Har brukt nesten 8 milliarder på nye sykehus i nord – mangler 1200 ansatte

Det er sykehuskrise i Nord-Norge.

Dundrende økonomisk underskudd, ekstrem mangel på ansatte, fristbrudd og lange ventelister. Det er situasjonen i landets nordligste helseregion.

I dag mangler det omtrent 1200 ansatte i Helse Nord.

Men det har ikke stoppet Helse Nord fra å bruke milliardbeløp på nye sykehus.

De siste ti årene har man brukt nærmere 8 milliarder på splitter nye bygg i regionen.

Siden 2015 har det blir bygget både i Stokmarknes, Narvik, Kirkenes og Hammerfest.

I tillegg er det også planlagt å bruke drøye 3 milliarder på ny sykehusstruktur på Helgeland.

Og ved UNN i Tromsø har man vedtatt planer om å bygge nye lokaler for psykisk helse og rusbehandling. Foreløpig prislapp er 2,7 milliarder kroner.

Må spare over 1 milliard

Den økonomiske situasjonen i Helse Nord er svært krevende.

Hovedproblemet er mangel på nok folk. Dette gjør igjen at sykehusene har store kostnader gjennom innleie av personell fra bemanningsbyråer.

I fjor høst fikk Helse Nord marsjordre fra helseminister Ingvil Kjerkol (Ap) om å få orden på økonomien.

I januar kom det 2,5 ferske milliarder til sykehusene fra regjeringen. 309 millioner går til Helse Nord.

Men det er langt fra nok til å få balanse i budsjettet.

For Helse Nord anslår at de må spare inn 1,1 milliarder kroner. Det tilsvarer omtrent 5,1 prosent av hele omsetningen.

Ledelsen mener derimot at det ikke er realistisk å spare inn hele milliarden i løpet av 2023.

Setter nye prosjekter på vent

– Det er en grunn for at vi har den sykehusstrukturen vi har i dag, sier Renate Larsen.

Hun har vært styreleder i Helse Nord siden 2018, og har vært med å vedta flere av utbyggingsprosjektene i Nord-Norge de siste årene.

Larsen sier Helse Nord har tatt hensyn til en langstrakt geografi og demografi når sykehusene i Nord-Norge har blitt plassert.

– Har man for mange sykehus i Helse Nord gitt hvor mange ansatte man har til rådighet?

– Nå er vi inne i en prosess som skal se på funksjons- og oppgavefordeling mellom sykehusene som er i dag, så det blir vanskelig å konkludere nå.

Men styrelederen er klokkeklar på at det ikke blir noen nye byggeprosjekter i Helse Nord før man har fått orden på økonomien.

– Ja, det har vi vært veldig tydelige på. Man vil ikke få innvilget lånesøknad til større prosjekter før man har fått økonomien under kontroll.

Dette innebærer blant annet Nye Helgelandssykehuset og Åsgård ved UNN – altså byggeprosjekter til rundt 6 milliarder kroner.

Høyre: Riktig å bygge sykehusene

Etter åtte år i regjering sto Høyre bak en rekke av investeringene i regionen.

Erlend Svardal Bøe (H) i helsekomiteen på Stortinget mener alle investeringene har vært riktige.

– Høyre har investert mye i sykehus i Nord-Norge og det mener vi var riktig.

– Gitt bemanningsutfordringene i Helse Nord, har man bygget for mange sykehus i Nord-Norge?

– Dette er én av tingene som Helse Nord skal se på i sitt arbeid med å omstille foretaket. Høyre støtter sykehusstrukturen som nå ligger fast.

Svardal Bøe sier økonomien i Helse Nord er krevende, men tror ikke utsettelse av byggeprosjekter vil løse problemene – snarere tvert imot.

– Vi mener regjeringen må utrede hva konsekvensene av utsatte byggeprosjekter kan være.

Ap: Burde vært tatt grep tidligere

– Jeg mener at det fra politisk hold burde vært tatt grep tidligere. Dette har vært en varslet krise.

Det sier helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Cecilie Myrseth.

– Har man bygd for mange sykehus i Helse Nord?

– Nei, jeg vil ikke gå inn for å legge ned noen sykehus – hvis det er spørsmålet. Det jeg mener er riktig er oppdraget helseministeren har gitt Helse Nord, der man skal se på oppgaver og funksjonsfordeling i helseregionen.

– Hvordan skal man løse problemene med bemanning i Helse Nord?

– Bemanning er den største utfordringen som styret har tatt fatt på. Nå er det viktig å gi de arbeidsroen som trengs for å finne gode forslag til løsninger.

– Har det blitt gjort en god nok jobb når man har havnet i denne situasjonen?

– Det er lett å være etterpåklok, men det vil igjen reise spørsmål om hva man skulle gjort annerledes. Mitt fokus er nå å se framover og løse situasjonen.

SP: Vil endre foretaksmodellen

Mens både Arbeiderpartiet og Høyre vil avvente Helse Nords arbeid med omstilling, vil helsepolitisk talsperson i Senterpartiet, Hans Inge Myrvold, skille mellom drift og investering.

Det vil i så fall bety en skroting av dagens foretaksmodell, som ble innført i 2002.

Da tok staten over eierskapet til sykehusene fra fylkeskommunene, og de ble organisert i foretak.

– Sykehussektoren trenger mer forutsigbare rammer for viktige investeringsprosjekter og nye sykehusbygg. Vi vil skille mellom investeringer og drift, nettopp fordi at nødvendige investeringer skal gå ut over pasienttilbudet, sier han til NRK.

Han mener problemet ikke er nye sykehusbygg som har blitt reist de siste årene.

– Helseforetakene er organisert på feil måte. Nytt finansieringssystem, færre ledernivåer og mer statlig styring er grep vi mener er riktige å ta.

Og nettopp foretaksmodellen vil bli tema når det regjeringsoppnevnte sykehusutvalget skal levere sin rapport innen utgangen av mars.

Utvalget skal blant annet komme med en anbefaling om hvordan fremtidens sykehus skal organiseres og drives.

Redaktør: Tror noen sykehus blir lagt ned

– Det mest spesielle er at det er ganske mye penger som skal spares inn. Og så sliter man med å bli enige om hvordan man skal angripe problemet.

Det sier redaktør i Dagens Perspektiv, Magne Lerø.

Han tror noen av dagens sykehus må vike dersom Helse Nord skal nå målene om å spare i overkant av milliarden.

– Ja, det tror jeg. Men det trenger ikke nødvendigvis bety at sykehusene blir stående tomme.

I stedet ser han for seg at akuttfunksjonene, med døgnbemannet beredskap, kan ryke enkelte steder.

– Slike modeller kan man få. Men disse er også kontroversielle, fordi man ikke kan sogne til sitt lokale sykehus.

Men den største utfordringen mener Lerø er å bli enige.

– Vil styrene makte å treffe beslutninger som blir akseptert? Det er store og dramatiske beslutninger for flere lokalsamfunn, sier han og legger til:

– Noen ganger er det så krevende at det er nesten bare en beslutning i Stortinget som blir respektert og har legitimitet.