Hopp til innhold

MDG-politikere hetses på nett, men et helt annet parti topper statistikken

Stortingskandidat Miriam Akkouche fra MDG har ikke orket å lese kommentarfelt på fem år. En ny undersøkelse viser imidlertid at det er Frp-ere som er mest utsatt for hets om man rangerer etter parti.

Miriam Akkouche

FEM ÅR SIDEN SIST: Miriam Akkouche, 2.-kandidat for MDG i Finnmark, har ikke lest kommentarfelt på fem år.

Foto: Pressefoto

Akkouche er MDGs 2.-kandidat i Finnmark foran årets stortingsvalg. Hun er halvt algerisk og oppvokst i Alta, og opplevde tidlig å motta hets da hun begynte å engasjere seg i lokalpolitikken.

– Det var kommentarer på nettet, i anonyme fora, og folk som ringte meg. Jeg synes det er kjipt at hvem jeg er skal ha noe å si for politikken jeg uttaler meg om. Jeg har ikke lest kommentarfelt på en god stund, det er nok fem år siden sist, sier hun til NRK.

Da sikter hun til kommentarfelt i sosiale medier, nettavisenes egne kommentarfelt, og andre nettbaserte debattarenaer.

Og Akkouche er langt i fra den eneste MDG-politikeren som har opplevd netthets.

Mer utsatt med minoritetsbakgrunn

Akkouche er ikke alene. En ny undersøkelse fra Amnesty i forkant av valget 2021 viser at fire av ti politikere har opplevd netthets. Organisasjonen har spurt de ti øverste stortingskandidatene i alle partier, fra samtlige fylker, om deres opplevelser.

Med emneknaggen #stoppnetthets tar profilerte politikere over hele landet nå et standpunkt mot trakassering på nett. Ifølge rapporten er det særlig unge politikere, samt de med minoritetsbakgrunn som utsettes for hatefulle og diskriminerende kommentarer.

– Det er synd når det blir på bakgrunn av at navnet mitt er annerledes, at jeg ikke har rett til å uttale meg på vegne av norsk politikk på grunn av at de mener jeg ikke er norsk. Det går jo direkte på min etniske bakgrunn, sier Akkouche.

– Jeg opplever jo også at det er langt flere eldre som går til personangrep, jeg føler kanskje litt at det er en generasjonsgreie.

Det var det samlede volumet ytringer som til slutt gjorde at hun ikke orket å forholde seg til det lengre. Det var også ekstra kjipt da familien ble eksponert.

– Søstrene mine hadde også lest det, de ble lei seg på mine vegne. Det var veldig sårende å høre at de ble trist av å se det, forteller hun

Frp-politikere hetses mest

Det er politikere fra to partier som opplever mer hets enn sine kolleger, dersom man rangerer etter parti. Det ene er Akkouches MDG, men helt øverst «troner» et annet – nemlig Frp.

Partiet, og kanskje særlig innvandringspolitisk talsperson Jon Helgheim, kjører en hard linje når det kommer til spørsmål om innvandring. Det tror han er blant årsakene til at partiets politikere er spesielt utsatte.

Jon Helgheim (Frp)

Stortingsrepresentant Jon Helgheim fra Fremskrittspartiet.

Foto: Håkon Mosvold Larsen

– Vi er et parti som tar tak i en del utfordringer som mange vegrer seg for. Vi har hatt innvandring som en viktig sak, og det er et politisk tema som vekker en del følelser hos folk som de ikke klarer å håndtere, sier han til NRK.

Mens Akkouche peker på de eldre, peker Helgheim på de yngre som en gruppe som ofte driver med «usaklig drittslenging».

– Det er en reell utfordring med netthets mot unge politikere. Men jeg mener også at ungdomspartiene bør gå litt i seg selv. Ser man på en skoledebatt, så er jo det ofte en oppvisning i å rakke ned på hverandre, mener han.

Samtidig erkjenner han at det går en grense et sted, men mener det ikke alltid er like enkelt å si hvor den går. Han tror at mange av de som driver med netthets, ikke tenker seg godt nok om.

– Det er vanskelig å sette noen fast grense på det, og politikere skal ha i bakhodet at mange av de som formulerer seg kraftfullt, mente det nok ikke sånn. Det er mangel på trening i skriftlig kommunikasjon.

Men personangrep, trakassering og diskriminering skal vel ingen måtte tåle?

– Nei. Jeg har også mottatt trusler, og hets rettet til min nærmeste familie, noe som er helt uakseptabelt. Er det bare personkarakteristikker og angrep, så tar jeg full avstand fra det.

Helgheim mener imidlertid at flere politikere burde tørre å ta til motmæle imot de som kommer med stygge kommentarer, og at lista for hva som defineres som «netthets» kanskje bør heves noen hakk.

– Hvis man svarer dem og spør hvorfor de skriver slike ting, så roer de seg fort ned, slik jeg erfarer det, sier han og fortsetter:

– Jeg tror på at politikere bør drive litt opplæring i egne kommentarfelt, det er få som er aktive der med å svare på spørsmål og delta i diskusjoner. Jeg er ofte der ute og retter på mine egne tilhengere. Jeg mener at politikere bør ta seg tid til det.

– Blir skyteskiver

Valgforsker ved UiT Norges arktiske universitet, Jonas Stein, mener det ikke er særlig overraskende at nettopp Miljøpartiet De Grønne og Frp troner øverst på hetsstatistikken når man rangerer etter partitilhørighet.

– Det er jo partier som i utgangspunktet har veldig tydelige standpunkt i to saker som er konfliktfylte, og som folk ofte har sterke meninger om. Da blir de lett skyteskiver for motstanderne, sier han til NRK.

Jonas Stein

Førsteamanuensis og valgforsker, Jonas Stein ved UiT.

Foto: Ida Louise Rostad / NRK

Amnesty mener netthets mot politikere er et alvorlig demokratisk problem, som i ytterste konsekvens kan få politikerspirer med minoritetsbakgrunn til å trekke seg tidlig ut av politikken.

– Netthets er den største trusselen mot ytringsfrihet i Norge. Undersøkelsen viser at flere tiltak settes inn, både langsiktige og mer akutt. Noe handler om folkeskikk, noe handler om norsk politikk og noe handler om hvordan de internasjonale datagigantene opererer, sier generalsekretær i Amnesty, John Peder Egenæs i en pressemelding.

Stein mener netthets er et alvorlig problem, og peker på forebyggende arbeid som en mulig løsning. Men han er ikke helt enig med Egenæs.

– Jeg vil ikke kalle det en trussel. Det er ikke et stort antall norske politikere som trekker seg fra politikken. Det tenker jeg er en indikasjon på at foreløpig klarer politikerne seg ganske godt, mener han.