– Det er vi som er nærmest den sikkerhetspolitiske virkeligheten. Jo lenger nord vi kommer, desto tettere kommer vi på usikkerheten som bygger seg opp, sier Aina Borch (Ap), ordfører i Porsanger kommune.
Den siste tiden har vi sett flere eksempler på den spente militære situasjonen i nord. Amerikanske og britiske styrker har gjennomført flere operasjoner utenfor Norskekysten. Noe russerne har reagert på, både med ord og handling.
Om en måned skal Stortinget vedta en ny langtidsplan for Forsvaret. I den forbindelse har politikere fra Nord-Norge for første gang gått sammen om et felles dokument, der de presenterer sine krav til den militære satsingen i Norge.
– Mye av det vi etterspør ligger allerede i forslaget til ny langtidsplan. Men det kommer for sent. Sikkerhetssituasjonen er nå. Vi kan ikke vente lenger, sier ordfører i Bardu, Toralf Heimdal (Sp).
Mener Norge må blir selvstendig
– Vi er ute etter å få en best mulig nasjonal forsvarsevne, sier Bjørn Inge Mo, fylkesrådsleder i Troms og Finnmark fylkeskommune.
– Først og fremst krever vi at den nasjonale forsvarsevnen må styrkes, slik at vi selv kan ta større ansvar for eget forsvar.
Nato har uttrykt at de er bekymret for kapasiteten til det norske forsvaret.
Forsvarssjefen i Norge, Haakon Bruun-Hanssen, har tidligere anbefalt en markant økning i satsing på Forsvaret. Blant annet mener han at Norge må trappe ekstra opp i nord, der den sikkerhetspolitiske situasjonen tilspisser seg.
Bruun-Hansen har blant annet presentert en liste over fire alternativer til hvordan Forsvaret bør se ut i fremtiden.
I forslaget til ny langtidsplan for Forsvaret foreslår regjeringen å investere mindre enn det forsvarssjefen anbefaler.
Politikerne i Nord-Norge mener en økt satsing på Forsvaret har flere fordeler: Det vil gjøre Norge rustet til å kunne ta vare på seg selv. I tillegg mener de et mer solid forsvar vil bidra til økt stabilitet i nordområdene.
– Vi søker et bedre forhold til våre naboer i øst. Vi mener det vil styrke stabiliteten og forutsigbarheten dersom vi styrker vårt eget forsvar, og slipper å lene oss for mye på våre allierte, sier Aina Borch i Porsanger kommune.
Vil avslutte helikopterdebatten
De siste årene har helikopterberedskapen i Norge vært en mye diskutert sak. Ved å flytte store deler av helikopterflåten sørover, mener mange at Nord-Norge blir stående svært sårbare igjen.
Politikerne i Nord-Norge er tydelige på at debatten om militære helikopter i nord må avsluttes. De mener militære helikopter må være på plass før 2025, både på Bardufoss, i Kirkenes og i Lakselv.
I tillegg mener de at forsvarsevnen langs kysten må utredes og vurderes.
– Før hadde vi et kystforsvar. Det kan vi ikke si at vi har i dag, sier ordførere i Harstad kommune, Kari-Anne Opsal (Ap).
Hun mener forslaget til ny langtidsplan ikke har fokus på kystforsvaret, og at det er nødvendig med en ny utredning av kystforsvaret.
– Da mener vi først og fremst at vi må vurdere Forsvarets samlede evne til å forsvare kysten. Vi må se på hva vi har og hva vi har behov for, forklarer Opsal.
Enig med politikerne
Pål Nygaard, hovedtillitsvalgt for Hæren i Norges offisers- og spesialistforbund (NOF), håper dokumentet fra politikerne i Nord-Norge blir tatt seriøst.
De har også kommet med innspill til forslaget til ny langtidsplan. På lik linje med politikerne i Nord-Norge, krever NOF blant annet økte investeringer, og at ting skal skje fortere enn det som er foreslått.
– Dette gjelder en nasjonal sak, og det ligger noen avgjørende krav i dette dokumentet, sier Nygaard.
Han peker blant annet på viktigheten med å styrke Hæren.
– Hvis vi ikke tar tak og styrker landmakten, kan vi like gjerne avvikle Hæren. Vi har hatt et etterslep på 16 milliarder kroner bare på materielle investeringer på eksisterende struktur Hæren. I tillegg må vi bygge opp. Det kommer til å koste penger, og de pengene må på bordet fort.