NVE: – Nær 80 prosent av alle kvikkleireskred er menneskeutløst

– Det vi ser fra de kvikkleireskredene som er gått, er at en stor andel er gått som følge av menneskelig aktivitet. Opp mot cirka 80 prosent, sier regionsjef i NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat), Knut Hoseth til NRK.

3. juni 2020 gikk et 650 meter lang kvikkleireskred på Kråknes utenfor Alta. Ingen mennesker kom til skade, men åtte bygninger ble feid på havet da landsiden løsnet. Mesteparten var hytter og fritidshus.

Nå foreligger rapporten fra NVE om årsaken til skredet. Her konkluderes det med at tiltak i forbindelse med en hyttetomt var en medvirkende årsak.

– Faggruppen har vurdert at årsakene til skredet var lav skråningsstabilitet på grunn av lokale grunnforhold. Dette ble forverret av fyllingsarbeider i forbindelse med hyttebygging i 2015. Den utløsende faktoren vurderes å være stor snøsmelting og dermed økt grunnvannstrykk, sier regionsjef Hoseth i en pressemelding.

Historiske tragedier

I rapporten har NVE sett på flere andre kvikkleireskred i regionen, hvor menneskelig aktivitet har vært medvirkende:

• Natt til 8. mai 1959, ble bygda Sokkelvik i Nordreisa rammet av et dødelig kvikkleireskred. Fire barn og fem voksne omkom. Pågående veiarbeid, kombinert med mye nedbør var ifølge NVE årsaken til skredet.
• I 1975 rammet tragedien Store Lerresfjord i Altafjorden. Et kvikkleireskred rev fiskebruket på havet og tre mennesker omkom. Pågående veianlegg, nedfelling av peler, sprengningsarbeid og mye nedbør dagene før raset beskrives som årsakene til skredet.
• Graving i forbindelse med veibygging anslås og som årsak til et kvikkleireskred i Sørkjosen i Troms i 2015.
• I romjula gikk et stort kvikkleireskred på Gjerdrum på Østlandet. Ti mennesker omkom. Her jobber man fortsatt med å finne årsaken til tragedien.

Entreprenør har ansvar

I den aktuelle saken fra Kråknes bestilte en hytteeier i 2015, uten tillatelse fra kommunen, 80 lastebillass med stein og grus. Dette ble brukt til utfylling av tomta. Fem år senere kom konsekvensene.

– Jeg håper både entreprenører og utbyggere tenker seg om. Det som kan virke som en uskyldig utfylling, kan få alvorlige konsekvenser, og det tror jeg ingen ønsker å bidra til, sier Trond Inge Heitmann, leder for oppmåling og byggesaker i Alta kommune.

– Skal entreprenører/lastebileiere som hyres inn av private, forsikre seg om at tiltaket er lovlig?

– Hvis du engasjerer en godkjent entreprenør, så skal de forsikre seg om det, sier Heitmann.

– Vil den som har kjørt ut massene i den aktuelle saken på Kråknes bli ettergått i sømmene?

– Vi har ikke rukket å sette oss helt inn i detaljene. Vi må sjekke nærmere hva som er gjort og hvem som er ansvarlig for dette, før vi vet hva vi skal gjøre videre, sier Heitmann.

Til NRK sier hytteeieren at vedkommende ikke var klar over at dette var søknadspliktig. Under gravearbeidet på tomta fikk vedkommende heller ikke noe inntrykk av at hytta stod på kvikkleire.

Håper på respekt for reglene

Mange områder i Norge er fortsatt ikke kartlagt med tanke på kvikkleire. Før raset var heller ikke Kråknes merket av på NVEs kart over kvikkleireområder.

Likevel mener Heitmann at Alta kommune ville ha avdekket de ustabile grunnforholdene, dersom de hadde fått en søknad fra hytteeieren.

– Tiltak av en viss størrelse er søknadspliktige, og da utløses det automatisk krav om at grunnforholdene skal kartlegges.

Heitmann sier at flere tar seg til rette uten å ha bedt om lov, og at i noen tilfeller får aldri kommunen vite hva som har skjedd. Han håper flere får respekt for regelverket og skjønner at det er der for en grunn.

– Kommunen får ofte får kritikk for å være for strenge i utbyggingssaker. Men jeg håper at vi i fremtiden får større forståelse for at vi stiller disse kravene, sier han.

• NVE: Snøsmelting og 80 lastebillass med stein utløste kvikkleireskred