Må spare over 300.000 hver dag – ønsketenkning, mener tillitsvalgte

– Styret mangler bakkekontakt, sier Thoralf Enge, som er foretakstillitsvalgt for legene i Finnmarkssykehuset.

Saken dreier seg om gigantunderskuddet i Finnmarkssykehuset.

For å få økonomien under kontroll forutsetter styret i Finnmarkssykehuset at man lykkes med en rekke tiltak.

Blant annet må de få ned sykefravær, bruke færre vikarer, gjennomføre flere konsultasjoner, redusere antall sengeposter og bruke folk mer effektivt.

I tillegg kommer en større omstillingsprosess. Den er ikke utredet godt nok, mener Enge.

Finnmarkssykehuset er ikke alene i den økonomiske hengemyra. Fire helseforetak i Norge planlegger å bruke mer penger enn de får inn i 2023.

Sykehuset Vestfold, Sykehuset Østfold og Helse Nord-Trøndelag har alle lagt opp til budsjetter hvor de går flere millioner i minus.

20.000 flere konsultasjoner

Finnmarkssykehuset har i dag 232 millioner kroner i underskudd. Styret og direktør Per Angermo har skjønt at det ikke går an å få dette i balanse i 2023.

Målet er derfor å spare inn 120,6 millioner. Det vil si at man innen utgangen av året skal stå med et underskudd på 111,4 millioner.

Om alt går etter planen.

Det tror ikke Thoralf Enge at det vil gjøre.

– Når de legger til grunn at man skal øke antall konsultasjoner med 20.000 det neste året, og de er helt sikker på at de ikke kommer til å mislykkes, da får jeg en litt vond magefølelse, sier Enge.

Han viser til en rekke tiltak som er planlagt for at underskuddet skal gå ned. Tiltakene ser best ut på papiret, mener han.

– Det er ren ønsketenkning.

For Enge mener å ha hørt lignende før.

Nemlig da Nye Hammerfest sykehus skulle bygges.

Den gangen skulle styret spare 120 millioner i forkant av bygginga for i det hele tatt få lov av Helse Nord å sette spaden i jorda.

– Dette skjedde ikke. Man klarte ikke å spare, og situasjonen ble bare verre, sier Enge.

Prisen på sykehuset kom på 2,3 milliarder. Regninga har man ennå ikke begynt å betale.

Ingen hjelp fra ministeren

En av de største utfordringene, og som Finnmarkssykehuset har lagt inn som en forutsetning for å lykkes, er å få ned innleie av vikarer.

I fjor brukte Finnmarkssykehuset ca. 115 millioner på innleid arbeidskraft, noe som var et overforbruk på 62,5 millioner.

Hos helseministeren er det ingen hjelp å få. Under sin sykehustale mandag denne uka sa Ingvild Kjerkol tvert imot at sykehusene må bli enda bedre på å spare.

Hun pekte spesifikt på vikarutgiftene, som hun mener må ned.

Men det har vist seg enklere sagt enn gjort.

Leder i Yngre legeres forening Kristin Kornelia Utne sier til NRK at hun støtter ideen om flere faste stillinger, men realiteten er at man er avhengig av vikarer.

– Dersom vi ikke skal bruke innleie, så betyr det at egne ansatte må jobbe mer overtid. Det bekymrer meg med tanke på belastninga på de som er i tjenesten, sier Utne.

– Ikke tid til pasientene

Finnmarkssykehusets har satt av 7 millioner i en femårsperiode som skal sikre rekruttering og stabil bemanning.

Men tillitsvalgte frykter likevel at dette ikke vil hjelpe, fordi ansatte søker seg bort.

– Jeg har snakket med mange som sier at nå er det nok. Nå finner vi oss noe annet å gjøre, sier Kristina Nytun.

Hun er foretakstillitsvalgt for sykepleierne i Finnmarkssykehuset og jobber ved Kirkenes sykehus.

Nytun sier at ansatte føler at det ene tiltaket slår det andre i hjel, og at ansatte nå er trette.

Hun frykter at det som skjer går utover pasientene.

– Alt handler om prosessene. Når skal vi ta oss av pasientene, spør Nytun.

Mener ministeren løper fra ansvaret

I juli ble den siste direktøren i rekken ansatt. 52 år gamle Per Angermo fra Tromsø.

– Vi har stor tro på at de tiltak og det arbeid som gjøres skal bidra til en sunnere økonomi, bedre kvalitet, og styrkede fagmiljø til det beste for pasienten, sier Angermo.

– Er det slik at innsparingsplanen er mer ønsketenkning enn realisme?

– Nei, det mener jeg ikke. Og derfor har vi heller ikke satt oss som mål å få budsjettet i balanse i løpet av året. Vi må spise elefanten bit for bit, sier han.

– Vil omstillingssprossene bli konsekvensutredet?

– Det er lagt inn i mandatet at vi skal ha en risiko- og sårbarhetsanalyse, sier Angermo.

Beskylder regjeringa for å fraskrive seg ansvar

Styreleder Lena Nymo Helli vedgår at arbeidsoppgaven er formidabel, men sier at de må forholde seg til det mandatet de er satt til.

Stortingsrepresentant for Pasientfokus, Irene Ojala, mener foretakene trenger hjelp fra regjeringa. Hun er fullstendig imot foretaksmodellen, som gjør at sykehusene styres etter bedriftsøkonomiske prinsipper.

Hun viser til at helseministeren konsekvent henviser til foretaken for å få kontroll på økonomien.

– Regjeringa og helseministeren har fraskrevet seg ansvaret for helsetilbudet og dermed for pasientene. Folk stemmer på et politisk parti i håp om bedre helsetjenester, de stemmer ikke på et foretak, sier hun.