Tromsø punget ut selv for å snu fastlegekrisen – nå er det attraktivt å være lege i byen

– Du får bedre tid til hver enkelt pasient, og kan gi bedre oppfølgning. Ikke minst kan du ha et liv ved siden av jobben, sier fastlege i Tromsø, Vanja Poppe Skipenes.

Hun har fått en helt annen hverdag etter at Tromsømodellen trådde i kraft i 2021.

– Den har lagt til rette for at man kan ha kortere pasientlister, og dermed får man tid til å gjøre arbeidet bedre, sier Poppe Skipenes.

Fastlegeordningen har vært mye kritisert over hele landet. I Tromsø holdt den på å kollapse. Da kom kommunen fastlegene i møte med 100 millioner kroner og bedre ordninger over fire år.

Blant annet er driftstilskuddet opp til 1.000 pasienter økt, og legene får støtte ved kjøp av fastlegepraksis. De får dekket ti sykedager i året, og spesialistutdanningen i allmennmedisin ble gjort gratis.

Dette har ført til flere stillinger, færre pasienter per lege, mindre arbeidspress for fastlegene og et bedre familieliv.

Det er rett og slett blitt attraktivt å være fastlege i Tromsø.

– Det er bedre økonomiske betingelser og det er mulig å jobbe uten å jobbe seg i hjel, sier Poppe Skipenes.

– Modellen har effekt

De fleste av byens fastleger har svart på en spørreundersøkelse om modellen. Svaret er entydig, ifølge styremedlem i Troms legeforening, Lise Figenschou.

– Tromsø-modellen har en effekt. Fastlegene i byen har lyst å fortsette å være fastleger fordi modellen finnes, men det er viktig at den fortsetter også etter vedtaksperioden går ut i 2025.

Gunhild Johansen er leder i helse- og velferdsutvalget i Tromsø kommune. Hun er glad for å høre at fastlegene i kommunen er fornøyd.

– Det var jo dette vi håpet skulle skje da vi vedtok ordningen med mange tiltak for å bedre arbeidsforholdene til fastlegene i Tromsø.

Nå har Lillehammer, Stjørdal, Levanger og Narvik også tatt i bruk Tromsømodellen.

– Vi har gått i front. Andre kommuner ser til oss og håper å gjøre det samme som oss. Og jeg tror at det nivået vi har lagt oss på er det riktige nivået, sier Johansen.

Ønsker nasjonal finansiering

Resultatet av modellen er så god at legeforeningen i Troms oppfordrer helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol til å ta i bruk ordningen over hele landet.

– Nå har det vært utredning på utredning som bekrefter krisen i fastlegeordningen nasjonalt. Vi mener det finnes en løsning og det må straksløsninger til. Da er Tromsømodellen noe man må ses til, sier Figenschou.

Johansen håper også på nasjonal finansiering.

– Vi håper at dette var en engangsforeteelse og at når vi får ordningen opp å gå, vil vi få finansiering til den.

Hun tror at de sentrale myndighetene etter hvert må ta ansvar, siden det er mange kommuner med samme problem.

Forstår Tromsø

Helge Eide er direktør for samfunn, velferd og demokrati i KS. Han har stor forståelse for at Tromsø og flere andre kommuner finner egne løsninger på fastlegekrisen.

– Men at kommuner nærmest overbyr hverandre for å få fastleger, er ikke bærekraftig i lengden. På kort sikt må regjeringen styrke finansieringen. På lang sikt må den sørge for at arbeidsoppgavene til fastlegene blir slik at det er mulig å rekruttere flere leger til ordningen, sier han.

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol sier at det er 350 kommuner i Norge, noen veldig små og andre som er mer sammenlignbar med Tromsø og kommunens utfordringer.

– Jeg tror vi må ha ulik tilnærming, men det er fullt mulig å lære av det som er gjort i Tromsø, for andre kommuner også, sier Kjerkol.

Til dette har fastlege Poppe Skipenes en beskjed:

– Ingvild, Tromsømodellen virker. Det vil jeg at hun skal skjønne.