– Norge må følge nøye med på det som skjer i Arktis

Siden 1. mai har amerikanske og britiske styrker trent utenfor Norskekysten. Forskere kaller det et tydelig strategisk spill, som Norge må følge godt med på.

Amerikanske krigsskip

PÅ VEI: Amerikanerne har styrket Nord-Atlanterflåten sin. Et tegn på at Arktis er et viktig område for dem, mener Svein Vigeland Rottem. Her seiler destroyeren USS «Donald Cook» bort fra en amerikansk supplybåt på vei mot Norskehavet.

Foto: US Navy

– Dette handler om politiske spenninger globalt. Jeg tror amerikanerne ønsker å vise at de også kan operere i Arktis, sier forsker ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI), Svein Vigeland Rottem.

For noen dager siden gjennomførte det amerikanske og det britiske sjøforsvaret en øvelse i Norskehavet. Kort tid etter dro store deler av flåten dro videre nordover til Barentshavet. Der utfører de en såkalt Freedom of navigation-operasjon.

Ifølge Karsten Friis, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), kan det være to motiv bak en slik operasjon.

– Det kan enten være for å markere at det aktuelle området er internasjonalt farvann, og at man både kan og vil seile der. Det kan også bli gjort i områder der det er uenigheter om hvilken havrett som gjelder i området, sier Friis.

Laster Twitter-innhold

På sine nettsider forklarer både det amerikanske og det britiske sjøforsvaret tilstedeværelsen med behov for å trene i de krevende forholdene i Arktis.

Dette skjer kun dager etter at det russiske sjøforsvaret var aktive i Barentshavet.

Både Friis og Rottem mener operasjonen skal signalisere tilstedeværelse.

– Det har nok dels med den økte spenningen å gjøre, og dels med at den russiske aktiviteten i området har økt. Det kan være en motmarkering for å vise at dette farvannet tilhører like mye Nato som Russland. Skulle de for eksempel seile videre mot nord-østpassasjen og stredene ved Novaja Semlja, vil nok russerne reagere mer enn nå, sier Karsten Friis.

Karsten Friis

MILITÆR FLEKSIBILITET: Seniorforsker ved NUPI, Karsten Friis, mener amerikanernes tilstedeværelse i Arktis viser militær fleksibilitet.

Foto: NUPI

– Den russiske nordflåten ligger her. Det er den viktigste strategiske basen for russerne, blant annet fordi det er den eneste isfrie havnen ut i Atlanterhavet fra Russland. Det er her de har de strategiske ubåtene sine. Da er det viktig for andre parter å vise at også de kan operere i området, at de følger med, og at de har makt som kan brukes, sier Svein Vigeland Rottem.

Rottem understreker at operasjonen neppe handler om uenighet rundt ressurser eller grenser i Arktis, blant annet fordi Russland ble varslet om øvelsene på forhånd.

Britiske soldater

PÅ PLASS: Britiske soldater om bord på skipet HMS «Kent» i Norskehavet 1. mai.

Foto: Dan Rosenbaum / The Royal Navy

– Norge må følge med

Norske styrker er ikke involvert i operasjonene som foregår i Arktis. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen uttalte mandag at de gjerne skulle deltatt, men måtte prioritere annerledes.

– Det bør ikke være overraskende at de to nærmeste allierte operere sammen i Arktis. Jeg tror ikke vi skal tolke det til at Norge blir satt til side av amerikanerne, sier Svein Vigeland Rottem.

Svein Vigeland Rottem

FORVENTER SVAR FRA RUSSLAND: Forsker ved FNI, Svein Vigeland Rottem, forventer et svar fra Russland, enten retorisk eller i form av tilstedeværelse.

Foto: Fridtjof Nansens Institutt

Men han mener likevel det er veldig viktig at Norge følger nøye med på det som skjer utenfor kysten vår.

– Det er ikke av vår interesse å se en økt spenning rett utenfor dørterskelen vår, sier han.

Regjeringen jobber for tiden med en ny Nordområdemelding, som skal legges frem til høsten.

Rottem mener den blir svært viktig.

– Meldingen må ha en sikkerhetspolitisk dimensjon som sier noe om hvordan Norge skal håndtere spennet mellom avskrekking og beroligelse i våre nærområder. Her blir det viktig med kloke vurderinger, sier han.

Det russiske forsvaret skriver på sine nettsider at de overvåker aktiviteten i Barentshavet.

Den russiske ambassaden kommenterer operasjonene i Arktis slik:

– Det er ganske åpenbart at økning av slik militær aktivitet av en rekke NATO-land i Arktis ikke bidrar til opprettholdelse av felles sikkerhet, stabilitet og forutsigbarhet i regionen. Under forholdene av Washingtons kurs for å demontere siste elementer av våpenkontrollsystem trenger man helt andre skritt – å starte faglige forhandlinger, gjenopprette gjensidig tillit og fullverdige kontakter mellom de militære.

Britisk forsvarspersonell

SAMARBEID: Forsvarspersonell om bord på den britiske fregatten HMS «Kent» jobber tett med den amerikanske supplybåten «T-AOE 6».

Foto: Dan Rosenbaum / Royal Navy