Vil ha ny lov mot negativ sosial kontroll og æres­motivert vold

Fredag besøkte arbeids- og inkluderingsminister, Kjersti Stenseng (Ap), Tromsø. Der møtte hun to mangfoldsrådgivere.

Og med seg i bagasjen hadde hun et nytt lovforslag, som regjeringa mener vil kunne styrke arbeidet mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold.

– Folk skal være trygge på at de kan leve frie liv i Norge, i trygghet. Ingen skal begrense friheten din, sier Stenseng.

Nå skal forslaget ut på høring.

– Det skal gjøre det enklere å samordne det arbeidet som blir gjort, for å følge opp arbeidet mot negativ sosial kontroll. Folk skal være trygge på at de får hjelp i de ordinære tjenestene, men så har vi òg tjenester med spisskompetanse, sier statsråden.

Økning i saker

I dag er det flere offentlige tjenester som jobber spesielt med å avdekke, forebygge og forhindre negativ sosial kontroll og æresmotivert vold.

Saker til disse tjenestene har økt de siste årene. I 2024 veiledet det nasjonale Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold i 1402 saker. Det var en økning på 23 prosent fra 2023.

De fire spesialutsendingene for integreringssaker, som er utstasjonert ved norske ambassader, behandlet over 200 saker om ufrivillig opphold i utlandet i fjor.

Det nye forslaget innebærer at de spesialiserte tjenestene, som består av mange av direktoratene, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og barnevernet kan jobbe tett med mangfoldsrådgivere, som jobber over hele landet.

– De kan dele sensitiv informasjon, det er personopplysninger, men som er nødvendig å dele for å få gjort jobben sin best mulig. Det blir nå lovregulert, slik at den jobben blir enklere og bedre, og at vi forsterker arbeidet vi gjør for å bekjempe negativ sosial kontroll, sier Stenseng.

Regjeringen sendte før sommeren et lovforslag til Stortinget som gjør det ulovlig å sende barn ut av landet mot sin vilje til skadelig utenlandsopphold. Stortinget har ikke behandlet forslaget, men det vil være en viktig innsats for å forhindre skadelige utenlandsopphold.

– Viktig å være der for elevene

Stenseng trekker fram viktigheten av jobben som mangfoldsrådgiverne hun møtte i Tromsø gjør.

– De jobber ute på skoler og er et veldig viktig tilbud. Så nå får de et bedre verktøy for å samordne arbeidet som blir gjort for å forebygge og bekjempe negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Og det er første gangen at det blir lovregulert, sier Stenseng.

Mangfoldsrådgiver Hans Christian Askheimer ved Tromstun ungdomsskole og voksenopplæringen i Tromsø, sier den viktigste oppgaven som mangfoldsrådgiver, er å være en trygg person.

– Det som er viktigst for meg, er at jeg finnes der for elevene. Hvis de kjenner seg utrygge, hvis de kjenner at de ikke får bestemme selv og ta sine egne valg i livet, så skal jeg være en støtte for dem. Så skal jeg også være en støtte for elevene gjennom at lærerne på skolen vet hva elever kan være utsatt for.

Mangfoldsrådgiverne: – Veldig positivt

Lovforslaget fra regjeringen blir godt mottatt hos de to mangfoldsrådgiverne:

– Det er veldig positivt. Det er ikke sånn at vi har jobbet utenfor loven hittil. Men det som skjer nå, er at de samler det, slik at dette er en lov for de særskilte tjenestene. Nå klargjør de det bedre, slik at våre samarbeidspartnere lettere kan forholde seg til oss, og vi kan lettere forholde oss til dem med tanke på når vi skal dele informasjon.

Det sier Hilde May Wilhelmsen, mangfoldsrådgiver ved Breivang videregående skole.

Mangfoldsrådgiverne samarbeider mye på tvers, selv om de jobber på både ungdomsskole, videregående skole og med voksenopplæring.

– Det er sånn at når vi jobber som mangfoldsrådgivere, og er ganske få rundt omkring, så er vi avhengige av at vi har et godt samarbeid oss imellom. Da er det også på den skolen, den byen, det distriktet du er i, men også andre rundt omkring i landet, sier hun.

– Tromsø gjør et bra arbeid på integrering

Og valget av Tromsø for fredagens besøk var ikke tilfeldig.

– For det første gjør Tromsø en veldig god jobb. Her har du både storbyproblematikken, men du er jo også i den nordlige landsdelen, som har en utfordring rundt lukkede miljø i mindre lokalsamfunn. Og så er Tromsø en by som gjør et veldig bra arbeid på integrering, så det henger jo selvfølgelig i hop med det arbeidet her, sier Stenseng.

– Vi er ikke så store som de andre byene, men det er en storby. Og vi har samme problematikk som de store byene har. I tillegg så er vi en distriktslandsdel, og det vil si at vi også har litt problemer med tanke på at vi er langt ifra hverandre. Ting kan få lov å vokse og gro uten at man er klar over at det skjer, mener Wilhelmsen.

De to mangfoldsrådgiverne satte pris på besøket fra statsråden.

– Hun hadde kloke spørsmål og lyttet til hvordan vår hverdag var. Så det setter jeg veldig pris på. Og initiativet med dette nye lovforslaget syns jeg er veldig viktig. Det blir spennende å få sett på, sier Askheimer.