– Jordmødre trives mer på mindre fødestuer

– Jordmødre på mindre fødestuer er mer motiverte og fornøyde med jobben sin enn jordmødre på fødeavdelinger på større sykehus.

Det sier Johanne Pettersen Elvestad, som har gjort en kvantitativ mastergradsundersøkelse ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø.

Hun har sett på hvordan jordmødre under Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har det på jobb. Det vil si både i Tromsø, Narvik, Harstad, Finnsnes og Sonjatun.

Rokker i fødetilbudet

Den siste uken har NRK laget flere saker om et internt arbeidsdokument som er laget i forbindelse med Helse Nord sitt arbeid med omorganisering av sykehusene i nord.

Det viser ulike alternativer for å løse sykehusstrukturen i regionen.

NRK har også fortalt om en svært hektisk sommer på UNN i Tromsø, der både fødende og jordmødre beskrev en «kaosuke» som uholdbar på grunn av underbemanning.

Den uken skjedde det også en tragisk hendelse der et nyfødt barn kom stille til verden.

• Renate mistet sitt ufødte barn på UNN: Rørte Erna og Jonas til tårer

Ett av alternativene i det interne arbeidsdokumentet er å legge ned fødestuene på Sonjatun, Finnsnes, Alta og Brønnøysund. Også fødeavdelingene i Kirkenes, Narvik, Lofoten og et ikke-navngitt sted på Helgeland kan bli lagt ned.

– Tryggere i distriktet

Tobarnsmoren Marte Johansen har født både i Tromsø og på Sonjatun. Hun ser en klar forskjell på fødselsomsorgen.

– Jeg har blitt ivaretatt på en helt annen måte her (på Sonjatun) enn i Tromsø. Blant annet hadde jeg to jordmødre og en sykepleier som var med meg på rommet helt til ungen var ute. I Tromsø hadde jeg en jordmor som var til og fra, og som også hadde ansvar for andre fødsler samtidig, sier hun.

Hun følte seg tryggere på fødestua. Og hun trekker fram at hun og mannen ble ivaretatt som en familie, og ikke bare hun som mor.

– Det var en helt annen opplevelse, og mye bedre, fra start til slutt, sier Johansen.

Arbeidspress påvirker alt

Elvestad mener mer enn bare økonomien må ses på når man vurderer de ulike alternativene.

Og henviser til sin egen mastergradsundersøkelse, som hun mener gir et godt bilde på hvordan jordmødre opplever arbeidshverdagen sin, og at arbeidspresset er størst ved de større fødeavdelingene.

– De rapporterer også om høyere grad av arbeidspress som går utover arbeidet, privatlivet og ikke minst pasientene deres. Og det er jo fødende og barselkvinner, sier hun.

– Det er selvsagt langt flere fødsler i Tromsø, og også flere i Harstad og Narvik enn på Sonjatun og Finnsnes. Men de er en del av den desentraliserte modellen, og en viktig del av den.

Ingen automatikk at folk flytter etter jobbene

Johanne Pettersen Elvestads undersøkelse bekrefter erfaringen Den norske jordmorforening har.

– Vi sitter med det samme inntrykket, sier politisk leder Lena Henriksen.

Hun trekker fram ABC-avdelingen i Oslo, en mindre jordmorstyrt fødeavdeling for naturlige fødsler som ble lagt ned i mars i år. Nedleggelsen ble forklart med økonomiske hensyn, og at det manglet jordmødre ved Oslo universitetssykehus.

Avdelingen var populær fordi fødende ble tilbudt både kontroller og barselomsorg på samme avdeling, og med samme personale.

Henriksen sier arbeidspresset nok var annerledes enn ved de store avdelingene, og at organiseringen skapte trivsel og mening hos jordmødrene.

– De hadde ikke rekrutteringsproblemer, de hadde lavt sykefravær, og jordmødrene sto til pensjonsalder sammenlignet med de andre avdelingene på OUS.

– Men vil ikke en nedleggelse i distriktet sikre bemanningen på de store sykehusene, som sliter med høyt arbeidspress?

– Det er ikke noe automatikk i at de som jobber på mindre steder vil starte på de store sykehusene, så det er et tiltak som kan ha meget liten effekt på bemanningssituasjonen. Fokuset bør heller være hvor mye dårligere tilbud det blir for kvinnene ute i distriktene, sier Henriksen.

Avlaster UNN

Fødestuene i Norge skal sikre et desentralisert fødetilbud til lavrisikofødende kvinner, ifølge en Nasjonal veileder om kvalitetskrav til fødselsomsorgen.

Fem av de seks fødestuene i landet er i Nord-Norge.

Nå er en ny versjon på høring, der det anbefales at regionale helseforetak, som Helse Nord, fortsatt bør legge til rette for et differensiert fødetilbud med tilpasset kompetanse og bemanning.

– Tilbudet som fødende og kvinner i barsel får på Sonjatun er helt unikt. Mange kommer hit for å se på denne modellen, sier ordfører i Nordreisa, Hilde Nyvoll (Ap).

Den jordmorstyrte fødestua er underlagt UNN, og er base for jordmortjenesten i Nord-Troms. De har døgnkontinuerlig akuttmedisinsk beredskap innen desentralisert fødselsomsorg.

Nå har alle politiske parti i kommunen gått sammen og sendt et skarpt brev til Helse Nord der de krever at Sonjatun må styrkes, ikke reduseres.

For fødestua avlaster UNN og ambulansetjenesten, og gir kvinnene i Nord-Troms et godt svangerskaps-, føde- og barseltilbud, skriver de lokale partilederne som vil stoppe nedleggelsen.

– Forslaget om å legge det ned er helt vanvittig, og jeg lurer på hva de egentlig tenker at de sparer på det, sier ordføreren.

– Totalberedskapen i Norge er viktig. Å skjære ned på helsetilbudene i distriktet er å begynne i feil ende. Man kan ikke be folk føde flere barn, og så ta bort fødetilbudet.

Kritisk mangel på personell

Administrerende direktør i Helse Nord RHF, Marit Lind, skriver i en e-post at hun forstår at prosessen de er i gang med skaper usikkerhet for mange.

Hovedgrunnen til omorganiseringen er mangelen på fagfolk, den medisinske spesialiseringen og befolkningsutviklingen.

Til tross for at bare 9 prosent av befolkningen bor i Nord-Norge, sto landsdelen i 2022 for 40 prosent av all innleie fra vikarbyrå i spesialisthelsetjenesten nasjonalt.

– Mangelen på kritisk personell og kompetanse gjør at vi er helt nødt til å se på hvordan vi kan drifte annerledes framover. Alle steiner skal snus, sier Lind.

Konklusjonen for framtidens sykehusstruktur skal legges fram for styret i Helse Nord i desember. Deretter skal det på høring fram til april 2024.