– Vi er preget av mange år med omstillingsprosesser og nedskjæringer, og det er kronisk ressursmangel på både personell og utstyr. Mange virker resignerte, og hverdagen preges av brannslukking, sier Kay Müller.
Han er overlege i Nevrokirurgi, og tillitsvalgt ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø.
Müller mener det er på tide at det største sykehuset i Nord-Norge prioriteres, fordi de har en regionfunksjon i landsdelen.
Han er spent på de varslende endringene i sykehusdriften i nord.
De mest alvorlig syke og skadde kommer til sykehuset i Tromsø. Men overlegen opplever ikke at ressursene følger med.
– Det er på høy tid man innser at hvis man skal henge med i den medisinske utviklingen så må det skje endringer på UNN. Det må medføre visse ressurser for å kunne være sykehus nummer én, sier Müller.
Han mener Helse Nord nå må bestemme seg for hva man skal gjøre hvor. Og den høyspesialiserte medisinen og den faglige utviklingen bør være selve drivkraften for en slags sentralisering av behandling, mener Müller.
Overlegetillitsvalgt Kay Müller mener ansatte på UNN i Tromsø må få arbeidsro, og slippe å drive brannslukning for å få ting til å gå rundt.
Foto: privatPrioriterer lokalsykehusene
Helse Nord er i en dyp og alvorlig økonomiske krise. Derfor har de fått marsjordre fra helseminister Ingvild Kjerkol om å finne ut hvilke planlagte og akutte behandlinger som skal være hvor.
Sykehusplasseringer har i mange år skapt store konflikter i nord, og folk er redde for å miste nærsykehuset sitt.
Samtidig har det aldri blitt brukt mer penger på lokalsykehus. De siste ti årene har Helse Nord brukt nærmere 8 milliarder kroner på splitter nye bygg i distriktet.
Müller mener lokalsykehusene har blitt prioritert på bekostning av region- og universitetssykehuset i Tromsø, og sier det er på tide at det snur.
Et internt arbeidsdokument i forbindelse med dette, viser at det er nettopp de nye sykehusene som kan miste funksjoner som gjør dem til lokalsykehus.
Det har ført til fyr på bålet om kampen om nærsykehuset igjen.
Nå sist der flere overleger ved sykehuset i Lofoten er kritiske til arbeidet som foregår i Helse Nord.
For de små sykehusene og distriktsmedisinske sentrene er viktige for å ivareta spesialisthelsetjenesten i distriktet.
Samtidig opplever Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø at de har stått bakerst i køen i flere år.
– Vi har for lite penger, ressurser og senger, sier tillitsvalgt Müller.
Kostbare behandlinger
Befolkningen har de siste 30 årene flyttet seg fra distriktet og til de store byene. Dermed også pasientene. Og det er ingenting som tyder på at det vil snu.
Så mens arbeidsoppgavene og belastningen på større sykehus stadig blir mer omfattende, er pengene og ressursene igjen i distriktet.
Sykehuset i Nord-Norges største by er både et lokalsykehus og et regions- og universitetssykehus. Ansatte her forteller om svært høyt arbeidspress, bemanningsutfordringer og høyt sykefravær.
Müller mener det er særlig på universitetssykehusoppdraget, der det handler om å være fremst på ny kompetanse og kunnskap, at sykehuset i Tromsø blir skadelidende.
– Det har vært mye misnøye rundt det. Fagutvikling krever ekstra ressurser, og nye behandlingsmetoder blir ofte kostbare, sier tillitsvalgt Müller.
– Jeg vil si at regionsfunksjonene har blitt for dårlig prioritert. Det er noe Helse Nord er nødt til å prioritere.
– Skal du ha en vaktordning hvor leger og annet personell er tilgjengelig 24 timer i døgnet, hvis det er relativt lav aktivitet, vil det dra relativt mer ressurser enn hvis det er høyere volum på en vaktordning, sier Anita Schumacher, administrerende direktør ved Universitetssykehuset Nord-Norge.
Foto: Jan Fredrik Frantzen / UNNForventer drastiske forslag
Også administrerende direktør på UNN, Anita Schumacher, kjenner på det.
– Vi har store behov som vi er avhengig av å få løst for å kunne gi den pasientbehandlingen som forventes av oss, sier hun.
Både UNN Åsgård og utvidelse av C-fløya i Tromsø er utsatt på grunn av den økonomiske situasjonen. Sistnevnte inkluderer en ny nyfødt intensiv, renovering av operasjonsstuer og ny helikopterlandingsplass.
Direktøren mener det er beklagelig at Helse Nord ikke har klart å prioritere opp de behovene de har som lokalsykehus, og ikke minst som regions- og universitetssykehus.
Samtidig er de forberedt på at det kan komme forslag fra arbeidsgruppene til Helse Nord som er drastiske og annerledes.
– Men slik jeg ser det, er vi avhengig av godtfungerende lokalsykehus i nord med de avstandene og den spredte befolkningen vi har. Så her må vi klare å finne en god balansegang.
Administrerende direktør i Helse Nord, Marit Lind, erkjenner at operasjonsstuene på UNN, som ble bygd for 30 år siden, er for små og svært uhensiktsmessige.
Foto: Helse NordForstår fortvilelsen
På grunn av store vedlikeholdsetterslep på lokalsykehusene i landsdelen har vedtakene og prioriteringene i Helse Nord vært der de siste årene, sier administrerende direktør i helseforetaket, Marit Lind.
– Jeg skjønner godt at UNN føler seg nedprioritert. Det er mange behov der som Helse Nord ikke har klart å imøtekomme.
Lind beskriver en svært krevende økonomisk situasjon, som gjør at de ikke er i nærheten av å ha tilgjengelig de ressursene det er behov for i helseforetaket.
Blant annet for å ruste opp UNN i Tromsø til å være et regions- og universitetssykehus som er sammenlignbar med sykehus med samme funksjoner ellers i landet.
– Jeg skjønner at de synes dette er særdeles vanskelig, for de står med ansvaret for mye av den mest avanserte behandlingen som nordnorske pasienter skal få, sier Lind.
Helseminister Ingvild Kjerkol sier at Helse Nord er i en prosess hvor ulike løsninger vurderes.
– Formålet er å vurdere hvordan det kan sikres et framtidig godt helsetilbud i nord. Nå må vi la prosessen gå sin gang, og la alle syn komme til uttrykk før vi får forslaget og skal ta en endelig beslutning neste år, sier Kjerkol.
