Margit lever av mat fra søpla – mener regjeringen gjør for lite mot matsvinn

Det MDG-politikeren gjør, er forbudt. Men frem til regjeringen forbyr butikkene å kaste spiselig mat, vil hun fortsette å lete i søppelkassene deres.

Margit Fausko (27) står ved en dagligvarebutikk på Ås. Hun skal ha mat. Men hun skal ikke inn på butikken

Margit Fausko finner spiselig mat i søpla utenfor dagligvarebutikker i Ås

Det er seks år siden studenten og MDG-listetoppen begynte å spise mat butikkene kaster.

Margit Fausko finner spiselig mat i søpla utenfor dagligvarebut

– Oi shit! Det er faktisk mer enn jeg hadde forventa.

Margit Fausko finner spiselig mat i søpla

Det er ikke lov å forsyne seg av søppelkassene. De er butikkens eiendom.

Men kollektivet hennes skaffer likevel omtrent halvparten av maten sin gjennom såkalt «dumpster diving», forteller Fausko.

Margit Fausko finner spiselig mat i søpla utenfor dagligvarebut

Hun sier hun har blitt tatt på fersken og stoppet mellom fem og ti ganger. Men hun syns ikke det gjør så mye.

– Jeg er så overbevist om at det jeg gjør er riktig.

Margit Fausko finner spiselig mat i søpla utenfor dagligvarebut

Hun mener det som burde være forbudt, er at maten havner i søpla.

– Vi trenger en lov mot å kaste mat.

Margit Fausko finner spiselig mat i søpla utenfor dagligvarebut

Hva skjedde med matkasteloven?

Svimlende 417.000 tonn spiselig mat ble kastet i Norge i 2019, ifølge Matvett og Norsus. Dette er kun det kartlagte matsvinnet. Trolig er det store mørketall.

Matproduksjon fører med seg store klimagassutslipp. Når vi kaster masse spiselig mat, betyr det mer matproduksjon og høyere utslipp.

Så når regjeringen nylig la frem sin storstilte plan for å hvordan Norge skal halvere utslippene innen 2030, ble det å minske matsvinn løftet frem som en viktig løsning.

Vi mener at det å sørge for at matsvinnet ikke oppstår, er kanskje det aller viktigste for å få ned utslippene.

statsminister Erna Solberg om utslippskutt i jordbruket

Allerede i 2018 var det flertall på Stortinget for å få på plass en matkastelov. For et drøyt år siden sa landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) at loven var på vei. Siden har det vært stille.

Matkasteloven ble heller ikke nevnt i klimaplanen. Isteden finner vi tiltak som:

  • Å fortsette den frivillige bransjeavtalen, som sier at matbransjen skal minske matsvinnet med 50 prosent innen 2030
  • At offentlige virksomheter skal bli flinkere på å kutte matsvinn
  • Bedre kartlegging matsvinn
  • Holdningsskapende arbeid og informasjonskampanjer, blant annet i skoler og barnehager

Tiltak som dette skal spare oss for utslipp tilsvarende 1,5 millioner tonn CO₂

Det er ikke nok, mener kritikerne.

Dagens første fangst i Ås er en klassiker: brune bananer.

Fausko fortsetter å fiske opp mat fra søpla.

Margit Fausko finner spiselig mat i søpla utenfor dagligvarebut

En pakke Yoghurt.

Epler.

Appelsiner.

Mange små kålrotknoller.

Margit Fausko finner spiselig mat i søpla utenfor dagligvarebut

– Bacon!

Fausko syns det er gøy å gå på jakt, og blir glad for å finne god mat. Men det gjør henne også sint.

Margit Fausko finner spiselig mat i søpla utenfor dagligvarebut

– Jeg er oppvokst på en melkegård i Hemsedal. Jeg kjenner mange bønder. Det å vite alt arbeidet og ressursene som ligger bak det å lage mat, det gjør meg ekstra trist og sint for at vi har et system som tilrettelegger for å sløse bort all den maten.

Margit Fausko finner spiselig mat i søpla utenfor dagligvarebut

Det er mer spiselig mat i søppelkasssen enn hun får med seg, men hun finner frem en ekstra pose for å få plass til et sjeldent funn:

Margit Fausko finner spiselig mat i søpla utenfor dagligvarebut

– Frossenpizza!

Margit Fausko finner spiselig mat i søpla utenfor dagligvarebut

Vil ha kraftigere tiltak

– Det er veldig bra at regjeringen snakker om matsvinn som et stort klimaproblem, men det henger ikke på greip all den tid de ikke kommer med noen tiltak som faktisk vil få ned matsvinnet, sier Framtiden i våre henders leder Anja Bakken Riise.

Hun mener klimaplanen lener seg for mye på frivillighet og holdningsendringer. Hun etterlyser hardere tiltak, som den varslede matkasteloven, som kan påby bransjen å donere bort spiselig mat istedenfor å kaste.

undefined

Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender.

Foto: Gunhild Hjermundrud / Gunhild HjermundrudFoto: Gunhild Hjermundrud / Gunhild Hjermundrud

En ny Sifo-rapport konkluderer at holdningskampanjer generelt sett fungerer dårlig for å endre forbruksvaner og få ned folks matsvinn.

– I stedet for å fokusere på å øke bevissthet og kunnskap om matsvinn som et miljøproblem, som ofte blir resultatet av holdningskampanjer, må man prøve ut tiltak som treffer folk mer direkte, sier forsker Marie Hebrok ved OsloMet.

Hun tror det at vi har råd til å kaste mat, og at matkasting har blitt normalisert som en del av matvanene våre, er blant grunnene til at så mye mat kastes.

– Mangel på kunnskap er ikke hovedårsaken til at man kaster mat, sier Hebrok.

undefined

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Foto: Berit Roald / NTBFoto: Berit Roald / NTB

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) forklarer at prosessen med matkastelov er separat fra arbeidet med klimaplanen.

– En har forsøkt seg på slike matkastelover i andre land og fått veldig store problemer. Derfor må vi lage regelverk på en måte som fungerer i Norge, som gjør at vi når de faktiske målene, som er å kutte matsvinnet, unngå at vi kaster mat, og sørger for at det blir gitt videre, donert og blitt brukt. Det er jeg sikker på at vi skal få til men da må lage regelverket på en smart måte.

Rotevatn peker på at den frivillige bransjeavtalen har gitt resultater. Matsvinnet er kuttet med 12 prosent mellom 2015 og 2019. De ligger an til å nå målet om 15 prosent i 2020. Så langt har 103 virksomheter sluttet seg til avtalen.

Ekspertene som har regnet ut at mindre matsvinn kan få ned utslippene med 1,5 millioner tonn, understreker at vi fortsatt ikke har tall fra blant annet landbruket og sjømatnæringen. Så både matsvinnet og potensialet for utslippskutt er i realiteten høyere.

Riise tror de neste rundene med kutt blir vanskeligere å gjennomføre, uten å gjøre bransjeavtalen obligatorisk for hele næringen og uten en matkastelov.

– Hvordan skal dere få alle til å bidra uten å bruke pisk, Rotevatn?

– Det er stadig flere som blir med og det er bra, og matsvinnet går stadig mer ned. Men det er klart at vi må legge mer press på noen aktører som ikke er med. Det kan for så vidt også kundene gjøre. Jeg tror at forbrukermakt er viktig. Så skal selvsagt vi også stille tydelige krav til næringslivet og vise fordelene ved å være med i avtalen. Å redusere matsvinn er bra for alle, også bedriftene, sier Rotevatn.

Hjemme på kjøkkenet går Fausko gjennom dagens fangst.

Margit Fausko sorterer og renser mat hun har funnet i søpla utenfor en butikk på Ås.

Alt skylles godt.

Og så må alle varene gjennom luktetesten.

Margit Fausko sorterer og renser mat hun har funnet i søpla utenfor butikker på Ås.

Den er det ikke sikkert at de består.

Margit Fausko sorterer og renser mat hun har funnet i søpla utenfor butikker på Ås.

– Jeg tror kanskje jeg har tatt med hjem en kinakål som vi ikke skal spise.

Margit Fausko sorterer og renser mat hun har funnet i søpla utenfor butikker på Ås.

Den får en runde med vask, rens og ekstra snusing likevel. Kanskje kan den brukes i en gryte, hvor den varmebehandles ordentlig.

Margit Fausko sorterer og renser mat hun har funnet i søpla utenfor butikker på Ås.

Burde flere gjøre som dere, spør vi.

– Både ja og nei.

Margit Fausko sorterer og renser mat hun har funnet i søpla utenfor butikker på Ås.

– Akkurat nå? Absolutt ja. Kom dere ut i containeren og redd mat fra å bli til matsvinn, sier Fausko.

– Men på et systemnivå bør det tilrettelegges for at det ikke er nødvendig.

Margit Fausko spiser et eple hun har funnet i søpla utenfor en butikk på Ås

Kaste eller spise?

Ta testen og sjekk hva du kan om holdbarhet på mat.

1/12 Det er mugg på brødet. Hva gjør du?

Brød på trefarget kjøkkenbenk delt i to, med mugg på
Foto: Karina Kaupang Jørgensen / NRK

2/12 Det er mugg på osten. Hva gjør du?

En ost med hvite flekker på benken
Foto: Karina Kaupang Jørgensen / NRK

3/12 Det er mugg på noen av druene. Hva gjør du?

Druer med mugg på liggende på kjøkkenbenken
Foto: Karina Kaupang Jørgensen / NRK

4/12 Kan du spise grønne poteter?

Poteter med grønne flekker på kjøkkenbenken
Foto: Karina Kaupang Jørgensen / NRK

5/12 Agurken er myk i den ene enden. Hva gjør du?

En agurk som er sliten i den ene enden
Foto: Karina Kaupang Jørgensen / NRK

6/12 Hvor mye kan du spise av brokkolien?

Brokkoli på kjøkkenbenken
Foto: Karina Kaupang Jørgensen / NRK

7/12 Du finner en uåpnet pose cashewnøtter innerst i skapet som har gått ut på dato. Hva gjør du?

En lilla pose med cashewnøtter på kjøkkenbenken
Foto: Karina Kaupang Jørgensen / NRK

8/12 Du finner en yoghurt i kjøleskapet som gikk ut på dato for fire måneder siden. Hva gjør du?

Yoghurt i lilla beger med en skje i på kjøkkenbenken
Foto: Karina Kaupang Jørgensen / NRK

9/12 Eggene gikk ut på dato for en måned siden. Hva gjør du?

To hvite og ett brunt egg på kjøkkenbenken
Foto: Karina Kaupang Jørgensen / NRK

10/12 Du har pasta i et glass på kjøkkenet, men aner ikke hvor gammel den er. Spiser du den?

En glasskrukke med pastaskruer
Foto: Karina Kaupang Jørgensen / NRK

11/12 Du finner en pose frosne grønnsaker som har gått ut på dato. Hva gjør du?

En pose frosne grønnsaker, amerikansk blanding, på kjøkkenbenken
Foto: Karina Kaupang Jørgensen / NRK

12/12 Hva med hermetiske tomater?

En boks hermetiske tomater på kjøkkenbenken
Foto: Karina Kaupang Jørgensen / NRK

Ditt resultat

Du må svare på alle spørsmålene først.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger