Margit lever av mat fra søpla – mener regjeringen gjør for lite mot matsvinn

Hva skjedde med matkasteloven?

Svimlende 417.000 tonn spiselig mat ble kastet i Norge i 2019, ifølge Matvett og Norsus. Dette er kun det kartlagte matsvinnet. Trolig er det store mørketall.

Matproduksjon fører med seg store klimagassutslipp. Når vi kaster masse spiselig mat, betyr det mer matproduksjon og høyere utslipp.

Så når regjeringen nylig la frem sin storstilte plan for å hvordan Norge skal halvere utslippene innen 2030, ble det å minske matsvinn løftet frem som en viktig løsning.

Allerede i 2018 var det flertall på Stortinget for å få på plass en matkastelov. For et drøyt år siden sa landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) at loven var på vei. Siden har det vært stille.

Matkasteloven ble heller ikke nevnt i klimaplanen. Isteden finner vi tiltak som:

• Å fortsette den frivillige bransjeavtalen, som sier at matbransjen skal minske matsvinnet med 50 prosent innen 2030
• At offentlige virksomheter skal bli flinkere på å kutte matsvinn
• Bedre kartlegging matsvinn
• Holdningsskapende arbeid og informasjonskampanjer, blant annet i skoler og barnehager

Tiltak som dette skal spare oss for utslipp tilsvarende 1,5 millioner tonn CO₂

Det er ikke nok, mener kritikerne.

Vil ha kraftigere tiltak

– Det er veldig bra at regjeringen snakker om matsvinn som et stort klimaproblem, men det henger ikke på greip all den tid de ikke kommer med noen tiltak som faktisk vil få ned matsvinnet, sier Framtiden i våre henders leder Anja Bakken Riise.

Hun mener klimaplanen lener seg for mye på frivillighet og holdningsendringer. Hun etterlyser hardere tiltak, som den varslede matkasteloven, som kan påby bransjen å donere bort spiselig mat istedenfor å kaste.

En ny Sifo-rapport konkluderer at holdningskampanjer generelt sett fungerer dårlig for å endre forbruksvaner og få ned folks matsvinn.

– I stedet for å fokusere på å øke bevissthet og kunnskap om matsvinn som et miljøproblem, som ofte blir resultatet av holdningskampanjer, må man prøve ut tiltak som treffer folk mer direkte, sier forsker Marie Hebrok ved OsloMet.

Hun tror det at vi har råd til å kaste mat, og at matkasting har blitt normalisert som en del av matvanene våre, er blant grunnene til at så mye mat kastes.

– Mangel på kunnskap er ikke hovedårsaken til at man kaster mat, sier Hebrok.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) forklarer at prosessen med matkastelov er separat fra arbeidet med klimaplanen.

– En har forsøkt seg på slike matkastelover i andre land og fått veldig store problemer. Derfor må vi lage regelverk på en måte som fungerer i Norge, som gjør at vi når de faktiske målene, som er å kutte matsvinnet, unngå at vi kaster mat, og sørger for at det blir gitt videre, donert og blitt brukt. Det er jeg sikker på at vi skal få til men da må lage regelverket på en smart måte.

Rotevatn peker på at den frivillige bransjeavtalen har gitt resultater. Matsvinnet er kuttet med 12 prosent mellom 2015 og 2019. De ligger an til å nå målet om 15 prosent i 2020. Så langt har 103 virksomheter sluttet seg til avtalen.

Ekspertene som har regnet ut at mindre matsvinn kan få ned utslippene med 1,5 millioner tonn, understreker at vi fortsatt ikke har tall fra blant annet landbruket og sjømatnæringen. Så både matsvinnet og potensialet for utslippskutt er i realiteten høyere.

Riise tror de neste rundene med kutt blir vanskeligere å gjennomføre, uten å gjøre bransjeavtalen obligatorisk for hele næringen og uten en matkastelov.

– Hvordan skal dere få alle til å bidra uten å bruke pisk, Rotevatn?

– Det er stadig flere som blir med og det er bra, og matsvinnet går stadig mer ned. Men det er klart at vi må legge mer press på noen aktører som ikke er med. Det kan for så vidt også kundene gjøre. Jeg tror at forbrukermakt er viktig. Så skal selvsagt vi også stille tydelige krav til næringslivet og vise fordelene ved å være med i avtalen. Å redusere matsvinn er bra for alle, også bedriftene, sier Rotevatn.

Kaste eller spise?

Ta testen og sjekk hva du kan om holdbarhet på mat.