60 år siden skredtragedien i Sokkelvik: – Et av de største og mest dramatiske i moderne tid

For 60 år siden, natt til 8. mai 1959, ble bygda Sokkelvik i Nordreisa så godt som utslettet.

Et leirskred utløst på sjøbunnen, som forplantet seg inn på land, tok med seg størstedelen av bebyggelsen i den lille grenda i Nord-Troms.

17 mennesker ble tatt av skredet. Fire barn og fem voksne omkom. Alle var i familie med hverandre.

Tre hus var alt som var igjen i bygda da det var over.

– Det er et av de største leirskredene som har tatt liv i moderne tid. Det var en hel grend som ble utradert i Sokkelvika. Det er en utrolig dramatisk og skremmende hendelse når alt går på sjøen.

Slik beskriver geotekniker Stein-Are Strand hos Norges vassdrags- og energidirektorat hendelsen i 1959.

Likevel tok det 56 år før fagfolkene fikk på plass en teori om hva som egentlig hadde skjedd.

Så gikk skredet i Sørkjosen

«Nøkkelen» til tragedien i Sokkelvik ble et nytt skred litt lenger inn i fjorden for bare kort tid tilbake, i 2015.

Statens vegvesen hold på å bygge en ny vei gjennom Sørkjosfjellet da skredet igjen gikk.

– Jorda tåler en viss belastning. Legger du en fylling oppå leiregrunn så forverrer du stabiliteten, og denne leira hadde blitt kvikk. Legger du på nok, om så bare litt etter litt, så vil et skred gå en eller annen gang. Det var det man hadde gjort i Sørkjosen, sier Strand.

Grunnen hadde nådd bristepunktet. Da det i tillegg kom noen kraftige regnskyll var skredet igjen et faktum.

En molo, en kai, en brygge og store masser raste på havet. Tre hus og tre personer ble evakuert, men denne gangen ble ingen personer tatt. E6 ble sperret i flere dager og det store raset delte dermed Nord-Norge i to.

– Man begynte så å se på hva som hadde skjedd i Sørkjosen, og tenkte at Sokkelvik lå like uti fjorden. Man så på Sokkelvik med nye øyne. Nedbørsdata fra den gangen viste at skredet også i Sokkelvik ble utløst under en periode med mye nedbør, sier Strand.

Nå håper de kunnskapen om hva som utløste skredene blir brukt for å unngå at nye skred går og fører til tap av liv.

Dette utløser vanligvis et større leireskred

De to skredene hadde, i tillegg til å ligge i samme geografiske område, nemlig såkalt menneskelig aktivitet til felles.

Folk hadde utført arbeid i eller rundt området i forkant.

– I Sokkelvik skal det også ha vært en vegutbygging. Når det kommer til skred i strandsonen, slik Sokkelvik også var, ser man veldig ofte at de har med menneskelig aktivitet å gjøre, sier Strand.

I Sørkjosen hadde geotekniske grunnundersøkelser vært gjort i forkant av utbyggingen, forteller geoteknikeren. Stabiliteten i grunnen i området hadde riktig nok vært vurdert som god nok. Prosjektsjefen i Statens vegvesen sa de på forhånd visste at området var krevende.

I Granskingskommisjonens rapport kom det likevel frem at arbeidet med fyllingen, som skulle være fundament for et nytt vegkryss, var den bakenforliggende årsaken til at skredet hadde gått også der.

I Sokkelvik, da skredet gikk der for 60 år siden, visste man langt mindre om hva som kan utløse et skred. Derfor er det ikke sannsynlig at det ble gjort noen grundige undersøkelser i forkant.

– Tidligere har dette vært normen, og det er langt fra i alle tilfellene at det blir gjort i dag heller. I dag skal man imidlertid vite bedre. Vi har kunnskapen og metodene til å unngå slike skred, men de må brukes, sier geoteknikerStein-Are Strand, og legger til:

– Der det har gått skred de siste årene har man i flere tilfeller utrulig nok unngått tap av menneskeliv, men så kan man jo si at det er mer flaks enn noe annet.

... Og slik vet du at du bygger på trygg grunn

Den typen skred som gjorde at nærmest hele bygda Sokkelvik ble utslettet går vanligvis i leire.

– Ofte er kvikkleira i lommer nede i bakken. Tar man hull på den lommen renner kvikkleiren ut, og da renner skredet ut til lommen er tømt. Du får ikke stoppet det, og det stopper bare mot fjell eller andre masser som ikke er kvikke, sier Sletten.

Den leira er dannet i saltvann og har kommet på land når havet har trukket seg tilbake etter siste istid, forteller Kari Sletten hos Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Partiklene i leira er formet som tynne flak eller staver, og i saltvannsleire står de mot hverandre omtrent som kortene i et korthus. Det er saltet som binder «kortene » sammen.

– Men når saltet vaskes ut av grunnvannet blir leira mye mer ustabil og det vi kaller kvikkleire. Da kan det gå store skred, forklarer Sletten.

Eller sagt med andre ord: kortene raser sammen. Kvikkleireskred kan derfor aldri gå i områder som ikke tidligere har vært under havoverflaten.

Har enda ikke kartlagt hele landet

Siden 1980 har staten kartlagt kvikkleire, og store arealer både i Nord-Norge, langs hele kysten nedover til Vestlandet og store områder i Trøndelag og på Østlandet er undersøkt.

Kartleggingen startet, slik kartlegginger ofte gjør, etter en stor ulykke. Det var Rissaraset i 1978 som ble den utløsende faktoren for at myndighetene bestemte seg for å finne ut hvor det er farlig kvikkleire i Norge.

Kartene over de utsatte områdene ligger tilgjengelig på nett dersom man har behov for å undersøke selv, men flere tiår etter at kartleggingen startet er fortsatt ikke alle områder undersøkt.

Det kan ofte være kvikkleire også utenfor de kartlagte områdene, og særlig kan det være vanskelig å kartlegge kvikkleireområder i strandsonen.

Er man i tvil bør man derfor få grunnforholdene undersøkt på et skikkelig vis, sier Sletten.

– Det går helt fint an å bygge på kvikkleire hvis man vet om at den er der. Store vegprosjekter går også på kvikkleire. Hvis man vet hva man gjør går det helt fint, og derfor er en kartlegging ekstremt viktig, sier Sletten.

Sårene i terrenget i Sokkelvik har aldri grodd helt og er ennå godt synlige. Den 30. mai vil Nordreisa kommune holde en åpen markering ved minnebautaen som er reist i Sokkelvik. Her tok kvikkleira flest liv