Krever tre sykehus i Finnmark: – 3 milliarder er småpenger sammenlignet med Follobanen

– Det er forferdelig at man skal være avhengig av været for at et sykehus skal fungere. Det er rett og slett en skandale, sier Klemet Erland Hætta.

Han er lokalpolitiker i Kautokeino, har tidligere vært ordfører i kommunen, og sitter som 2. vara på Stortinget for Pasientfokus.

Han har ikke gitt opp kampen om et sykehus til Alta.

Og det selv om Helse Nord sliter med rekruttering og har hatt planer om å legge ned akutt-tilbud i Nord-Norge.

– 3 milliarder for et sykehus i Alta er småpenger sammenlignet med Follobanen, som hittil har kostet 37 milliarder. Det for at enkelte pendlere skal spare 11 minutter til og fra jobb, sier han.

Veien over fjellet stengt

Alta er den mest folkerike kommunen i Finnmark, med 21.600 innbyggere. Hammerfest kommune har 11.300 innbyggere.

I forkant av at det skulle bygges nytt sykehus i Hammerfest, kom kravet fra både folk og politikere i Alta og Kautokeino, om at milliardinvesteringen burde konsekvensutredes.

Var det rett at sykehuset til folk i Vest-Finnmark skulle ligge i Hammerfest, var spørsmålet mange stilte.

Uten konsekvensutredning og med et underskudd på 100 millioner årlig, fikk Finnmarkssykehuset starte byggingen i 2019.

I 2024 vil det nye sykehuset til 2,3 milliarder stå klart.

Men nå reises igjen kravet om tre sykehus.

Flere mener det er uholdbart at sykehuset for hele befolkningen i vestfylket ligger ytterst på Finnmarkskysten. Ofte bak vinterstengt veier.

Særlig Sennalandet er værhardt.

En statistikk fra Statens vegvesen i 2019/2020, viste at fjellet per 3. april 2020, var stengt 48 ganger. I snitt stenges fjellovergangen 29 ganger hver vinter.

Sist uke gikk det i tillegg et snøskred rett før man kjører inn til Hammerfest by. Dermed ble veien inn til sykehuset i Vest-Finnmark sperret.

På Finnmarkskysten blåser det mye og hyppig. Ved flyplassen i Hammerfest er det vanskelige landingsforhold, på grunn av nærhet til en fjellside.

Dette bekreftet kommunikasjonsrådgiver Elin Åsbakk Lind i Luftambulansetjenesten til Altaposten i 2023.

Maks vindstyrke for landing med ambulansehelikopter er på 13 meter i sekundet.

– Alltid et usikkerhetsmoment

Anne Laila Kalstad er kommuneoverlege i Kautokeino.

Hun sier at hvert sekund teller når det snakk om akutte tilfeller. Å sjekke vær- og veimeldinger stjeler dyrebar tid.

– Vi har alltid det usikkerhetsmomentet at vi ikke vet om ambulansebilene våre kan kjøre. Vi må også ta med i beregningen at det ikke er sikkert at ambulanseflyene kan lande i Hammerfest, sier Kalstad.

Hun skulle gjerne hatt et akuttilbud nærmere.

– Jeg støtter opp om et sykehus i Alta. Vår befolkning er veldig langt unna akuttmedisinsk beredskap. Nær 30 mil én vei er langt når det gjelder fødende kvinner og pasienter som er dårlig, sier Kalstad.

Også i de tilfeller der pasientene skal til planlagte undersøkelser på sykehuset, er det krevende.

– Mange må stå opp midt på natta for å rekke timen ved sykehuset. Turen er i seg selv en belastning, sier hun.

Kalstad forteller at hun av erfaring vet at mange pasienter velger å droppe undersøkelser de er innkalt til, fordi det blir for tungvint å reise.

Samme som i Narvik

– Å jobbe for tre sykehus i Finnmark er det eneste rette, sier hovedutvalgsleder for helse i Alta kommune, Trine Noodt.

Venstre-politikeren har stor forståelse for protestene som har kommet fra Narvik og Lofoten. Der har Helse Nord vært innstilt på å kutte ut de akuttmedisinske tilbudene. Dette som ledd i en større omstillingsprosess.

Tirsdag denne uka ble det imidlertid kjent at helse- og omsorgsministeren freder tilbudene.

– Vi er akkurat i samme situasjon. Bare at vi har ikke det akuttsykehuset. Alle argumentene de har hatt for at de er redde for å miste det, har vi for å få det, sier Noodt.

Jo Inge Hesjevik er ordfører i Porsanger kommune. Fra kommunesenteret Lakselv er det 140 kilometer til Hammerfest, samme avstand som det er fra Alta til Hammerfest.

Høyre-ordføreren har ikke lyst til å blande seg inn en ny sykehusdebatt. Han sier likevel at han tviler på at tre sykehus i Finnmark er gjennomførbart. Og det handler ikke om penger.

– Jeg er redd det ikke blir mange nok pasienter, slik at man får fragmenterte fagmiljø, sier han.

Han legger til at det viktigste for hans kommune er at ambulanseberedskapen er god nok, både langs vei og i lufta.

– Tunnel under Sennalandet

Tidligere Hammerfest-ordfører, nå stortingspolitiker, Marianne Sivertsen Næss, forholder seg til et vedtak i Finnmark Arbeiderparti, som sier at tjenestestrukturen i Finnmark må ligge fast.

– Og at oppgaver og funksjoner ved Hammerfest sykehus, Kirkenes sykehus, DPS i Tana, Sámi Klinihkka og Klinikk Alta må opprettholdes og videreutvikles.

Ap-politikeren ønsker fortgang i utbedring av ras- og skredutsatte veier.

Men Klemet Erland Hætta mener dette ikke løser hovedutfordringen med å komme seg til sykehuset når det er dårlig vær.

– Jeg hører de sier at de skal lage tunnel i Rypefjord utenfor Hammerfest. I så fall må de legge jorda under Sennalandet og Hatter også i tunnel, sier Hætta.

Sier nei til nytt sykehus

– Det er ikke aktuelt å etablere et tredje sykehus i Finnmark.

Det skriver statssekretær i helse – og omsorgsdepartementet, Karl Kristian Bekeng, i en e-post til NRK.

Han sier at helsepersonell er en knapp ressurs og at det er viktig at man sikrer nødvendig rekruttering til eksisterende tilbud i Helse Nord.

Bekeng påpeker at det i statsbudsjettet for 2024 er bevilget 25 millioner kroner til videreutvikling av spesialisthelsetjenestene ved Klinikk Alta.

– Spesielt prioritert er tiltak for å hindre unødig reisevei for eldre og kronisk syke. Gode samhandlingsløsninger med kommunene og en satsing på geriatri vil stå sentralt.

Svaret fra departementet biter ikke på Klemet Erland Hætta i Kautokeino.

– Er ikke sykehus til Alta en tapt kamp?

– Kampen er aldri tapt. Et samfunn er i stadig utvikling, og da må tjenestene utvikles i takt med det, sier han.