Fire har anmeldt Per-Willy Amundsen – politiet oppretter straffesak

– Oslo politidistrikt har mottatt flere anmeldelser etter Per-Willy Amundsens innlegg i sosiale medier 7. og 8. mars. Vi ønsker å avdekke om det har skjedd straffbare forhold, og om utsagnene og kommentarene Amundsen har kommet med er av en slik art at de anses som hatefulle ytringer, ut fra straffelovens paragraf 185, sier politiinspektør Renate Myhre Medby i Oslo politidistrikt til NRK.

Hun opplyser at Amundsen har status som mistenkt, og at han vil bli kalt inn til avhør.

Politiinspektøren sier til NRK at de har mottatt fire anmeldelser mot Per-Willy Amundsen.

– Det er enkeltpersoner som har reagert på utsagnene, som har levert inn anmeldelsene og årsaken er grunngitt i disse i anmeldelsene.

Hun opplyser at politiet under etterforskningen vil måtte vurdere hvilke sammenheng og kontekst utsagnene er blitt sagt i.

– Vi har underrettet Amundsen om at det er opprettet straffesak og at vi ønsker at han skal komme inn til avhør, sier politiinspektøren til NRK.

Per-Willy Amundsen har foreløpig ikke svart på NRKs henvendelser om kommentar.

Drakk alkohol og skrev på Facebook

Det var torsdag kveld og natt til fredag i forrige uke at leder av justiskomiteen på Stortinget, Per-Willy Amundsen fra Fremskrittspartiet, kom med en rekke kontroversielle ytringer på Facebook.

Amundsen, som representerer Troms Frp på Stortinget og som tidligere er justisminister, kom med sterke ytringer om islamister, muslimer og «arabere», samt en raljering mot kvinnedagen.

Han har en forklaring på hvorfor den kontroversielle posten om 8. mars ble postet natt til fredag:

– Det ble for mange whisky, det er det som er sannheten. Nå skal jeg begynne å høre på kona, og legge meg når det blir kvelden, sa Amundsen til Dagbladet på kvinnedagen.

Dette er Amundsens ytringer 7. og 8. mars:

– Politiets jobb å undersøke

Frps partileder Sylvi Listhaug viser til Frps kommunikasjonssjef, Jon Helgheim, for kommentarer.

Han sier til NRK at det er politiets jobb å undersøke saken basert på anmeldelsene som er kommet inn.

– Det forventer vi de gjør en god måte. Utover det har vi ingen kommentar, sier Helgheim.

Også Frps fylkesleder i Troms, Eivind Stene, sier til NRK at han støtter seg til uttalelsene til Helgheim.

– Normaliserer

Leder i Antirasistisk Senter, Hatem Ben Mansour er glad for at politiet ser nærmere på saken.

– Vi mener det er veldig positivt at det etterforskes, og at man får en klarhet i hvor grensen er, sier Mansour, til NRK.

– Hvor viktig er det at man tar denne paragrafen på alvor?

– Jeg mener det er særdeles viktig. Når myndighetspersoner som Amundsen kommer med slike ytringer, så normaliserer det og skaper en større aksept for den type ytringer, og det er en fare for samfunnet vårt. Det er veldig viktig at man har etterforskning som følger opp, sier lederen av Antirasistisk Senter.

Også Amnesty International i Norge er positive til at politiet har startet etterforskning.

– Vi er glad for å se at politiet tar tak i denne saken og oppretter en straffesak mot Per-Willy Amundsen. Det sender et kraftig budskap om at ingen er immune mot ansvar for sine handlinger, spesielt når de sprer hat og diskriminering, skriver organisasjonen i en e-post til NRK.

Dette mener ekspertene:

Anine Kierulf er førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo og spesialrådgiver ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).

Hun ønsker ikke å kommentere saken mot Amundsen.

Kierulf mener hatytrings-paragrafen 185 rammer ytringer som er «kvalifisert krenkende».

– Det skal være relativt grove uttalelser for at de skal rammes av denne paragrafen.

Kierulf sier ytringen må være rettet mot de definerte gruppene, nevnt i paragrafen, for at det skal få strafferettslige følger:

– Det er kvalifisert krenkende ytringer som rammes mot en av disse gruppene.

Hun er klar på at denne paragrafen ikke kan brukes mot hatefulle mot kjønn, eller religiøse undergrupper som islamister.

– Selv om islamister også kan knyttes til religion, kan de også defineres som ideologi, og ideologiske grupper er ikke vernet av denne paragrafen.

– Ytringer retter mot arabere

Marie Vangen er ekspert på straffeprosess ved UIT- Norges arktiske universitet. Hun mener også at terskelen for å bli dømt for hatytringer er svært høy.

Hun er enig med Kierulf at hatparagrafens bestemmelser gjelder de spesifikke gruppene som er nevnt i lovteksten.

I tillegg må ytringene sees i sin konteksts. Er de rettet mot enkeltpersoner, eller er dette politiske ytringer.

Hun mener spesielt ytringene, fremsatt natt til 8. mars, om kvinnedagen, fort kan sees på som en politisk ytring.

– Som vernes av ytringsfriheten.

Samtidig er hun klar på at kanskje kan en av ytringene fremsatt torsdag kveld 7. mars, være rettet mot etniske og religiøse grupper som er blant de definerte gruppene i paragraf 185.

– Enkelte ytringer der som retter seg mot arabere, og dels mot islam, kan defineres blant disse gruppene, sier Vangen, som understreker at også de må leses inn i sin kontekst.

Takknemlig for etterforskning

Stortingsrepresentant for MDG, Une Bastholm, sier ytringene til Amundsen er svært grove og at hun derfor er hun er takknemlig for at politiet har startet etterforskning.

– Og de var ikke grove i språkbruk eller ordvalg, først og fremst, men i meningsinnholdet. Loven skal gjelde likt for alle, også når det gjelder hatefulle ytringer og hatkriminalitet. Det betyr at Per-Willy Amundsen har en rettssikkerhet som alle andre, så det er riktig at det er politiet og en eventuell domstol som tar stilling til om handlingene hans var straffbare og hva som i så fall er riktig straff. At de var politisk og etisk uakseptable er uansett hevet over enhver tvil.

Og hun fortsetter:

– Å fremme hat på grunn av en persons bakgrunn, etnisitet, religion eller seksuell legning er ikke lov, rett og slett. Amundsens er så klart ikke hvem som helst heller. Han har mye makt og mange følgere, så hans uttalelser blir lest av mange, og skaden av hans ytringer er derfor potensielt mye større, sier Bastholm.

Gikk av som komiteleder

Søndag trakk Amundsen seg som leder av justiskomiteen. Partileder Sylvi Listhaug uttalte at det var riktig av Amundsen å gå av, og at handlingene hans skapte mange reaksjoner internt i partiet.

Amundsen sa at avgjørelsen om å gå av som komiteleder ble gjort i dialog med partiledelsen.

Etter avgangen sa Amundsen at han har gjort feil, men ikke brutt noen lov, og at språkbruken hans på Facebook ikke gjenspeiler ham som person.

– Jeg har ikke gjort noe ulovlig, men jeg ser og har stor forståelse for at disse uttalelsene på Facebook har vært en stor belastning for partiet. Det tar jeg på alvor, sa han til NRK.