Politiker vil gi p-piller til måkene i Tromsø – hårreisende mener Noah

Ved innkjørselen til Gunnar Pedersens (H) hus i Tromsø sitter det en diger måke på en lyktestolpe og vokter over huset.

Pedersen, som sitter i kommunestyret i byen, har sett seg lei av at fuglene slår seg ned på taket hans år etter år, fordi de er så aggressive.

– Det er en forferdelig plage. Jeg kan ikke hente posten uten å bli angrepet av «sjefsmåken» sjøl, som selvfølgelig har som instinkt å beskytte ungene som går rundt huset her. Sånn som det har blitt nå, så må man redusere måkebestanden i byen, sier han.

Det var Nordlys som omtalte saken først.

Foreslår prevensjon

Pedersen synes at kommunen bør fjerne alle reir fra kommunale bygninger, og gå ut med en oppfordring til de som har private bygninger om å gjøre det samme. Han kommer også med et helt konkret forslag – nemlig å gi måkene prevensjonsmidler.

– Noen plasser har man delt ut p-piller til ulike fugleslag. For eksempel i Venezia har man gjort det med duene som det har blitt altfor mange av der, sier han.

• Les også: Nå er måkene på sitt mest aggressive – Henrik brakk håndleddet etter måkeangrep

Som Pedersen påpeker, har prevensjon i fuglematen blitt forsøkt i blant annet Venezia, og i Belgia har man forsøkt det samme med måker, ifølge The Independent.

Seinest på tirsdag ble han bæsjet ned av måsen på vei ut døra, og må ofte beskytte seg.

– Jeg har brukt paraply, og jeg har også brukt ei bøtte på hodet, sier Pedersen.

Nå vil han ha politisk handlekraft.

– Vi må komme til en enighet i kommunestyret om hva vi skal gjøre med dette. Så må vi i tillegg ha kontakt med fagfolk, for eventuelt å finne metoder for å redusere denne måkeplagen, for den har blitt altfor stor.

Pedersen peker på at spesielt barn synes det er ekkelt med den aggressive måken. Han mener også at måten fuglene påvirker uteserveringa ved byens restauranter og kafeer er problematisk.

Noen av aktørene som driver med uteservering i byen har tidligere omtalt måkene som et problem, fordi de stuper etter maten til kundene, som i de verste tilfellene forlater uteserveringa i raseri. Andre mener at forebygging er best.

– Det kan være en utfordring med de måkene, ja, sier Finn Oscar Thorsen, som er daglig leder ved restauranten Skirri i Kystens hus i Tromsø sentrum.

– Vi har ikke vært så plaga med det i år, men det er klart at de tar seg jo et stup ned iblant, og knuser noen glass og fat. Vi har satt opp en del fiskeliner for å gjøre det vanskeligere, og det har fungert godt, sier Thoresen.

Han legger til at måkene i det siste har lært seg at de kan ta føttene til verk for å komme seg inn på området.

– Inne på noe

Siri Martinsen, leder i Noah, mener Pedersens forslag er særdeles dårlig.

– Syv av ni måkearter som man kan se i norske byer er på rødlista, og flere av de har blitt mer truet. Vi vet at sjøfugler er blant dem som virkelig står i fare med tanke på klimaendringer. Vårt overfiske, og vår overtakelse av holmer og skjær vet vi har fordrevet disse fuglene fra deres opprinnelige områder, sier hun.

• Les også: Henny (78) har funne løysinga på «terror-måsane» – tek ut høyreapparatet

– De fleste måkearter er truet, og har blitt mer truet siden forrige rødlisting, så det er jo helt himmelfallende at en politiker kan komme å si at man må komme med bestandsreduserende tiltak.

Samtidig mener hun at Pedersen er inne på noe når han foreslår prevensjon som verktøy for bestandskontroll.

– Ideen i seg selv, det med å tenke på prevensjon foran skyting, er nytenkende og i tråd med det man ser i andre land i forhold til dyrebestander som er innført og ikke passer inn i faunaen, sier Martinsen.

– Helt hårreisende

Martinsen, som er veterinær, forteller at det er mulig å gi medikamentelle prevensjonsmidler til dyr, men at man må sikre at det ikke skader dyrene.

P-piller for katter er for eksempel forbundet med kreft, påpeker Martinsen. Hun mener prevensjon kan bli et nyttig verktøy dersom det viser seg å være forsvarlig for dyrene.

– Det er antakeligvis den veien man burde gå når det kommer til svartelistede arter. Det er mye bedre enn stadige skyteprosjekter, sier Martinsen.

Men hun mener det blir helt feil å tenke på bestandsreduksjon av stedegne arter.

– Det er er helt hårreisende. Her er man nødt til å holde fingrene av fatet, for vi en naturkrise. De ville dyra bør bli flere, og ikke færre, slutter Martinsen.