Tidligere forsvarstopp om Arktis: – En av de farligste plassene i verden

Et stadig kjøligere forhold mellom Vesten og Russland, og økende militarisering mellom stormaktene, får Lars Saunes til trekke en alvorlig konklusjon.

Arktis er en kruttønne.

– På ti år har det arktiske området, fordi det er så verdifullt for Russland, gått fra å være et område hvor vi hadde høy grad av dialog og samarbeid, til nå å bli kanskje en av de farligste plassene i verden.

Saunes er tidligere sjef for Sjøforsvaret, men i dag er han professor ved sjøkrigsskolen i USA. Det han sier i denne saken er hans egne meninger.

– Vi står i et sikkerhetsdilemma: Alt Russland gjør blir sett på som en trussel, mens alt vi gjør, gjør vi fordi vi vil forsvare oss, sier han.

Saunes mener dette på sikt vil forsterke usikkerheten i Arktis, fordi det samtidig ikke er noe politisk dialog.

– En liten gnist kan skape en uforutsigbar utvikling som vi ikke har tenkt over.

Kruttønna Arktis

Lars Saunes mener det er flere grunner til at Arktis er en kruttønne. Før vi går inn på det må vi først se på hvordan Russland ser på Arktis.

I Russlands maritime strategier beskrives Arktis som det mest kritiske området for landet. Saunes ramser opp noen av disse årsakene:

• De har oppdaget sin økonomiske velstand i form av olje- og gassutvikling der.
• Nordøstpassasjen er blitt en viktig sjøfartsåre for kommersiell virksomhet og militære forflytninger mellom Asia og Europa.
• Arktis er blitt en del av stormaktskonflikten mellom USA, Russland og Kina. Putin ser på USA og Nato som den største utfordreren til russisk sikkerhet og utvikling i Arktis.

Bare på de siste ti årene har beskrivelsen av Arktis endret seg, sier Saunes.

Fra å være et området med lav spenning og en høy grad av samarbeid, er det nå mye mer turbulent og usikkert.

Russland kriger og driver påvirkningskampanjer mot Ukraina. Påvirkning drives også mot andre Nato-land, som Norge.

Det er i Arktis at Russland har store deler av sine atomvåpen og langtrekkende missiler.

At de nå også har invitert Kina inn i Arktis-eventyret gjør at USA kommer til å øke sin interesse for området, mener Saunes.

Alle disse poengene gjør at en misforståelse eller et feiltrinn kan skape problemer i nordområdene.

Dialog er løsningen

For å unngå eskalering til konflikt må man se på tiltak som skaper dialog i Arktis, mener Saunes.

Baksiden av dette er at nesten alt av politisk dialog er mer eller mindre ikke-eksisterende.

Etter Russlands invasjon i Ukraina ble all aktivitet i Arktisk råd satt på pause, og diplomatisk kontakt med Norge ble begrenset.

– De syv andre arktiske nasjonene har ingen tillit til Russland så lenge de fortsatt invaderer Ukraina.

Nå er det kun avskrekking som er den eneste formen for sikkerhetspolitisk dialog som gjennomføres i Arktis, sier Saunes.

Et tydelig eksempel på dette er Natos store militære øvelser i Arktis. Her øver allierte styrker på å forsvare nordområdene mot en trussel fra øst.

Samtidig viser Russland muskler ved å øve på å forsvare russiske territorium i Arktis.

– Vi må være forberedt på at spenninga kan øke.

Norge er tjent med forutsigbarhet og stabilitet i nord, det sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

Han er enig i at Russland er mer uforutsigbar nå enn tidligere.

– Vi må være forberedt på at spenningen kan øke.

I likhet med Saunes mener han at dialog er viktig for å kunne ta ned spenningen.

Men han presiserer at det var naturlig å ikke fortsette dialogen med Russland da de angrep Ukraina.

Likevel har regjeringen åpnet for litt dialog. Årsaken til det er at vi deler grense og har et fiskerisamarbeid med Russland. I tillegg er begge land opptatt av søk- og redningsarbeid i nord.

– Vi har opprettholdt enkelte kommunikasjonslinjer for nettopp å unngå misforståelser i nordområdene.

Det er nettopp arbeidet med å unngå misforståelser som vil være en drivende faktor for å bevare freden i Arktis.

Situasjoner som kan skape konflikt

Andreas Østhagen er seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt. Han forsker på om det blir krig eller fred i nord.

Han er sikker på at en konflikt i Arktis er lite sannsynlig, men det er noen scenarioer som kan lede til det.

– Om det skjer noe i Ukraina, Polen eller de baltiske landene som gjør at Russland rasler med de kjernefysiske sablene, kan det føre til at Nato vil se seg nødt til å prøve å hindre eller ta kontroll på atomvåpnene på Kolahalvøya.

Eller hvis et russisk fiskefartøy eller forskningsfartøy motsetter seg en inspeksjon eller arrestasjon, og tilkaller hjelp fra Nordflåten. Om de reagerer aggressivt kan den norske Kystvakten måte forsvare seg.

Så til noe som kan være mer sannsynlig: hvis Russland overvurderer seg selv når de tester Norges og Natos evne til å avdekke kriminelle hendelser.

Påvirkningsoperasjoner og sabotasje er to eksempler der Russland stadig vekk tester Natos grenser.

Blir de tatt på fersken, kan det øke konfliktnivået.

Til tross for dette har Østhagen to argumenter som han mener gir håp i denne saken:

Forskeren tror deler av Arktis kan bli brukt i en større konflikt, og at Russland er en utfordrende aktør å håndtere i nord.

– Men det er ikke det samme som å si at Arktis er en kruttønne som umiddelbart kommer til å ta fyr.