Ville du flyttet til Nord-Norge om du fikk 100.000 kroner i året for å bo der?
Forslaget kommer fra Jan Ludvig Andreassen. Han er sjeføkonom i Eika Gruppen, og mener altså folk som vil bo nord for Værnes i Trøndelag bør få penger.
– Det er sikkert mange Lars Monsen-wannabes som kunne tenke seg å bo i Finnmark. Gi dem penger for å gjøre det, sier han til Minerva.
Men Thea Follestad i Ørsta hadde ikke latt seg lokke.
– Jeg hadde ikke flyttet. Det har jeg ikke et behov for.
– Det synes jeg høres bra ut. Det er nok mange som har behov for de pengene. Så de ville kommet godt med, både for unge og eldre, sier Solveig Hansen i Tromsø.
Foto: Linnea Berg Thorkildsen / NRK
– 100.000? Det synes jeg er et fint forslag. Da klarer vi å bevare bosetning og utvikle samfunnet. Særlig i distriktene. Jeg tror vi trenger det, sier Olga-Lise Holmen i Tromsø.
Foto: Linnea Berg Thorkildsen / NRK
– Det kan gjøre at det frister litt mer å komme hit. Men man trenger kanskje litt mer enn bare penger. Det må jo være ting å gjøre her, sier Malin Victoria Hennig (16) og Anna Robertsdottir Ottesen (16) i Tromsø.
Foto: Linnea Berg Thorkildsen / NRK
– Ja, hadde jeg vært yngre. Jeg hadde flyttet uten penger. Der er det veldig fint, sier Paul Kvalsund i Ørsta.
Foto: Mia Sofie Ytreberg / NRK
– Hadde jeg ikke vært gift med en som kommer fra bygda jeg bor i nå, så hvorfor ikke? Jeg kunne gjort det. Det er fint der oppe, sier Victoria Svennæs Øy i Ørsta.
Foto: Mia Sofie Ytreberg / NRK
– Jeg hadde ikke flyttet. Ville ikke flytta på hele familien. Jeg liker meg her. Jeg synes det er et fornuftig forslag, men det hadde ikke passet meg, sier Susanne Stark i Ørsta.
Foto: Mia Sofie Ytreberg / NRK
– Vi kan godt få litt ekstra, men det er kanskje litt overdrevet. Kanskje litt støtte til å dra til syden er bedre. Det står ikke så dårlig stilt med oss her, sier Egil Løseth i Tromsø.
Foto: Linnea Berg Thorkildsen / NRK
– Jeg ser egentlig ikke behovet for det. Vi har så mange andre goder, sier Frodi Arnarson (t.v.) i Alta. – Det høres nesten litt for godt ut til å være sant. Men hvor kommer pengene fra, og hva mister vi, spør Tobias Trane (t.h.) i Alta.
Foto: Anniken Pedersen / NRK
– Det er allerede ordninger. Jeg skal ikke flytte. Så jeg tror ikke det trengs ekstra motivasjon, sier Emma Schadow i Alta. – Det høres veldig bra ut. Men hvor kommer pengene fra, og hvordan påvirker det resten av Norge, spør Markus Posti i Alta.
Foto: Anniken Pedersen / NRKFlere folk i Nord-Norge
Follestad i Ørsta synes forslaget er litt merkelig, men ser også det kan ha noe for seg.
– Det er sikkert bra for de der oppe, så de får litt flere innbyggere.
Hun tror ikke mange hadde flyttet bare på grunn av pengene, men tenker de som opprinnelig kommer fra Nord-Norge kanskje ville latt seg friste tilbake.
– Vi må få vekk fokus fra dyre infrastruktur- og batteriprosjekter og heller få folk til å flytte til Nord-Norge, sier sjeføkonom Andreassen.
I Tromsø er Gøril Erikstad uenig. Hun sier trygghet er viktigere enn penger, og ønsker blant annet at Nord-Norgebanen blir en realitet.
– Samt forbedre banenettverket og veiene våre. Slik at det går an å bo her. Det tror jeg er det viktigste.
Gøril Erikstad i Tromsø trenger ikke 100.000 kroner. – Når man omtrent ikke tør å kjøre bil på veiene her, da er det noe fundamentalt feil.
Foto: Linnea Berg Thorkildsen / NRK
Vil koste 25 milliarder i året
Det er om lag 650.000 innbyggere i de tre nordnorske fylkene og Nord-Trøndelag. Om byene Tromsø, Bodø og Alta holdes utenfor er tallet rundt 500.000.
– Vi kan gjerne starte med 20–30 000 kroner i året og gå oppover, til vi får den befolkningsveksten vi ønsker, sier sjeføkonomen til Minerva.
Ifølge Andreassen bør alle som er i arbeid i privat eller offentlig sektor, få støtten.
Hvis halvparten av den halve millionen som bor utenfor pressområdene i nord får støtte, og støttebeløpet er 100.000 per person, vil forslaget koste 25 milliarder kroner i året.
I august i fjor innførte regjeringen gratis barnehage i tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark.
Dette er tiltakssonen
- Målet med tiltakssonen er å skape en attraktiv region å bo, arbeide og drive næringsvirksomhet i.
- For å få tilgang på tiltakene må du bo OG jobbe i en kommune i Finnmark og eller i en kommunene i Nord-Troms.
Bedriftene betaler ingen arbeidsgiveravgift
- I Norge betaler alle bedrifter 14,1 prosent arbeidsgiveravgift.
- For 2023 gjelder fritaket for lønnskostnader inntil 750 000.
Besparelse per helårig arbeidsplass: 75 000 kroner.
Du får nedskrevet studielånet
- Nedskriving av studielån med inntil 20 prosent av opprinnelig lånegrunnlag, avgrenset oppad til 30 000 kroner per år.
- Hvis du jobber som lærer i grunnskolen, kan du få slettet ytterligere 20 000 kroner i året.
Besparelse: 30- 50 000 kroner pr. år
Du betaler ingen elavgift
- I hele Nord-Norge er det fritak på merverdiavgift på strøm.
- I tiltakssonen slipper man i tillegg elavgiften.
Besparelse: Mellom 9,51 og 15,44 øre pr. kWh estimert til 2000 kroner pr. år.
Du betaler mindre skatt
- Skatten på alminnelig inntekt er 22 prosent i 2024, i tiltakssonen er den 18,5 prosent.
Estimert besparelse for en snittlønn på 550 000 kroner: Mellom 15- 20 000 kroner pr år.
Du betaler ikke for barnehageplass
- Det ble innført gratis barnehage fra 1. august 2023
Estimert besparelse 33 000 kroner per barn i året.
Vil heller ha Finnmarksskatt
Hans Jacob Bønå, fylkesordfører i Finnmark, tror at 100 000 kroner til alle som bor nord for Værnes ikke nødvendigvis vil slå positivt ut for folketallet kun i Finnmark.
Han vil heller ha en egen skatt for Finnmark.
– Finnmark fylkesting vedtok jo i siste fylkestingsmøte å jobbe for en Finnmarksskatt. Hvis skatten senkes ned til samme nivå som de har på Svalbard, så vil dette sannsynligvis utgjøre mer enn 100.000 kroner for de aller fleste, tror Bønå.
– Dette vil være et personrettet tiltak hvor du faktisk betaler mye mindre i skatt. Og så kan folk selv vurdere hva de skal bruke pengene til. Dette vil være noe helt unikt med Finnmark, som en rekruttering for folk selv fra andre steder av landet eller utlandet, sier fylkesordføreren.
Hans Jacob Bønå, fylkesordfører i Finnmark, mener at en egen finnmarksskatt i større grad vil bidra til økt folketall i Finnmark, enn en årlig gave på 100.000 kroner.
Foto: Sidsel Vik / NRK
