To kommuner saksøker staten fordi de ikke får bestemme over eget land og vann

– Vi er lei av å vente. Nå må noe skje, sier fungerende ordfører i Beiarn, Andre Kristoffersen (Sp).

Det var onsdag Beiarn i Nordland vedtok å stevne staten. Og ikke bare for sin egen del. Kommunen krever at alle kommuner i Nordland og Troms skal få bestemme over utmarka der staten er grunneier.

– Det er en alvorlig urett og forskjellsbehandling at departementet mener at fjelloven ikke gjelder i Nordland og Troms, selv om Høyesterett la dette til grunn i 1991, sier Kristoffersen.

Da Beiarn vant i retten

Fjelloven gir lokalbefolkningen rett til å bestemme over land og vann der staten er grunneier. Og retten til å ta seg betalt. Dette skjer gjennom fjellstyrer som er blitt valgt av kommunene.

Men i Nordland og Troms gjelder ikke fjelloven. Dermed mister lokalbefolkningen innflytelse over utmarka. Inntekter går rett i statskassa i stedet for å bli værende igjen lokalt.

Det er ikke småpenger nordnorske kommuner går glipp av. Fjellstyrene selger jakt- og fiskekort, eier og drifter hytter. I 2016 tjente fjellstyrene i Sør-Norge omtrent 90 millioner kroner.

– Dette handler om retten til å få bestemme over egen grunn. Men ikke minst om penger til forvaltning og utvikling av vår egen grunn i Nordland og Troms, sier Kristoffersen.

Det er langt fra første gang Beiarn ypper seg mot staten. Kampen har pågått siden fogden i Salten i 1835 innførte avgifter for utmarka. Folk nektet å betale.

For 13 landbruksministere siden, høsten 1991, vant Beiarn frem i Høyesterett for at fjelloven skulle gjelde. Men Landbruksdepartementet sa likevel nei.

I 2017 valgte Beiarn og en rekke kommuner i Nordland og Troms og trosse staten, innføre fjelloven og opprette fjellstyrer. Men igjen sa staten nei.

Beiarn vil nå ha med seg kommunene i søksmålet. Bardu kommune i Troms bekrefter at de er med. Saken må riktignok gjennom kommunestyret først, men ordfører Toralf Heimdal sier han har sikret seg flertall.

• BAKGRUNN OM FJELLOVEN I NORD: Der loven ikke gjelder

Blåser i landsmøtevedtak

I 2018 programfestet Høyre, i likhet med Senterpartiet, at fjelloven skal gjelde i Nordland og Troms. Til helga har partiet landsmøte, og med et nytt forslag om fjelloven.

Høyre kan komme til å vedta at de vil «innføre lokal forvaltning for statsgrunn i Troms og Nordland som sikrer lokalsamfunnene større innflytelse og verdiskaping, og som samtidig ivaretar samiske interesser».

Ordfører Toralf Heimdal (Sp) i Bardu sier han har liten tro på et nytt vedtak hos Høyre. Derfor blir det søksmål – uansett.

– Vi har ventet lenge nok på ei politisk avklaring i denne saken. Vi ser at forskjellige partier posisjonerer seg med diverse tiltak for å innføre fjelloven, men vi tror ikke på ei politisk avklaring. Vi mener vi har retten på vår side. Loven skal være lik for alle, sier han.

– En politisk unnlatelsessynd

I Nordland og Troms eier Statskog 45 prosent av landarealet.

Leder av Utmarkskommunenes Sammenslutning, Hanne Larsen Velure, kaller den historiske forvaltningen av statens grunn i Nordland og Troms kontra Sør-Norge en «politisk unnlatelsessynd uten sidestykke».

– Tiden er overmoden for å endre dette. Det er helt merkelig at man i så mange år ikke har gjort noe med den urettmessigheten det er at man i disse to fylkene ikke har de inntektene lokalt som man har sør for Nordland, sier Velure som også er sentralstyremedlem i Høyre.

NRK har vært i kontakt med Landbruks- og matdepartementet. De sier de ikke kjenner detaljene i søksmålet, og stiller derfor ikke til intervju.

Ny fjellov

Samtidig kan en ny fjellov være på trappene, men vil den gjelde for Nordland og Troms?

I 2016 satt et utvalg i gang et arbeid med å revidere fjelloven og styrke den lokale forvaltningen. Utredningen, som Velure var med å lage, ble levert i 2018.

Selv om det aldri var en del av mandatet å behandle forholdene i Nordland og Troms, mener Velure at de kom frem til at den nye fjelloven var fullt anvendelig også i nord.

– Siden har vi ventet på et endelig lovforslag. Det kommer ikke på plass før valget, men jeg håper det kommer veldig raskt etter valget uansett hvem som da styrer landet, sier hun.

Velure håper at man med den nye fjelloven både får mer makt og penger til de lokale fjellstyrene. Hun beskriver det som utfordrende å utforme en lov for Nordland og Troms som alle er fornøyde med.

– I dette området er det store kryssende interesser. Man har både samiske interesser og reindriftsinteresser. Men det rettferdiggjør ikke at man ikke har gjort noe med forvaltningsmodellen i så mange tiår.

MER OM FJELLOVEN I NORD:

• Beiarn om fjelloven: – Vi føler en dyp urettferdighet
• Når ekornene reiser seg mot staten
• Frykter fjelloven vil skape klasseskiller for jegere