Hopp til innhold

Sametinget jubilerer – NRK Sápmi publiserer

Tilbakeblikk. Filmer. Bilder. Jubileums nett-event. Intervjuer med alle presidentene. Hva har presidenten i kleskofferten?

Er bare en brøkdel av det du vil finne i NRK Sápmis nettside om Sametingets 25-årige liv.

Sametinget - Sámediggi
Foto: Dan Robert Larsen / NRK

På mandag – i forbindelse med at Sametinget fyller 25 år – lanserer NRK Sápmi en egen nettside med historier fra Sametingets 25-årige liv.

– Vi har valgt å lage denne siden, først og fremst fordi vi kan, men også fordi vi har muligheten, og ikke minst ansvaret for å lage en slik side til vårt publikum, slår nyhetsredaktør Rávdná Buljo Gaup fast.

Hvor var du da Kong Olav V åpnet Sametinget?

Ravdna Buljo Gaup

Nyhetsredaktør Rávdná Buljo Gaup publiserer ny nettside på NRK Sápmis nettsider på mandag.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

NRK Sápmi har fulgt Sametinget nøye siden det første Sametinget ble åpnet i 1989, og Gaup mener derfor det er naturlig at NRK Sápmi lager en nettside om 25 års jubileet.

I 1989 var ikke dagens nyhetsredaktør begynt som journalist en gang. Men hun var der. Var du også der for 25 år, nesten det man kaller en mannsalder, siden? Om du var kan du kanskje se deg selv, for filmen fra det første Sametingets åpning er en av filmene som blir lagt ut på den nye nettsiden.

Folkemøte i Karasjok om gruvedrift

Nåværende nyhetsanker Thor Thrane jobbet mye med gravende journalistikk for NRK Sápmi.

Foto: Bente Bjercke / NRK

Kun én gang i Sametingets historie

Tilbakeblikk i nyhetsarkivet – de viktige hendelsene som har vært med på å forme Sametinget slik det er i dag vil være å finne der. Bilder. Filmer. Saker.

Hva er den mest bemerkelsesverdige saken i Sametingets 25-årige historie?

– Kun én gang i det samiske parlamentets historie har en president trukket seg. Foranledningen til dette var arbeidet som våre journalister Thor Thrane og Eilif Aslaksen gjorde. De avslørte omfattende samarbeidsproblemer mellom visepresident Johan Mikkel Sara og president Aili Keskitalo. Da dette kom opp i offentligheten ble det etter hvert umulig å fortsette samarbeidet, og Keskitalo trakk seg, sier Gaup.

NRK-reporter Eilif Aslaksen i et bjørnehi

Journalist Eilif Aslaksen var en av journalistene som gravde frem sakene som ble foranledningen til at Keskitalo trakk seg.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Nye intervjuer med gamle presidenter

Men også nye saker vil være å finne. «Bak scenen» fra jubileumsfeiringen blir en egen nett-event på siden, i tillegg til nye intervjuer med alle Sametingets presidenter opp igjennom.

Pluss denne teaseren: Hva har presidenten i sin kleskoffert?

I forbindelse med Sametingets store jubileum blir det også laget et TV-program om de første 25 årene til samenes eget folkevalgt organ.

Programmet er laget av journalist Ole Mahtte Gaup og fotograf/redigerer Lasse Nils Østmo. Programmet sendes på NRK1 torsdag 9. oktober.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK