– Sametinget har betydd mye for menneskeverdet

– Samefolket vil alltid ha behov for et talerør som taler på samenes vegne. 25 år er ikke lang tid. Men veldig mye har endret seg til det bedre, sier sametingets første president Ole Henrik Magga til NTB og fortsetter:

– Den viktigste betydningen av Sametinget er det som har skjedd i hverdagen for samer – for menneskeverdet. Folk tør det de ikke turte før, bare det å framstå som same var problematisk.

I NRKs Nyhetssenter får du fortløpende nyhetsoppdateringer fra inn- og utland.

Sultestreik foran Stortinget

Torsdag er det 25 år siden kong Olav satte sitt navnetrekk på et garvet reinskinn i Karasjok og proklamerte at Norge er etablert på territoriet til to folk – nordmenn og samer.

– Dette løftet det hele til nivået det hører hjemme, og avsluttet mer enn 100 år med fornorskningsarbeid, sier Magga som selv ble valgt til det nystiftede parlamentets første president neste dag.

Les også: – Mangel på samisktalende politi truer rettssikkerheten

Les også: Kritiserer sin egen regjering

Les også: – Fiskeriministeren er udemokratisk

På mandag – i forbindelse med at Sametinget fyller 25 år – lanserer NRK Sápmi en egen nettside med historier fra Sametingets 25-årige liv.

Nøyaktig ti år var da gått siden sju samer satte opp en lavvo foran Stortinget og innledet en sultestreik i den opphetede Alta-kampen. Det nye sameparlamentet kom til i kjølvannet av denne striden der samiske rettighetsspørsmål ble satt på spissen.

Her får du flere nyheter fra Nord-Norge.

Magga ledet Sametinget i de første åtte årene. Både i denne perioden og senere har rettighetsspørsmål stått sentralt i Sametingets virke. Den største milepælen i dette arbeidet kom i 2005 da Finnmarksloven ble vedtatt. Her reguleres rettighetsforholdene til grunn og naturressurser i det som tidligere var statsgrunn i Finnmark.

Sviktet sjøsamene

– Vi har kommet et stykke på vei og ikke langt unna det jeg så for meg for 25 år siden. Men der det virkelig ikke har skjedd noen ting er sjøsamenes rettigheter. Det var de som var målet da fornorskningen startet i 1848. Når det kom til stykket med fiskerirettighetene er de ikke innrømmet en tøddel av det som ville være en rett for hele Finnmarks befolkning. Det var en tragedie at dette endte i ingenting, sier Magga.

Kystfiskeutvalget som ble ledet av juss-nestor Carsten Smith slo fast at folkeretten gir samene som urfolk rettigheter til fiske i havet utenfor Finnmark. Et enstemmig utvalg gikk inn for at denne retten skulle gjelde alle i Finnmark. Utvalget ville gi kollektive områderettigheter til alle som bor langs kysten.

Carsten Smith sier seg skuffet over hvordan utvalgets arbeid ble fulgt opp. Lite er fulgt opp i lov.

Les også: Sametinget skeptisk til FeFo-eierskap i Finnmark Kraft

Les også: Sametinget jubilerer – NRK Sápmi publiserer

Les også: – Skummelt med et stort Frp

– Forslagene har ikke fått tilstrekkelig behandling. Det som kom i lov var gode ting, men langt fra tilstrekkelig. Debatten om fiskeressursene bør følges opp videre, sier Smith til NTB.

Nordisk svikt

Den andre store samiske rettighetsutfordringen framover går ifølge Smith over grensene til Sverige og Finland. Til tross for at arbeidet med en nordisk samekonvensjon har fått stor internasjonal anerkjennelse, har det skjedd lite også her.

– Det handler å få fram samenes rettigheter som ett folk i flere stater. De må i større grad få adgang til å utøve sin kultur i vid forstand på tvers av landegrensene. Det er negativt at dette ikke har kommet lenger. Det bør gjennomføres og avsluttes så snart som mulig, sier Smith.

Dagens sametingspresident, Aili Keskitalo, vil ikke slå fast et endelig nederlag for kystsamenes rettigheter til fiske og varsler samisk utholdenhet og tålmodighet.

– Gir oss ikke

– Den samiske strategien har alltid vært at vi ikke gir oss. Vi aksepterer ikke det nederlaget. Ved første anledning til omkamp vil vi gripe fatt i det, sier Keskitalo.
Jubileumsseminar

Torsdag er det storstilte jubileumsseminaret som skal holdes i Sametingets plenumssal. Paradoksalt nok er det fiskeriministeren som er regjeringens fremste representant ved anledningen.

Keskitalo har selv følgende karakteristikk av parlamentet hun leder:

– Det er en 25-åring som strutter av livskraft, men som begynner å bli voksen. Vi er den samiske stemmen i det norske demokratiet. I det samiske samfunnet er vi en stor institusjon. Men i norsk kontekst er vi bitte små, sier Keskitalo til NTB.