Refser Boreal for total informasjonssvikt

Da Sætereng skulle dra hjem til Sørøya etter julegavehandelen i Hammerfest onsdag kveld, fikk han beskjed om at det ikke lot seg gjøre.

Fartøyet som skulle ta ham tilbake til hjemstedet var plassert ved kai. Det i likhet med av over 40 av Boreals fartøy som trafikkerer langs norskekysten.

– Vi fikk jo ingen informasjon, bare plutselig beskjed om at båten legges til kai og at vi måtte seile vår egen sjø, sier Sætereng.

Det han reagerer mest på, er Boreals behandling av kundene sine. Mat og overnatting måtte de sørge for selv.

– De sa vi måtte finne frem reiseforsikringen. Det er ikke vanlig at man tenker på slikt når man skal en liten tur inn til byen, sier han.

– Famlet i blinde

En rekke kommuner satte krisestab. Blant disse er Hasvik og Loppa kommune i Vest-Finnmark.

I likhet med Sætereng, reagerer ordførerne på svært mangelfull kommunikasjon fra Boreal.

– Ingen visste noe. Midt oppi denne situasjonen vi satt i da, hvor folk ringte og var fortvilte, så kunne vi ikke svare på noe som helst, sier Eva Husby. Hun er ordfører i Hasvik kommune.

Stein Thomassen, ordfører i Loppa kommune, mener det er en alvorlig brist i informasjonsflyten når all transport i Loppa og store deler av Kyst-Finnmark rammes på denne måten.

– Det har både med beredskapshensyn og andre hensyn til befolkningen å gjøre. Derfor er det svært kritikkverdig at Boreal ikke kommer med bedre informasjon når situasjonen oppstod, sier han.

Beredskapssjef hos fylkesmannen i Troms og Finnmark, Ronny Schjelderup, mener beredskapen langs kysten ble lammet. Manglende informasjon fra rederiet var hovedårsaken til at krisestabene hos fylkesmannen og i berørte kommuner famlet i blinde de første timene etter seilingsnekten.

– Jeg tenker at det er uheldig fordi de som har behov for å ha dialog med rederiet hadde liten mulighet for å få vite hva som foregår, sier han.

Schjelderup mener det heller ikke er godt for selskapets omdømme å ikke være tilgjengelig.

– Vi fikk ingen forvarsel eller varsel om denne situasjonen før den dukket opp i media, sier han.

• Les også: Kommer seg ikke hjem med Boreal-stans: – Vi er totalt avhengige av fergene

Beklager på det sterkeste

Daglig leder for Boreal Sjø, Steinar Mathisen, er enig i at informasjonsflyten kunne vært bedre.

– Vårt primærfokus var å få båtene i drift igjen og at det ikke skulle ramme kundene våre og de reisende mer enn nødvendig. Vi beklager at det kom fint lite informasjon. Det kunne vært bedre. Det ser vi, sier han.

Men at de har et omdømmeproblem, som Schjelderup sier, kjenner han ikke til.

– Vi er et godt etablert selskap og har god kontakt med kundene våre, hevder Mathisen.

• Les også: Over 600 tonn laks står fast – Boreals seilingsnekt gir krisestemning i sjømatnæringa

Var fare for passasjerene

Årsaken til at Sjøfartsdirektoratet beordret samtlige fartøy til kai onsdag ettermiddag, var at flere sammenstøt og kollisjoner som involverte rederiets fartøy, ikke ble varslet om videre slik regelverket tilsier.

Flere av hendelsene har vært så alvorlige at de har hatt potensial for at passasjerer og materiell kunne blitt påført skade.

Blant annet var det en episode med en baugport på en av selskapets ferger som ramlet ned.

– Man kan jo tenke seg hva som kunne skjedd dersom det hadde vært folk eller biler der, sier kommunikasjonsdirektør i Sjøfartsdirektoratet Dag Inge Aarhus.

Etter krisemøte med tre statsråder samme kveld, fikk ferger og hurtigbåter likevel lov til å seile.

Tillatelsen kom etter at Boreal hadde lagt frem en plan med tiltak for å få orden på sikkerhetsbruddene.

• Les også: Her tar renholderen Trine rib-for-ferge til jobb: – Helt surrealistisk