Fredsforsker ved UiT: – Ingen fred uten demokrati

Krig i Gaza.

Humanitær krise i Sudan.

Krig i Ukraina.

Opprørsgrupper i Myanmar.

Diktatur i Venezuela.

Det er mange konflikter, utfordringer og kriger i verden.

Situasjoner der sivilsamfunn, organisasjoner, politikere og enkeltpersoner kjemper for frihet, demokrati og rettferdighet.

Og fredsforsker Marcela Douglas Aranibar mener at samtlige vil kjenne på håp og inspirasjon etter at Venezuelas demokratiske forkjemper, María Corina Machado ble tildelt Nobels fredspris i dag.

Håp

Machado har fått fredsprisen for sitt «utrettelige arbeid for demokrati i Venezuela».

– Vi lever i en tid der demokratier i verden er i mindretall. Man kan ikke ha fred uten et velfungerende demokrati, sier Marcela Douglas Aranibar.

Hun er instituttleder for fredsstudier ved UiT Norges arktiske universitet.

Hun mener at prisen nå sender et budskap om betydningen det har at sivilsamfunnet fortsetter å kjempe for sine rettigheter.

For selv om Machado nå får prisen som enkeltperson, representerer hun, ifølge Aranibar, en hel bevegelse i sivilsamfunnet som står bak henne.

Og ikke bare i Venezuela.

– Det er flere land i verden som ledes av autoritære og populistiske ledere. Så det å få anerkjennelse for det arbeidet for demokrati som Machado står for må jo gi håp til andre krefter som jobber fra sivilsamfunnet.

Etter nyheten om prisen, har Machado sagt at hun er sikker på at demokratiet vil vinne fram i Venezuela.

Landet er preget av kriminalitet og fattigdom, i tillegg til at presidenten i landet sitter på praktisk talt all makt.

Dette er situasjonen i Venezuela

Venezuela ligger nord i Sør-Amerika er preget av svært polarisert politikk.

President Nicolás Maduro har styrt landet siden 2013. Lederen velges for seks år av gangen, og kan sitte i et ubegrenset antall perioder.

Ved to anledninger har grunnloven i Venezuela blitt skrevet om, slik at mer makt er konsentrert hos presidenten, samt fratatt makt fra opposisjonen.

Utøvende, lovgivende og dømmende makt ligger i praksis hos presidenten og hans parti.

Årets fredsprisvinner María Corina Machado var opposisjonens presidentkandidat i 2024, men regimet stanset kandidaturet hennes.

Befolkningen i Venezuela lever stort sett i fattigdom.

I løpet av den autoritære president Maduros første sju år ved makten krympet økonomien med 80 prosent. Millioner av venezuelanere emigrerte på grunn av økonomisk nød og politisk undertrykkelse.

I tillegg er landet preget av kriminalitet. Flere land, deriblant USA og Storbritannia, fraråder sterkt å reise til Venezuela. Norge fraråder reiser som ikke er strengt nødvendige.

USAs president Donald Trump driver også en kamp mot den kriminelle gruppen «Tren de Aragua», en kamp mot såkalt narkoterrorisme.

USA har i den forbindelse drept venezuelanske personer.

VG har også omtalt USAs deportasjoner av venezuelanere til det beryktede CECOT-fengselet i El Salvador.

Kilde: FN.

Et budskap mot polarisering

Det handler om å stå sammen og samle opposisjonen, forteller Aranibar. Mot lederne som polariserer samfunnet i stedet for å samle det.

Hun bruker USAs president som et eksempel.

– Trump omtaler amerikanere som tenker annerledes enn han selv som «interne fiender». Det gjør at den allerede eksisterende polariseringen i USA øker.

– Tenkte du at Trump kanskje ville få fredsprisen?

– Nei. Da hadde jeg blitt veldig overrasket. Trump har brukt sin makt og utålmodighet til å skape en avtale mellom Israel og Hamas. Det skal han ha anerkjennelse for.

Men det er ikke fred i Gaza, foreløpig.

Avtalen som Israel godtok torsdag kveld gjelder våpenhvile, og er første del av en fredsplan.

– Og det er fantastisk viktig for den sivile befolkningen at det nå er våpenhvile, sier Aranibar.