Silje og Kaja lager juice av frukten vi ikke vil ha – og selger den til oss

– Vi ble overraska da vi var innom butikkene og fikk se hvor ekstremt mye frukt som blir kasta, sier Kaja Kulseng-Lillegård.

Hun og Silje Selseth Bratbak har sammen med fem andre jenter ved Heggen videregående skole starta ungdomsbedriften Tropical Treatz. Som mange andre ungdommer er de opptatt av klimaet, og de ønska derfor å starte en bedrift med fokus på bærekraft.

Da kom ideen om å lage juice av frukten som vi ikke vil kjøpe. En markedsundersøkelse viste at det er interesse for å kjøpe den, og en lokal butikk tilbød seg å selge juicen for dem.

Nå kan Harstad-folk kose seg med en forfriskende drikk av tropiske frukter, som ellers ville havna i søpla.

– Frukten er fint brukbar. Vi syns det er dumt at vi som forbrukere ikke velger frukten bare fordi den ikke ser like god ut som de andre, sier Bratbak.

Søndag gjestet de Helgemorgen.

Etterlyser matkastelov

Det gjorde også leder i Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise, og statssekretær Christian Anton Smedshaug (Sp) i Klima- og miljødepartementet.

For Bratbak har et godt poeng. I butikken velger de fleste av oss frukten som virker ferskest. Frukt som begynner å bli litt brun eller ekstra myk, får ikke være med oss hjem,

– Frukt og grønt har et svinn på rundt 40 prosent. På kjøtt og melk er matsvinnet ganske lavt i forhold, sier Smedshaug.

Anja Bakken Riise opplever et stort engasjement fra unge mennesker når det gjelder å leve mer miljøvennlig og redusere matsvinn.

– Men jeg er opptatt av at hovedansvaret for å få bukt med matsvinnet ligger hos matindustrien selv. De må ansvarliggjøres, og da må det ligge politiske føringer på det, sier hun.

Summen av maten som kastes i Norge i løpet av ett år, er nok til å mette 800.000 mennesker.

Vi forbrukere står for omtrent halvparten av matsvinnet. Resten er fordelt på produsenter, grossister og matvarekjeder.

Målet om å redusere matsvinnet med 15 prosent innen 2020 er ikke nådd. Målet om å halvere matsvinnet innen 2030 er vi fortsatt langt unna.

– Vi ønsker oss en lov som sørger for at vi kutter matsvinnet i hele verdikjeden. Derfor er vi glade for at den nye regjeringa har sagt at de vil innføre en matkastelov, sier Riise.

– Komplekst

Det er rundt fire år siden Stortinget ba regjeringa utrede en matkastelov for å redusere matsvinnet. Statssekretær Smedshaug sier matsvinnet er en kompleks situasjon, og at det derfor tar tid å utforme en sånn lov.

– Svinnet skjer helt fra førsteleddet, som er bonden, og til sluttleddet som er forbrukeren. I nord skjer det største svinnet i sluttleddet, i sør skjer det gjerne i startleddet, sier han.

Smedshaug viser til at en slik lov må treffe alle verdikjedene i matsektoren. Husholdningene, som kaster mye mat som fortsatt er spiselig, er det verre å regulere.

– Hva kan en lov løse? Det må vi få klarhet i for å få en lov som er effektiv, sier Smedshaug.

I Frankrike har de en matkastelov:

I Norge har vi en klimalov som skal sørge for at tiltak gjennomføres for å nå klimamålene for 2030 og 2050. Riise ser for seg at en matkastelov kan utformes på samme vis.

– En mållov på matsvinn kan gjøre at produsenter, grossister og matbutikker jobber hardt for at matsvinn ikke oppstår. Man kan hjelpe husholdninger å kaste mindre, kanskje ved å ha smartere forpakninger som gjør at folk kjøper mindre mat, sier Riise.

Alle monner drar når det kommer til å redusere matsvinnet, og i Harstad vil ungdomsbedriften Tropical Treatz fortsette med sitt bidrag.

– Det er viktig at man tar vare på jorda og passer på at man ikke ødelegger den så man ikke kan leve videre her. Det er ekstremt mye frukt som blir kasta, sier Kaja Kulseng-Lillegård.

Her er ti tips til hvordan du kan redde overmoden frukt og grønnsaker: