Overleger i Lofoten reagerer på «hemmelige» kuttplaner fra Helse Nord

Forrige uke avslørte NRK et hemmelig dokument fra ei arbeidsgruppe i Helse Nord.

Etter det har det sykehusdebatten skutt fart i hele Nord-Norge.

Kan akuttsykehuset i øysamfunnet Lofoten ende opp som et distriktsmedisinsk senter (DMS)?

Det er spørsmålet mange innbyggere og fagfolk i Lofoten nå stiller seg.

For to av alternativene som nå utredes for Gravdal betyr nedbygging, mens det siste er drift som i dag.

Andre sykehus, som Stokmarknes i naboregionen Vesterålen, skal styrkes eller fortsette som i dag, ifølge dokumentet.

Sykehuset i Lofoten kan miste akuttkirurgisk beredskap – og i verste fall bli omgjort til et distriktsmedisinsk senter.

Bakgrunnen er arbeidet med framtidas sykehustilbud i Nord-Norge.

Det har fått overlegene i Lofoten til rykke ut med en kronikk i Lofotposten der de kritisere både innholdet i dokumentet og prosessen.

– Dette fører bare til rivalisering mellom sykehusene hvis akutt- og fødefunksjonen ved tre sykehus i Nordland legges ned.

Og legger til:

– Vi kan ikke forvente en styrking av tilbudet, vi risikerer kun å tape. Hvis denne prosessen er så åpen som Helse Nord hevder, hvorfor har ikke samtlige sykehus de samme alternativene?, spør overlegene ved Nordlandssykehuset i Gravdal.

Overlege Robert Hammer sier til NRK at legene er redd for framtida for sykehuset.

– Jeg har en dårlig magefølelse. Det ble sagt at alle funksjoner skulle ses på og alle steiner snus. Men det kan virke som at vi ikke blir sammenliknet på like premisser.

Han legger til at han skjønner utfordringene til Helse Nord, som sliter med dårlig økonomi og rekruttering.

– Nå ville vi ikke male fanden på veggen eller gjøre oss alle mer utrygge, men kun illustrere hva det er vi i Lofoten kjemper for.

Kollega Bettina Heerman har jobbet mange år ved sykehuset i Lofoten. Hun har en følelse av beslutningen allerede er tatt.

– Det er en prosess hvor de påstår at alle steiner skal snus og all fakta skal belyses. Men det kan virke som om prosessen er laget for å få bekreftet det de allerede har bestemt seg for.

Hjertespesialist Sven Kindler fra Tyskland flyttet til Lofoten for fem år siden, og trives godt i jobben.

– Jeg er mest bekymret for samfunnet vårt. Vi har et klima- og værsituasjon som gjør at vi kan bli isolert. Jeg har gått flere vakter hvor verken helikopter eller fly har vært tilgjengelig.

Helse Nord: – Forstår usikkerheten

Det endelige forslaget er klart før jul – og avgjøres neste år. Foreløpig er ikke verken et endelig forslag eller en avgjørelse tatt.

Toppsjef Marit Lind sier til NRK at de har hatt masse diskusjoner internt vedrørende åpenhet. De falt ned på at dette bør diskuteres internt i grupper først - før forslag til alternativer legges frem.

– Derfor bestemte vi å ikke legge ut et uferdig dokument.

– Samtidig gjør mangelen på kritisk personell og kompetanse at vi er helt nødt til å se på hvordan vi kan drifte annerledes fremover. Det vil og må komme endringer, sier Lind.

• Les resten av svaret fra helse Nord lenger ned i saken.

Småbarnsmor: – Har ikke tillit til Helse Nord

Det er ikke bare legene i Lofoten som reagerer. Hanne Ringkjøp (35) er nylig valgt inn i kommunestyret i Vestvågøy for SV. Hun er bygg- og anleggsingeniør i et byggefirma, og har ei datter på fire år.

Hun kaller alternativene i dokumentet for horrible.

– Jeg synes det som utredes er helt horribelt, det går ikke an. Vi vet det ikke er enkelt å komme seg fra Lofoten, verken til Vesterålen eller Bodø.

– Jeg har ikke tillit til Helse Nord i denne saka. Det har vært en kamp fra dag 1. Den prosessen som nå kommer fram i lyset gjør at folk blir urolige på nytt igjen.

Og det blir ikke enklere å få tak i fagfolk med den usikkerheta som nå er skapt, mener hun.

Hun forteller at dattera ble akutt syk med høy feber da hun var ett år. Da var det trygt å ha sykehuset på Gravdal så nært.

Hun sier det for henne var viktig at det fantes et lokalsykehus med et fødetilbud da hun kom tilbake for å bosette seg i Lofoten.

– Prosessen til Helse Nord har vært og er ennå litt «ovenfra og ned-holdning». Det er lite fokus på hva som er viktig for oss som trenger de lokale sykehusene. Man mister jo troa på styret og de oppgavene de skal forvalte.

Helse Nord sier de må gjøre ei endring, har du ingen forståelse for det?

– Jeg har forståelse for at det er en oppgave de har fått og som de er nødt å løse. Men jeg tror sykehusene burde få lov å fristille seg. Jeg tror det hadde gitt et mye bedre resultat.

– Tidlig i prosessen

Administrerende direktør Marit Lind i Helse Nord avviser at det som nå har lekket ut til offentligheten er den endelige fasiten.

– Vi er altfor tidlig i prosessen til at det kan eller skal trekke konklusjoner. Hvilke endringer som kommer, jobbes det med å utrede. Det er dette arbeidsgruppene nå gjør. I denne fasen av utredningen diskuteres og vurderes det mange ulike forslag og løsninger.

Når arbeidsgruppene har kommet fram til sine ulike alternativer, skal i neste runde alle forslagene risiko- og sårbarhetsanalyseres. Deretter skal resultatene fra arbeidet i de fem gruppene sammenstilles til et utkast til helhetlig plan, som det også skal gjøres risiko- og sårbarhetsanalyse på.

Utkastet til en helhetlig plan for funksjons- og oppgavedeling skal styrebehandles 20. desember, og så sendes ut på en bred høring.

– Det er derfor for tidlig å si hvilke endringer som vil komme. Men befolkningen i Nord-Norge skal være trygge på at de også i fremtiden skal få den helsehjelpen de trenger når de trenger det, både akutt og planlagt.