Frykter kvikkleire – reiser hjemmefra når det bygges på nabotomta

Etter skredkatastrofen i Gjerdrum skal kunnskapen om kvikkleire styrkes. Det er kunnskap som er etterlengtet i store deler av landet.

– Jeg er litt engstelig. Det er ikke noe koselig å bo her, sier Steinar Rapp. Fra balkongen sin i fjerde etasje har han utsikt til byggingen av et nytt kjøpesenter.

Store deler av Alta ligger på kvikkleire, og i juni i fjor gikk det et stort skred. Til alt hell ble ingen personer skadet.

Det er en drøy mil i luftlinje fra skredet på Kråkneset til Alta sentrum. Men vissheten om grunnforholdene i kommunen spøker i bakhodet:

– Det var såpass ubehagelig at jeg har reist sørover og vært på Østlandet i tre uker, sier Rapp.

Flere ganger om dagen rister det i bygningen han bor i. Nå er det mindre voldsomt, men Rapp har fortsatt en uggen følelse.

– Jeg har inntrykk av at huset står og flyter oppå her. Det er like nifst som det var før.

Tror på ekspertene

Alta kommune har lite kompetanse på kvikkleire, medgir virksomhetsleder Trond Inge Heitmann.

– Vi kan kanskje gjøre vurderinger av bitte små prosjekter, sier Heitmann. Han nevner tilbygg på hus og mindre uthus som eksempler.

– Når det er større prosjekter, så er det fagfolk som må inn, og da er det en rapport som skal ligge til grunn.

Tomta til kjøpesenteret er et slikt tilfelle. Det var mistanke om kvikkleire på selve tomta, men geoteknikere har undersøkt nærmere og funnet ut at det ikke var tilfelle.

I Gjerdrum ble det påvist at erosjonen i en bekk var hovedårsaken til skredet.

Noe lignende kan i prinsippet skje i Alta, ifølge geoteknikere:

De slår fast at erosjonsforholdene i skråningen nedenfor kjøpesenteret må utbedres hvis ikke stabiliteten skal bli dårligere over tid.

Dyre undersøkelser

Etter skredet i Gjerdrum blir det nå satset mye på å samle kunnskap om kvikkleire og skredfare. Utvalget som leverte sin rapport onsdag, fortsetter med arbeidet.

– I løpet av de neste månedene skal utvalget jobbe videre og vurdere tiltak for å styrke forebyggingen av skredulykker i hele landet, sa olje- og energiminister Tina Bru på pressekonferansen,

Utvalget har frist til 31. januar neste år med den siste rapporten.

For store prosjekter som kjøpesenteret i Alta er grunnundersøkelsene en pølse i slaktetida, ifølge Heitmann, men for privatpersoner kan det merkes godt på budsjettet.

– For et mindre tiltak kan det fort koste 100.000 kroner.

Skredet på Kråkneset i fjor ble utløst av kraftig snøsmelting, etter at 80 lastebillass med stein på en hyttetomt hadde gjort grunnen mindre stabil. Hytteeieren som bygde på Kråkneset, hadde verken undersøkt grunnen eller søkt om tillatelse.

Steinar Rapp prøver å slå seg til ro med at det derimot er gjort grundig arbeid før byggingen av kjøpesenteret i sentrum.

– Jeg må bare stole på det folk sier. Men jeg ligger på farta til å reise bort igjen. Det er ikke noe trivelig å være her, sier Steinar Rapp.