Hopp til innhold

Norsk klima perfekt for solenergi – likevel henger vi etter

Det kalde norske klimaet gir bedre og mer effektive solcelleanlegg enn lenger sør i Europa. Nå vil forskere at Norge skal bli blant de beste i klassen på solkraft.

ASKO

forskere på solenergi mener Norge bør bli bedre å å utnytte denne energikilden. Her fra det største solcelleanlegget som er bygget i Norge, ASKO Vestby.

Foto: Kristin Svorte

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Om få år vil solkraft bli den største kraftproduserende teknologien i verden, men foreløpig ligger Norge langt etter på dette området.

– Den generelle oppfatningen er at det må være varmt og masse sol, for at solcellene i et solkraftanlegg skal fungere. Men varme er ikke noen fordel, sier forsker Ane Martinsen.

Martinsen er fra Vadsø i Finnmark, men tar nå en doktorgrad på solcelleteknologi ved University of Kent utenfor London. Hun ønsker at solkraft skal bli en viktigere del av norsk energiproduksjonen.

Lav temperatur gjør at solcellene blir mer effektive. Derfor er det norske klimaet bra, sier Martinsen.

Hun får støtte av Gaute Otnes ved Institutt for energiteknikk.

– Forskningen vår tyder også på at solcellene taper seg mindre over tid, når temperaturen er lavere. I tillegg har vi refleksjon fra snø som kan gi god kraftproduksjon på seinvinteren.

Ane Martinsen fra Vadsø, forsker på framtidas solceller ved University of Kent

Ane Martinsen fra Vadsø forsker på framtidas solceller ved University of Kent utenfor London.

Foto: Sidsel Vik / NRK

Ligger langt etter andre land

Våre nordiske naboer har et helt annet forhold til solenergi. Sverige har installert nesten seks ganger så mange solanlegg, mens i Danmark er det nesten ti ganger så mange.

Gaute Otnes sier han synes det er synd at solkrafta blir oversett, fordi det vil være en god mulighet til skaffe oss grønn kraft produsert i nærområdene.

Gaute Otnes

Gaute Otnes ved Institutt for energiteknikk, ønsker at norske beslutningstagere skal bli mer opptatt av solkraft.

Foto: privat

Jeg tror hovedgrunnen til at vi henger etter, er at vi allerede har mye grønn energi, og at vi derfor har mindre hastverk med å bygge ut mer fornybar energi sammenlignet med mange andre land, sier Otnes.

Han tror også at det handler om mangel på kunnskap. Og ønsker seg derfor et større engasjement fra politikerne.

– For å nå klimamålene våre må vi elektrifisere, og når hele privatbilparken vår etter hvert skal elektrifiseres kan man løse dette ved å bygge ut solkraft, sier Gaute Otnes.

El-bil til lading

Solenergi kan bli viktig når den private bilparken vår etter hvert elektrifiseres.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

Solceller i husmaling

Tekniske miljø verden rundt, også i Norge, jobber med å gjøre solcellene mer effektive, billigere og mer anvendelige.

Ane Martinsen er en av dem som forsker på helt nye materialer som skal gjøre produksjonen enklere. Hun tror framtidas solceller vil komme i helt nye former.

– Det skjer mye spennende innenfor solkraft. Nå forskes det på å ha det som bygningsmateriale eller i husmalingen. Man kan også tenke seg at solcellene er gjennomsiktige, og er en del av vinduene.

Gaute Otnes har også sansen for å kombinerer flere energiløsninger for å nå klimamålene i Parisavtalen.

– Å bygge solkraftverk som flyter på vannet, som gjør at man kan utnytte for eksempel vannkraftsreservoar og drikkevannsreservoar.

Sol i mørketida?

Selv om det er gode forhold for solenergi i Norge, også i nord, er mørketida en utfordring.

Det er derfor urealistisk å basere seg kun på sol, mener Gaute Otnes.

– Men sol i samspill med vind og vann kan være en god miks – også i Finnmark, sier han optimistisk.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark