Ingen felles KI-retningslinjer: Frykter at studentene behandles ulikt

– Noen gambler nok på at de ikke blir tatt. Det er jo vanskelig for universitetet å avdekke at studenter bruker KI på oppgaver.

Det sier lektorstudent Amanda Karlsen (21).

Selv bruker hun ikke KI i studiene, forteller hun. Det gjør imidlertid medstudentene hennes.

– Jeg bruker det ikke mye, men det hender at jeg spør om hjelp til å utvikle en problemstilling, for eksempel, sier Nora Abelsen (22).

Solveig Alida Hansen (22) nikker.

– Ja, jeg bruker det litt. Til problemstillinger og til hjelp til struktur.

• Nylig skrev NRK at 60 prosent av alle mellom 18 og 29 år har brukt ChatGPT i skole-, studie- eller jobbsammenheng det siste året.

Frykter ulik praksis

Kunstig intelligens skaper hodebry for ansatte på universitene og høyskolene, særlig nå i eksamenstiden.

Urd Vindenes, førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge frykter gråsoner hvis universitetene delvis tillater KI-bruk på eksamen.

Hun mener at et totalforbud er riktig vei å gå.

– Å bruke KI er jo litt det samme som å få en medstudent eller venn til å skrive for deg, sier Vindenes til NRK.

I januar skrev hun et innlegg om dette i Khrono.

Samtidig erkjenner hun at det er vanskelig å kontrollere KI-bruken blant studentene – og å avdekke når KI er brukt.

– Problemet er at feilene KI gjør, er feil som studenter også kan gjøre av seg selv. Språket er jo ofte litt preget av floskler når de skal lære seg å skrive akademisk.

Hun understreker at hun ikke tror at studenter flest fusker.

Vindenes tror den teknologiske utviklingen vil føre til at flere velger bort hjemmeeksamen som vurderingsform.

– Her på Universitetet i Sørøst-Norge er det flere som nå vurderer å gå over til skoleeksamener fordi det er så vanskelig å avdekke om studentene har brukt KI hjemme, sier hun.

Førsteamanuensisen er kritisk til at universitetene har ulike regelverk for hva som er lov å bruke KI til.

– Det kan jo føre til ulik praksis rundt hvilke hjelpemidler som er tillatt, og i verste fall hvem som blir meldt inn for fusk, sier hun.

• «Alle» trodde den kunstige intelligensen skulle bli bedre og bedre, men mange har opplevd at tilgangen til teknologien er blitt dårligere.

– Har allerede fått konsekvenser

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) vil ikke lage nasjonale regler eller retningslinjer om KI, men har bedt utdanningssektoren om å samordne seg.

– Det står ikke på planen å forskriftsfeste dette. Nå skal institusjonene sammen gripe dette an, og så må vi vurdere etter hvert om det er behov for mer formaliserte nasjonale retningslinjer. Akkurat det er vi nok skeptiske til nå, sier han.

– Kommer du som statsråd til å blande deg inn i hvordan utdanningsinstitusjonene gjør dette?

– Ja, absolutt, det har vi allerede gjort. Vi har tydelig sagt at institusjonene må samordne regelverkene rundt eksamen og fusk bedre enn de har gjort i dag.

Hoel peker på at et nasjonalt regelverk fort kan bli overkjørt av den teknologiske utviklingen – kanskje før det i det hele tatt har trådt i kraft.

Han mener utdanningssektoren må ha to tanker i hodet samtidig når det gjelder KI.

– Studentene kommer til å bruke ulike KI-teknologier i arbeidslivet de skal ut i, og det må sektoren åpenbart forholde seg til, sier han til NRK.

Samtidig som teknologien byr på nye og rike muligheter, fører den også med seg problemer, først og fremst ved eksamen og vurderinger.

Unødig bekymring

– Jeg tror nok det er underviserne som er mest bekymret for dette, sier Jonas Toft, leder for studentparlamentet ved UiT.

Han mener det som skjer nå, ligner på det som skjedde da internett kom.

– Det var også et nytt verktøy, nye måter å lære på og bli vurdert på. Det har vi klart godt, og nå må vi gjøre det samme med KI.

Nestleder Rolf Erik Forseth er enig. Han mener det er helt feil medisin å gå tilbake til mer skoleeksamen, og at mange er mer redd enn nødvendig for fusk.

– Jeg tror mange studenter kanskje vil ha mer læringsutbytte av å bruke KI, og jeg tror man går i feil retning hvis man ønsker mer skoleeksamen igjen, sier han.

• Nytt undervisningsmateriell skal ruste unge i møte med kunstig intelligens. Men skolen har fremdeles en lang vei å gå, mener KI-ekspert Inga Strümke.

– En upålitelig medstudent

Sara Huse er selv student, og jobber ved UiTs skrivesenter. Der gir hun studenter råd og veiledning om oppgaveskriving.

Hun forteller at det har vært en betydelig økning i spørsmål om KI-bruk, særlig blant de ferskeste studentene.

– De ser på det som et hjelpemiddel, på linje med en ordbok, men de har ingen retningslinjer for hvordan bruke dem, sier hun.

Huse forteller at studentene ofte har detaljerte spørsmål om hva de kan og ikke kan gjøre med KI.

– De fleste skjønner at de ikke kan spørre om roboten kan skrive oppgaven for dem, sier Huse.

Studentene spør om de kan bruke KI til å oversette, eller til å komme med forslag til å forbedre grammatikk og struktur.

– Hva svarer dere på det?

– Vi sier at de kan forholde seg til samtalerobotene som en skikkelig upålitelig og bedrevitende medstudent.

Hun legger til:

– Du kan godt snakke med dem, men de kommer ikke alltid til å gi et riktig svar.