NVE: Snøsmelting og 80 lastebillass med stein utløste kvikkleireskred

Det dramatiske leirskredet på Kråknes utenfor Alta på ettermiddagen onsdag 3. juni i fjor skjedde etter dager med intens snøsmelting i Finnmark.

Samtidig mener ekspertene i Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) at en hyttebygging fem år tidligere var med på å utløse skredet.

Dette kommer fram i rapporten til NVE.

80 lass med stein

Etter at eierne av ei hytte i 2015 fikk tillatelse til å reise et tilbygg på 33 kvadratmeter, ble 80 lastebillass med stein fylt opp på tomta.

– Det er en utbygging som har bidratt til å redusere stabiliteten i området så mye at skredet kunne gå når påkjenning fra snøsmelting og vann ble stort nok, sier Knut Aune Hoseth, regionsjef i NVE.

Leirskredet på Kråknes, et par mil vest for Alta, var på 900.000 kubikkmeter. Heldigvis gikk ingen liv tapt. Åtte bygninger ble skylt ut i Altafjorden.

Kråknes er utenfor de markerte fareområdene i NVEs kart over kvikkleireområder.

Hytteeieren har fylt stein på tomten uten å søke om tillatelse, noe kommunen mener skulle vært gjort.

Til NRK sier hytteeieren at de ikke var klar over at dette var søknadspliktig. Under gravearbeidet på tomten fikk de heller ikke noe inntrykk av at hytten sto på kvikkleire.

Var ikke kjent med utfyllingen

Hoseth i NVE sier at man har hatt lignende påkjenninger på dette området tidligere, men etter utbyggingen i 2015 ble stabiliteten betydelig forverret.

– Det konkluderes med at denne utfyllingen har redusert stabiliteten så mye at skredet gikk, sier Hoseth.

Hytteeierne hadde søkt kommunen om tillatelse til å utvide hytten sin og til å etablere et avløpssystem.

Men å tilføre mellom 1000 og 1200 kubikkmeter med stein var altså ikke en del av søknaden.

– Vi ble ikke gjort kjent med dette før etter at raset hadde gått, sier Trond Inge Heitmann, som er leder for oppmåling og byggesak i Alta kommune.

Heitmann legger til at dette er et stort tiltak, og et tiltak utbyggerne i utgangspunktet ikke ville fått godkjent om de søkte.

I godkjenningspapirene NRK har fått innsyn i, kommer det frem at kommunen selv sier de kan gjennomføre tilsyn, men at det ikke ble gjort i denne saken.

– Det er ikke normalt å gjennomføre tilsyn på mindre saker. Det har vi ikke ressurser til, sier Heitmann. Han understreker at byggesaken i utgangspunktet dreide seg om et lite tilbygg.

Om kommunen hadde blitt klar over at det var fylt opp steinmasser på et kvikkleireområde, ville de grepet inn, ifølge Heitmann.

Han mener at Alta kommune har alt på det tørre.

– Jeg kan ikke se at vi har noe ansvar utover den faktiske søknaden vi har fått.

– Ikke kjennskap til sprekk

Fem dager før det store skredet varslet en annen hytteeier kommunen og NVE om sprekker i terrenget, uten at alarmklokkene ringte.

NVE har konkluderte med at disse sprekkene ikke hadde noe med skredet å gjøre.

Også kvelden før skredet gikk, ble det observert en stor sprekk på mellom 30 og 40 meter i veien, men da ble verken NVE eller Alta kommunen varslet.

– Det er opplysninger vi har fanget opp i ettertid, sier Hoseth.

NVE har også vurdert andre faktorer som kan ha spilt en rolle i at kvikkleireskredet ble utløst, men dette hadde ingen innvirkning, mener de. Det gjaldt seismisk aktivitet, vibrasjoner fra trafikk eller anleggsvirksomhet, erosjon, undersjøiske skred og feil på vann- og avløpssystemet i området.

Vurderer ansvar

Alta kommune vurderer hvordan de skal reagere på at tonnevis med stein er fylt opp på en tomt, uten kommunens tillatelse.

– Vi ser at utfyllingen kan være en medvirkende årsak til raset som har gått. Så vi må gå igjennom dette og vurdere hva vi skal gjøre fremover, sier Heitmann.

Selv sier hytteeierne at de ikke på noen måte kan se at de skal bli stilt ansvarlig for kvikkleireraset hvor åtte bygninger forsvant ut på fjorden, deriblant deres egen hytte.

– Jeg ønsker bare å bli fortest mulig ferdig med dette, sier en av de andre hytteeierne til NRK.