Tok kontakt med 70 av personene som kom med hatefulle ytringer mot henne

Da MDG-politiker Margit Fausko kom med et kraftig utspill om å doble prisene på kjøtt og forby bensin- og dieselbiler i deler av byen, ble kommentarfeltet fylt opp av sterke karakteristikker av henne.

Margit Fausko, MDG

MDG-politiker Margit Fausko reagerte annerledes enn de fleste på hatkommentarer.

Foto: Eirik Hæreid Marcussen

«Fuckings neandertalere. Faens dumme brødhue.»

«Om denne Margit, som sikkert hadde en dårlig barndom ikke ønsker biler, er det hennes problem.»

«Huff – nok et kvinnfolk som er gal.»

Dette er ytringer som møtte politikeren Margit Fausko, fra Miljøpartiet de grønne, i kommentarfeltet etter et intervju i lokalavisen Drammens Tidende.

Fausko forteller at hun ble svært overveldet over reaksjonene og at hun rett og slett bestemte seg for å gå i dialog med de kritiske stemmene i kommentarfeltet.

– Jeg sendte direktemeldinger til rundt 70 personer. Av de jeg sendte melding til var det en som svarte og viste interesse, men som dessverre ikke kunne. Resten hørte jeg aldri fra. Så da ble det ikke dialog, da.

Slik svarer en av dem som har kommet med personangrep

I dag har artikkelen som er lagt ut på Facebook totalt 660 kommentarer.

Drammens Tidende (DT) har fulgt saken rundt Fausko i en periode. De har kontaktet flere av dem som skrev de verste karakteristikkene om Margit. De som angrep person og ikke saken som hun fronter.

Avisen skriver at de fleste som kommer med stygge karakteristikker om politikeren er godt voksne menn, med fullt navn og offentlig tilgjengelig profilbilde. De fleste ønsker ikke å svare journalisten på spørsmålene knyttet til kommentarene de har skrevet, men noen svarer:

– Du kommenterte at: «Om denne Margit, som sikkert hadde en dårlig barndom ikke ønsker biler, er det hennes problem». Hvorfor skrev du det?

– Noen ganger reagerer du litt kjapt. Jeg burde kanskje tenkt gjennom dette litt mer. Det er ikke alltid en burde skrive det en tenker i nuet, men jeg blir veldig irritert på dem som skal mene så mye om andre, sier Torbjørn Hammersmark til Drammens Tidende.

– Du mener jo tydeligvis at Fausko kan ha hatt en dårlig barndom. Da mener du jo noe om andre, eller?

– Jo da. Jeg mener i alle fall at slike ideer er noe folk kan holde for seg selv.

Måtte endre reglene

Redaktør i Drammens Tidende, Espen Sandli, gikk noen uker etter hendelsen ut med at de nå endrer reglene for bruk av kommentarfeltet.

Redaktør i Drammens Tidende, Espen Sandli

Redaktør i Drammens Tidende, Espen Sandli.

Foto: Drammens Tidende

– Det er for mange saker der språkbruken ikke er i tråd med det vi ønsker. Det gjør at det blir et debattmiljø mange ikke føler seg velkommen i, og som gjør at de føler seg ekskludert av språket. Derfor har vi prøvd å gjøre det mye tydeligere hva vi synes er greit og hva vi ikke synes er greit.

Fausko synes det er bra at DT nå har endret reglene for bruk av kommentarfeltet.

– Det er fint at Drammens Tidende tar sin del av dugnaden, og at de oppdaterer reglene og gjør det lettere å hanskes med dem som kommer med hets og sjikane eller som diskuterer på en helt usaklig måte.

Mediene påvirker kommentarfeltene

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), lanserte torsdag en rapport om hatefulle ytringer i norske mediers kommentarfelt på Facebook.

Mari Trommald, Bufdir

Direktør i Bufdir, Mari Trommald.

Foto: Tine Poppe

Direktør i Bufdir, Mari Trommald, sier funnene i rapporten tyder på at medienes overskrifter og ingresser har mye å si for temperaturen i kommentarfeltene.

– Det er interessant at når mediene blir mer nøytrale, så kan man se for seg at det påvirker kommentarfeltene. Kommentarfeltene blir i iallfall mer nøytrale når overskriftene ikke har en krevende tone.

Slik vinklet DT saken med Margit, som fikk kommentarfeltet til å koke:

På spørsmål fra NRK om Drammens Tidende nå vil tenke annerledes for å unngå hatefulle ytringer i kommentarfeltet, sier redaktør Sandli:

– Vi er opptatt av titler som er spennende og som får leserne til å lese. For oss er det et pluss om de leser en politisk sak på grunn av vinklinga.

Og legger til:

– Jeg tror nok at eksempelet med Margit Fausko fra MDG er en type sak der MDG fremfører argument som er såpass provoserende for mange at det blir en debatt der det er naturlig at det dukker opp hatefulle ytringer.

Redaktøren mener likevel at avisen må ta hensyn til hvordan de vinkler en sak.

– Jeg kan ikke se for meg et eksempel som skulle passe i en slik kategori, og jeg kommer ikke på noen saker der vi har bidratt til hatefulle kommentarer på grunn av vinkling i tittel.

Fausko selv tror at DT-tittelen gjorde det lett for leserne å misforstå intensjonene hennes og at det gjorde folk sintere enn nødvendig.

– Jeg tror tittelen gjorde folk ekstra provoserte og hatefulle. De som bare leste tittelen opplevde det nok som et direkte angrep på seg selv, uten en edlere hensikt.

Kan skape problemer for demokratiet

Trommald i Bufdir sier at hatefulle kommentarfelt kan føre til at folk ikke tør å delta i samfunnsdebatten.

– Det vi vet er at det å ha en veldig polarisert debatt kan føre til at folk vegrer seg fra å ytre seg i samfunnet vårt. Det er en demokratisk utfordring. Vi har alle en ansvar for at debatten blir holdt på et saklig og godt nivå. Her har også mediene et ansvar.

Fausko tror ikke at det er et ønske om å delta i samfunnsdebatt som gjør at enkelte kommenterer hatefulle ytringer.

– Kanskje det er viktigere for disse menneskene å føle rushet med å være drøy i kommentarfeltet, enn å faktisk påvirke samfunnet rundt seg.

MDG-politikeren håper de som ønsker å delta i samfunnsdebatten gjør det, på tross av slike hendelser hun selv har opplevd.

– Jeg håper ikke kommentarfeltet har skremt folk fra å delta i demokratiet. Min opplevelse innebærer mange heftige kommentarer, ja, men jeg fikk også veldig mye støtte. Jeg tror det store flertallet i befolkningen støtter at du skal få si det du mener uten å få slik kritikk. Det er viktig at folk som ønsker det, deltar i demokratiet.

Kulturstrøm