– Kjipt at mange dør, men jeg skjønner ikke sinnet i kommentarfeltene

– Jeg tror det er derfor turistene kommer. Vi har alpine, vakre og fine fjell som er lett tilgjengelige. Som alle kan gå opp, sier Nikolai Schirmer.

Han er en profesjonell skikjører fra Tromsø som lever av å kjøre bra på ski og formidle opplevelsene på YouTube og Instagram. En ski-influenser, om du vil.

Han har brukt mange år på å finne ut hvordan man kan kjøre trygt. På den siste turen hans ventet han en hel måned før han dro på den planlagte turen til Lyngsalpene.

Først da lå vinden, været og snømolekylene til rette for hopp, lek og filming ned bratte heng.

– Jeg har lagt ned mye jobb i å skape et rammeverk rundt det jeg gjør, som gjør at jeg ikke må på fjellet noen som helst dag, sier Schirmer.

For tromsøværingen er skikjøring en helt unik og spesiell opplevelse som gir et rush i kroppen han ikke finner i noen annen aktivitet.

Den unike sporten

Skikjøring er noe mange bare hører om i forbindelse med ulykker. Bare i år har 26 registrerte personer blitt tatt i snøskred i Troms. Fire av dem omkom.

Det har fått folk til å rase i kommentarfeltene, og NRK har flere ganger måttet stenge det på grunn av grove personangrep og drapstrusler.

– Jeg føler noen gang at samfunnet kan være dårlig på å se nytten av å ha det bra, ha gode opplevelser. Det er ingen som kjører ski fordi det er kjipt, men fordi det gjør livet rikere, sier Schirmer.

Han har sluttet å lese dem. For hele livet hans dreier seg om å kjøre ski, og de opplevelsene fjellet gir ham.

Å være ute i naturen, høyt til fjells og langt fra folk. Han beskriver turer på syv-åtte timer, med dramaturgi og spenning hele veien fra start til slutt. Og ett gigantisk klimaks på toppen, når du endelig skal få se om den gode planleggingen treffer.

– Du har en kontinuerlig spenning og glede, og godt kameratskap. Der alt henger sammen i en enhet, dette er dagen og alle bestanddelene er viktig. Og det varer over tid, beskriver han.

– Og så ligger det mye mestring bak, og utfordringer. Det er sterkt. Å få til noe du ikke trodde du kunne klare, både fysisk og emosjonelt.

For de aller fleste skikjørere er skredfare en kjip ting man bare må forholde seg til, sier han. Du må akseptere at risiko er en del av livet, det kommer du ikke helt unna. Samtidig gjør du alt du kan for å unngå risikoen.

– Det er morsomt å være i yttergrensen av hva jeg kan atletisk. Men veldig ekkelt å pushe grensen snøskredmessig, sier Schirmer.

Det stemmer med forskningen Audun Hetland ved UiT – Norges arktiske universitet har gjort på høy risiko-aktiviteter.

Han har funnet at skikjørere tar risiko for å oppleve mestringsfølelse i skikjøring. Men det er isolert fra selve skredfaren.

– Skredrisiko er ikke knyttet til det du er på jakt etter. Mange hadde vært enig i at turen hadde vært vel så fin om snøen var limt fast i fjellet. Da slipper du å tenke på det. Det er kjekt å kjøre på ski til tross for skredfare, og ikke på grunn av, sier Hetland.

Den lokale og sosiale kunnskapen

De aller fleste av dem som har havnet i skred i Troms er utlendinger. Og det er kanskje ikke så rart. For når du reiser langt for å oppleve de unike fjellene, vil du gjerne få mest mulig ut av alle dagene.

Selv om skredfaren er høy.

– Da kan det gå skikkelig galt, og gå masse snøskred. Men hvis man gir seg rom til å si nei, og ikke dra før det er fint, da kan det være trygt, sier Schirmer.

Skredvarslingstjenesten Varsom.no bruker mye tid på å kartlegge forholdene i fjellet. Men mange av de lokale kjørerne i miljøet snakker også sammen, og forteller om lokale observasjoner de har gjort.

Det fellesskapet mister de utenlandske kjørerne.

Den dagen snøskredet gikk i ei renne i Malangen skulle Schirmer til akkurat samme sted.

Det var bare faregrad 2 der, men han hadde snakket med folk som opplevde skredaktivitet i området som de beskrev som ekkelt. Og vinden som skulle komme senere på kvelden kom flere timer før planlagt.

Så han dro aldri opp dit.

– En stor del av mitt beslutningsgrunnlag er slik lokal og sosial input.

I snøskredet i Lyngen, der tre franske menn mistet livet, kunne ingen engelsk. Dette hadde ikke noe å si på selve utfallet, men redningshelikopteret fløy først til feil fjell før de klarte å lokalisere reisefølget.

– Hvis du ikke kan engelsk så er din evne til å ta del i det sosiale fellesskapet veldig begrenset. Da har du færre datapunkter og mindre å støtte avgjørelsene dine på, sier Schirmer.

Mindre dødelig enn å kjøre bil

Fjellene i Troms er de mest dødelige de siste 22 årene. Og det går jevnlig snøskred i de stupbratte fjellsidene gjennom vinteren.

– Jeg forstår at folk syns det er kjipt at andre dør. Men jeg skjønner ikke sinnet i kommentarfeltene, sier Schirmer.

Han mener det er en feilslutning å tenke at fordi et fjell ser farlig ut, så er det mer skredfarlig enn andre. Alle fjell over og under 30 grader kan være like farlig og farligere enn de høyeste fjellene. Det er vanskelig å beregne hvor det kan gå skred.

– Mange mener folk som blir tatt i skred ikke fortjener å bli reddet fordi de har satt seg selv i den situasjonen?

– Hvem er det som ikke har satt seg i situasjonen de reddes fra? Med mindre du får kreft som 2-åring så er det din interaksjon med verden som skaper alt du utsettes for. Enten du får lungekreft, knekker et bein på sykkel eller en bil kommer over i din kjørebane, sier Schirmer.

I kommentarfeltene tar folk også til ordet for å la de som blir tatt ligge der og smelte fram til våren. Slik unngår man å utsette redningsmannskap for farlig terreng, hevder dem.

Men det er ikke Vegard Standahl Olsen i Norsk Folkehjelp enig i. Han synes usaklige kommentarer er unødvendig.

Han forstår at skikjøring kan virke ekstremt for en del som ikke gjør det selv. Men han anser sitt mannskap som likemenn med skikjørerne.

– Frivillige består av skikjørere og brattskikjørere, og vi stiller opp for venner som havner i ulykker. Vi går ikke inn og redder for enhver pris, er det farlig så sier vi stopp, sier Standahl Olsen.

Det gjorde han blant annet i snøskredet i Tamokdalen, der det tok to uker før de tre skredtatte ble hentet ut av snømassene.

Utah Avalanche Center, et skredsenter i Utah i USA, har gått gjennom sannsynligheten for å dø av snøskred. Undersøkelsen viser at å kjøre ski med vanlige forholdsregler i store fjell er overraskende trygt.

Det er faktisk mindre farlig enn å kjøre bil i åtte timer.

Schirmer sammenligner snøskred for skikjørere med hai i havet for surfere. Det tilfører ingenting til opplevelsen, det er kjipt og noen ganger blir du tatt. Så lenge det er hai i havet kan du bli bitt, og så lenge snøens molekyler oppfører som det gjør i møte med vær og vind, så kan det gå skred.

Du kan aldri eliminere all fare, mener skikjøreren.

– Livet går ikke alltid på skinner, det er bare sånn livet er. Det er kjipt, for jeg skulle ønske livet alltid gikk på skinner. Men du kan kollidere med en buss og dø når som helst, sier han.

– Livet er forgjengelig, og du vet aldri hvordan livet går. Da er det enda bedre å ta insentiv, og være på fjellet og leve livet nå.

Nullvisjon om snøskred

Men kan man egentlig hindre helt at noen dør av snøskred? Nikolai Schirmer sier nullvisjon er et fint mål. Han mener vi bør tenke på det som ulykker, og jobbe videre med utdanning, god skredvarsling og opplysning om smarte rutevalg.

– Det er et vanskelig fag, og du må ta avgjørelser på begrenset grunnlag.

Ni av ti som omkommer i et snøskred, har selv vært med på å utløse skredet, viser forskning Audun Hetland har gjort.

Han tror ikke vi kan fjerne risikoen helt.

– Jeg er imponert over kunnskapsnivået til mange av dem som ferdes til fjells. Men uansett hvor flink du er og nøye du er, så vil det være en restrisiko. Er mange nok ute, så vil vi få skredulykker, sier Hetland.

Schirmer har gjennom flere år jobbet med å øke egen kompetanse på skredrisiko.

Han observerer alltid terrenget, og undersøker snøen der han skal kjøre. Og han kjører bevisst der konsekvensene av et eventuelt skred ikke er død, og unngår trær, stup og busker som øker risikoen.

– Men jeg vet ikke alt, så jeg antar at jeg kan ta feil. Derfor velger jeg områdene der jeg har marginene på min side.

I tillegg legger han opp til såkalt «cleen outrun», altså å ha en fin landing der han kan seile oppå et eventuelt snøskred, og ikke havne under.

Det var det som reddet ham da han selv ble tatt i skred for to år siden.

– Å bli tatt av skred er noe jeg ikke unner min verste fiende. Det føles helt maktesløst ut. Det er så mye krefter i snømassene. Jeg hadde heldigvis marginene på min side.

Og hver gang han hører om et nytt snøskred, så kjenner han det ned i magen.

– Jeg får en umiddelbar reaksjon: «å shit, hva holder vi på med. Hva faen». Det er ikke gøy. Så det går inn på meg, erkjenner han.

Men Nikolai Schirmer kommer aldri til å slutte helt å kjøre ski.

– For man kan også kjøre helt trygt. Jeg tenker mer at jeg må bli enda flinkere, og enda bedre på å ta gode avgjørelser og ta mindre risiko.