Beate får ikke bli sykepleier – regjeringen varsler endringer

Siden høsten 2018 har søkere til sykepleier- og lærerutdanningen, med generell studiekompetanse, måtte hatt karakter tre eller bedre i matematikk og norsk.

Samtidig står en rekke studieplasser tomme over hele landet. Studieplasser som studenter som ikke innfrir karakterkravet gjerne skulle hatt.

Nå varsler regjeringen endring i opptakssystemet, som kan komme de som ikke innfrir karakterkravet til gode.

– Vi har fått et system som gjør at unge folk bruker for lang tid på å komme i gang med utdanning, og dermed for lang tid på å komme ut i arbeidslivet.

– Det er viktig for oss å gjøre om systemet, slik at de kommer fortere i gang med utdanningene de har lyst på, og dermed fortere ut i arbeidslivet.

Det sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) til NRK.

• UiT – Norges arktiske universitet søkte i vinter om fritak fra karakterkravet i matte og norsk for søkere til lærer- og sykepleierutdanningen.
• Daværende statsråd Sandra Borch (Sp) avviste senere søknaden, som UiT, Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Nord universitet og Høgskulen på Vestlandet (HVL) sendte.
• Beate (43) har bachelorgrad og lederutdanning. En toer i matte fra 1999 stopper hennes sykepleierdrøm.

Endringer

Like etter påske vil statsråd Hoel og regjeringen legge frem en ny stortingsmelding.

Dette skjer over et år etter at daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) mottok opptaksutvalgets rapport.

Utvalget foreslo blant annet å fjerne alle tilleggspoeng og særskilte karakterkrav.

– Opptaksutvalget gjorde en veldig god jobb – kom med mange gode forslag. Vi har vurdert alle sammen i stortingsmeldingen, sier Hoel.

– Flere universiteter ba i vinter om fritak fra karakterkravet i matte og norsk. Er det håp for dem?

– Vi avklarer hva regjeringen mener om karakterkravene i meldingen som kommer.

– Vi har en rekrutteringssituasjon når det gjelder sykepleier- og lærerutdanningene som nå er sånn at vi må ta hensyn til det. Vi må sørge for at vi rekrutterer nok lærere og sykepleiere fremover.

Sp-politikeren er ikke i tvil om viktigheten av stortingsmeldingen som nå kommer er for utdanningssektoren.

– Det er en sak som har konsekvenser for over halvparten av de ungdomskullene som kommer – over halvparten skal inn i høyere utdanning, sier Hoel, som er stolt over at snart legger frem stortingsmeldingen.

Regjeringen vil 5. april legge frem to nye stortingsmelding: en om opptak til høyere utdanning og en om profesjonsutdanningene.

Kom ikke inn

Høsten 2023 klarte hele 21 av 36 studietilbud for sykepleiere å ikke fylle opp studieplassene de tilbød, ifølge Khrono. I alt sto 815 av 5323 planlagte studieplasser ledige.

I fjor høst fortalte NRK historien om hvordan en toer i matte fra 1999 setter en stopper for Beate Nilsens drøm om å bli sykepleier, og som gjorde at hun i fjor vår sa opp jobben som styrer i Nordfold barnehage i Steigen i Nordland.

Dette til tross for at hun hadde bestått medikamentregning.

Under statsrådens besøk i Harstad var Nilsen med digitalt på Teams, hvor hun ga klart uttrykk for hva hun tenkte da hun ikke kom inn.

– Jeg ble litt provosert. Jeg prøvde på en variant med at «kan jeg ikke bare begynne på studiet i hvert fall. Stryker jeg på medikamentregning, så får dere bare hive meg ut», fortsatte Nilsen, som heller ikke da fikk positiv tilbakemelding grunnet karakterkravet.

Statsråd Hoel lot seg imponere over innsatsen til Beate:

– Jeg har nok knapt møtt på noen som har gjort så iherdige forsøk på å komme seg inn på sykepleier som det du har gjort, sa Hoel til Beate mot slutten av samtalen.

Hoel erkjenner at karakterkravene fører til at motiverte folk som vil bli sykepleiere og lærere, slik som Beate, blir holdt unna.

– Argumentene på den andre siden er at vi må ha kvalitet i utdanningene på dem som går ut. Det her er definitivt historier som er viktige stemmer i den debatten, så det gjør inntrykk, sier Hoel til NRK etter møtet med Beate.

Ikke bærekraftig

Viserektor ved UiT – Norges arktiske universitet, Rikke Gürgens Gjærum, forteller at Beates historie ikke er unik, og er klar på hva de mener må gjøres.

– Jeg vil ha vekk karakterkravene. Jeg vil at man med bestått videregående skole skal kunne komme inn på lærer og sykepleie, så skal vi sørge for at de er gode når de går ut.

Statsråd Hoel erkjenner at noe må gjøres.

– Det må åpenbart gjøres noe med rekrutteringen, både til sykepleier- og lærerutdanningen. Da er det en lang rekke ulike virkemidler som må til, sier Hoel, og forteller at karakterkravene er et av flere momenter som de ser på.