En lomvi holder på å drukne i det mørke vannet i Bjørvika, utenfor Operaen i Oslo sentrum.
Akkurat i tide blir den fisket opp av vannet av to frivillige fra gruppen «Krisehjelp for Lomviene i Oslofjorden» i en robåt.
Minutter senere plukker Cecilie Moen lomvien varsomt opp fra en pappeske, i en containerbrakke inne på Operastranda.
SKADET: Denne lomvien hadde fiskesnøre surret rundt kroppen, før den fikk hjelp av fugleaktivistene.
Foto: Hallgeir Aunan / NRKEt lilla fiskesnøre er viklet rundt den rødlistede sjøfuglen.
Nå holder Moen fuglen stille mens en annen frivillig forsiktig klipper av snøret.
VONDT: Aktivistene holder fast en lomvi mens de klipper løs et fiskesnøre fra fuglen.
Foto: Hallgeir Aunan / NRK– Den har kanskje 20 tråder rundt bare den ene vingen her.
Et blødende sår blir synlig på vingen til fuglen, der fiskesnøret har gnagd seg inn.
– Denne må til veterinær, sier Moen.
VARSOM: Cecilie Moen var med å starte gruppen «Krisehjelp for Lomviene i Oslofjorden» i 2021.
Foto: Hallgeir Aunan / NRK
Hundrevis trenger hjelp
Hver høst er det lomvi på avveier i Oslofjorden. Mange dør av sult i fjæra, i byen eller i skogen. «Krisehjelp for Lomviene i Oslofjorden» forsøker å hjelpe så mange som mulig.
Hittil denne sesongen har gruppen med ca. 80 aktive frivillige plukket opp eller matet minst 300 fugler.
SULTNE: De frivillige mater lomviene med brisling.
Foto: Hallgeir Aunan / NRKMange av dem er nær å sulte i hjel. Noen er viklet inn i fiskesnører eller annet søppel.
En av lomviene hadde bitt på og svelget en fiskekrok.
TOK AGNET: Røntgenbildet viser en fiskekrok i magen til en av lomviene som aktivistene har hjulpet
Foto: Krisehjelp for Lomviene i Oslofjorden– De er alle underernærte og underutviklede, forteller Cecilie Moen.
Hun er en av administratorene i gruppen. De siste ukene har Moen brukt nesten all sin tid på lomviene.
– Jeg er veldig sliten. Det går hele døgnet, rett og slett. Og jeg blir helt satt ut fordi ... Det føles som en evig oppoverbakke. Vi hjelper fugl, etter fugl, etter fugl, etter fugl.
UTMATTET: Lomviene fuglehjelperne finner er ofte utmattet og underernærte
Foto: Krisehjelp for Lomviene i Oslofjorden
Finner ikke mat
Alle fuglene som «Krisehjelp for Lomviene i Oslofjorden» plukker opp sender de til rehabilitering. Mange havner hos Fuglehjelpen på Dilling i Moss i Østfold. Biolog Jan Ingar Båtvik er blant de som pleier fuglene der.
– Det er en veldig dårlig tilstand på mange av fuglene i år. De veier under 500 gram, noen helt ned under 400, sier Båtvik.
En frisk voksen lomvi skal veie omtrent 1000 gram.
FUGLEHJELPER: Biolog Jan Ingar Båtvik har bakgrunn fra både Veterinærhøgskolen, Høgskolen i Østfold og Universitetet i Oslo.
Foto: Rune Fredriksen / NRKSist gang det kom like mange fugler som i år var i 2023, ifølge biologen.
Da var det sterk pålandsvind ute på havet som blåste mange lomvier på avveier. I år har det ikke blåst like mye mot land. Båtvik sier matmangel i Oslofjorden er hovedårsaken til at det likevel er mange lomvier på villspor.
– Det første som skjer når lomvien får for lite mat er at den slutter å pusse fjæra sine. Da klarer ikke fjærdrakten lenger å holde vannet ute, så lomviene blir våte og kalde. Da kommer de på land, forklarer han.
SLITER: Så langt i høst har frivillige i Oslo hjulpet minst 300 lomvier på avveier.
Foto: Hallgeir Aunan / NRKMange dør uansett
Å få disse fuglene tilbake til så god helse at de igjen begynner å stelle fjærene er vanskelig, forklarer biologen. Selv om de får varme og mat er det mange som ikke klarer å ta til seg næring.
– Vi må vente at dødeligheten i år er enda høyere enn i 2023. Det er knapt halvparten vi klarer å berge. Noen er så dårlige at det kan være 70–80 prosent dødelighet i noen flokker, forklarer Båtvik.
Fuglehjelpen har hatt lomvier inne til rehabilitering så lenge som elleve måneder før de kunne slippe dem ut. Det skjer helt ytterst i Oslofjorden, slik at veien ut på havet er kortest mulig.
Gir ikke opp
På Operastranda plukker de frivillige fra «Krisehjelp for Lomviene i Oslofjorden» opp flere fugler.
Men aktivistene mater også mange fugler der de blir funnet, uten å ta dem med inn. Ifølge Båtvik og andre eksperter er det best for fuglene.
– Vi kjøper inn mye brisling. De som er friske kan vi mate ute. Sånn at de er mer i sitt element enn inne. Og da går vi rundt og mater langs hele Oslokysten, forteller Cecilie Moen.
Fuglene blir også ringmerket slik at det er mulig å registrere det hvis samme fugl dukker opp igjen et senere år. Men da må lomviene først spise seg sterkere og overleve denne bomturen.
– Vi håper at de blir sterke nok til å komme seg ut av fjorden. At de har vekta og fettlaget de trenger til å klare seg.