallfall finne dem slik at folk har en grav å gå til, sier han.

Tangen viser til en hendelse i forrige uke der en utenlandsk statsborger falt over bord fra en norsk båt i Barentshavet. Personen er antatt omkommet, og så langt ikke funnet.

NRK har forsøkt å få en kommentar fra rederiet, men de ønsker ikke å uttale seg om ulykken før politi og øvrige myndigheter er ferdig med sitt arbeid.

Les også Flere unge velger fiskeryrket: – Prisene på krabbe er hårreisende høye

Thomas Ingebrigtsen (23) fra Nordkapp trives som fisker.

Mener man må gjøre flere tiltak

I rederiet Lerøy Havfisk AS har alle deres båter redningsvester med AIS-sendere.

– Det kom opp som et forbedringspotensial fra de om bord, og ble innført for et par år siden, sier operasjonssjef, Odd Johan Fladmark.

– Alle nye vester vi kjøper er utstyrt med slike sendere.

Fladmark trekker frem at det er en ekstra trygghet for de ansatte, men ingen absolutt garanti.

– Hvis du først faller i havet i Barentshavet, med de temperaturene og været som er der, er det ingen garanti for at du overlever selv med AIS-sender, sier han.

Fladmark tror derfor ikke et generelt påbud automatisk vil gjøre at man kommer nær nullvisjonen.

Jeg tror det viktigste er at man setter inn tiltak for å hindre at man ramler på sjøen. Men det er klart at slike sendere reduserer risikoen for et alvorlig utfall dersom man skulle gjøre det, sier han.

Jobber innen fiskeri og havbruk har over flere år vært et av Norges farligste yrker, målt i antall arbeids- og dødsulykker.

Kongsfjord. Lerøy Havfiske.

Alle nye redningsvester som kjøpes til Lerøys trålere, slik som MS Kongsfjord, har AIS-sendere montert.

Foto: Lerøy Havfiske AS

– Vi har ingen å miste

Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) synes ulykken i Barentshavet var en tragisk og sørgelig hendelse, og er klar på at de som jobber på havet skal komme trygt hjem.

– Mine varmeste tanker går til familien og mannskapet på fartøyet, sier han.

– Vi er en havnasjon, og det er mange som har jobben sin til havs. Alle som har jobben sin på havet, skal også komme trygt hjem. Derfor har regjeringen vedtatt en nullvisjon for omkomne og hardt skadde på sjøen.

Det er Sjøfartsdirektoratet som har fått i oppgave å se på hvilke tiltak som kan være aktuelle for å kunne bevege seg i retning av en nullvisjon.

Men verken Sjøfartsdirektoratet eller ministeren vil si noe konkret om hvilke tiltak som kan være aktuelle på nåværende tidspunkt, men trekker frem at de vil samarbeide med andre offentlige- og private aktører.

– Det er nyttig med innspill som resulterer i gode og treffsikre tiltak. Jeg understreker samtidig at Sjøfartsdirektoratet allerede jobber kontinuerlig med sikkerhet til sjøs, samtidig som rederiet har ansvar for sikkerheten om bord, sier Skjæran.

– Dette avhenger av gode risikovurderinger, og trenger ikke begrense seg til tiltak som er lovpålagte.

Fiskeri- og havministeren poengterer at alle har er ansvar for å bidra til at norske fartøy skal være gode, seriøse og trygge arbeidsplasser

– Jeg opplever at de aller fleste aktører tar sikkerheten om bord på største alvor og jobber kontinuerlig med sikkerhetskultur. Det er jeg glad for. Vi har ingen å miste til havet, sier han.

Bjørnar Skjæran

Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) ønsker en nullvisjon for de som jobber på havet.

Foto: Rebekka Ellingsen / NRK

Kommer med oppfordring til sine medlemmer

Organisasjonen Fiskebåt representerer en stor andel av norske fiskefartøy. De oppfordrer deres medlemmer til å bruke det som er av sikkerhetsutstyr, selv om det ikke er påbudt.

– Fiskebåt jobber for å skape trygge arbeidsplasser på sjøen og oppfordrer våre medlemmer om å ta i bruk det som er av sikkerhetsutstyr, sier informasjonsleder, Odd Kristian Dahle.

Han trekker frem at AIS-sendere kan være et effektivt tiltak.

– Tidsmarginen er kort når slike ulykker skjer. Mange – og et økende antall av våre medlemmer, bruker redningsvester med påmontert AIS for lettere å kunne lokalisere og finne en savnet person, sier Dahle.

RETTELSE: I en tidligere versjon av denne saken skrev NRK at rederiet til Kai Ronny Tangen innførte redningsvester etter en ulykke på en av deres båter. Dette er ikke riktig, er nå endret til at ulykken fant sted på en båt i et annet rederi. NRK beklager feilen.

Odd Kristian Dahle. Fiskebåt.

Informasjonsleder i Fiskebåt, Odd Kristian Dahle, sier de oppfordrer alle deres medlemmer til å benytte seg av de sikkerhetstiltak som finnes.

Foto: CF-WESENBERG

Les også Frykter flere ulykker under vinterfisket: – Vi har en veldig alvorlig situasjon