Hopp til innhold

Spionballonger fra Finnmark og Gardermoen inn i Sovjet på 1950-tallet

Det er ikke bare Kina som har brukt spionballonger. Allerede på 50-tallet sendte CIA og norsk etterretning ballonger østover – fra grensa til Sovjetunionen i nord og fra Gardermoen i sør.

Amerikansk spionballong i Genetrix-programmet

SPIONBALLONG: USA sendte opp 34 spionballonger fra Gardermoen i første halvdel av 1956. Noen ble skutt ned over Sovjetunionen, mens fire ballonger fløy videre og inn over japansk territorium.

Foto: NRO BNational Reconnaaisance Office

SPIONBALLONG: USA sendte opp 34 spionballonger fra Gardermoen i første halvdel av 1956. Noen ble skutt ned over Sovjetunionen, mens fire ballonger fløy videre og inn over japansk territorium.

Foto: NRO BNational Reconnaaisance Office

De mest spektakulære operasjonene ble gjennomført fra Finnmark. Og det med livet som innsats.

Det er ikke offentlig kjent om spionasjen førte til politiske problemer i forholdet til Sovjetunionen, slik nå de kinesiske ballongene over USA har ført til mellom USA og Kina.

I august 1954 om bord i snurperen «Telco» på vei nordover var det en nedpakket ballong, som i oppblåst tilstand med understell, var hele 20 meter høy.

Den innleide fiskebåten fra Austevoll ved Bergen var base for hele den amerikansk-norske operasjonen.

CIA ville prøve ut en ny idé etter at det hadde vist seg svært farefullt å krysse grensa til fots.

Forberedelsene til «Operasjon LINDA» – som norsk etterretning benevnte det hele – skjedde ved en CIA-base i en ørken i Colorado i USA.

Les også Forsker om mulige spionballonger: Tror Kina vil markere seg

FBI agents process the remains of a balloon shot down by U.S. military off South Carolina

Tok av med østlig vind

I Finnmark skulle ballongferden ta til fra Sagfjorden, som er en liten fjordtarm, bare noen kilometer fra grensa til Sovjetunionen.

Første forsøk mislyktes helt. Vindretningen var feil.

Med bedre vindforhold og klart for oppstigning, tok finlenderne Arvo Juvonen og Viljo Suikkanen plass i en kurv under ballongen.

Begge var godt opplært i å manøvrere farkosten av CIA i USA.

Luftballong brukt i "Operasjon LINDA" i Finnmark.

CIA fikk en idé om å bruke luftballonger i spionasjen mot Sovjetunionen. Dette er en tegning av ballongen som fløy over den norske grensa til Sovjetunionen i 1954.

Foto: Esa Anttallas

8. september klokka 22.38 i 1954 steg den store, hvite ballongen til værs.

Fra fiskebåten «Telco» var ballongen synlig i seks-syv minutter, før den ble tatt med vinden i sørøstlig retning og forsvant over grensa.

Så løyet vinden.

Tre timer etter ble derfor de to finlenderne tvunget til å tappe helium ut av ballongen slik at den mistet høyde og dalte ned på bakken.

Den høyst ufrivillige landingen skjedde lenge før de nærmet seg byen Murmansk.

Ved Murmansk skulle de to etter planen spionere mot flyplassen Vajenga.

Agentene med ballongutstyret ble i terrenget oppdaget av sovjetiske soldater og beskutt.

Det var bare med nød og neppe at de klarte å komme seg tilbake til Norge i live.

Godt dokumentert

Denne mislykkede ballongoperasjonen er omtalt av den finske forfatteren Esa Anttalas i boka «Agenter krysser grensen» og i boka «Verkebyllen» av Morten Jentoft og Odd Isungset.

Morten Jentoft sier at det ikke er tvil om at forløpet av den beskrevne ballongferden er korrekt.

– At man sendte de to opp fra en båt som etterretningstjenesten disponerte, er bekreftet av Arvo Juvonen, som er en av disse to finlenderne. Dette er en person som jeg har truffet og intervjuet. Hendelsen er også bekreftet av norske kilder, sier Jentoft.

Morten Jentoft

Forfatter og NRK-journalist Morten Jentoft sier at det er godt dokumentert at CIA og norsk etterretning brukte luftballong fra Finnmark og inn i Sovjetunionen.

Foto: NRK

34 hemmelige ballongslipp fra Gardermoen

Amerikansk og norsk etterretning ga likevel ikke opp å bruke ballonger.

Ballonger fra Gardermoen som ble sendt for å spionere mot Sovjetunionen to år etter var et langt større prosjekt.

Operasjonen var også mer likt det som nå er kjent om Kinas bruk av mulige spionballonger mot USA. Fra Gardermoen var det også ubemannete ballonger.

Til sammen var det hele 34 ballongslipp fra Gardermoen i tidsrommet 13. januar 1956 til 6. juni 1956.

Det ble også sluppet opp ballonger fra andre steder i Norge.

USA sendte også opp slike ballonger fra andre land i Europa.

Tanken var at ballongslippene fra Gardermoen skulle utnytte østlige vindretninger.

Ballongene skulle gi bilder av bakken i Sovjetunionen, og viktig etterretningsinformasjon.

Det som skjedde var at flere av ballongene under oppstigning fra Gardermoen gikk i stykker. Andre ballonger skapte flyproblemer i Sverige eller gikk ned i Sverige.

Problemene førte til svenske protester overfor norske myndigheter, noe som gjorde at aktiviteten ble stoppet i noen dager.

De fleste ballongene kom likevel inn over Sovjetunionen. Det er kjent at noen ble oppdaget og skutt ned av sovjetiske MIG-jagere på 10 000 meters høyde.

Les også Fortsatt uklart hva tre nedskutte objekter var

Den amerikanske marinen henter deler av den kinesiske ballongen, som ble skutt ned utenfor Sør-Carolina.

Fire ballonger fra Gardermoen til Japan

Planen var at ballongene skulle fjernstyres når de kom over japansk territorium.

Fjernstyring skulle frigi understell med filmruller og i lufta bli tatt opp av amerikanske fly eller bli plukket opp fra havet.

Fire av ballongene fra Gardermoen fløy til luftrommet over Japan, men ingen ballongdeler fra Gardermoen ble berget.

4. februar protesterte Russland sterkt mot det som offisielt ble kalt et vitenskapelig meteorologisk eksperiment.

Russlands protest gjorde at den amerikanske presidenten Dwight D. Eisenhower ga ordre om at hele operasjonen skulle stoppes umiddelbart.

Etter det ble det kun gjennomført fire nye ballongslipp på Gardermoen i juni. Det hele var over sommeren 1956.

163 amerikanere var involvert i den hemmelige operasjonen på Gardermoen, selv om norske myndigheter hadde satt et tak på 100.

Den norske regjeringen visste også på dette tidspunktet hva som egentlig foregikk der. Det var ikke tilfelle da prosjektet ble satt i gang.

Kontaktutvalget, regjeringens utvalg for forsvar- og sikkerhetsspørsmål ledet av statsminister Einar Gerhardsen, godkjente igangsettingen av «GENETRIX» som et meteorologisk prosjekt.

Brukt til ta bilder av baksiden av månen

«GENETRIX» er omtalt i boka «CIA i Norge» skrevet av Geir Jan Johansen, og blant annet også av nettstedet stratocat.com.

Forfatter Geir Jan Johansen sier at avansert høydeutstyr under ballongene gjorde at de fløy i rett høyde for å kunne ta interessante bilder.

Han er også imponert over at Sovjet klarte å skyte ned noen av ballongene. Dermed sikret Sovjetunionen seg avansert og svært verdifullt filmutstyr fra amerikanerne.

– Utstyret ble av russerne senere brukt til å ta bilder av baksiden av månen, sier Geir Jan Johansen.

– Er det riktig at norsk etterretning i første omgang feilinformerte regjeringen?

– Det er ikke ukjent det. Jeg har også en mistanke om at de referatene som finnes i diverse arkiver, er lagt til i etterkant. Referatene er derfor heller ikke til å stole på, sier Geir Jan Johansen.

Etter at USA 4. februar i år skjøt ned en kinesisk ballong, mistenkt for spionasje, har Kina hevdet at amerikanske ballonger mer enn ti ganger har flydd over kinesisk territorium det siste året.

Om USA det siste året virkelig har hatt spionballonger over Kina er ikke dokumentert.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark